{"id":171489,"date":"2026-02-24T02:04:21","date_gmt":"2026-02-24T02:04:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/171489\/"},"modified":"2026-02-24T02:04:21","modified_gmt":"2026-02-24T02:04:21","slug":"marias-flukt-fra-geriljaen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/171489\/","title":{"rendered":"\u00abMarias\u00bb flukt fra geriljaen"},"content":{"rendered":"

C\u00daCUTA, COLOMBIA (DAGBLADET):<\/p>\n

I et enkelt mursteinshus i enden av en jordvei, snakker \u00abLuisa\u00bb (43) om dagen da hun risikerte alt.<\/p>\n

– Jeg tok farvel med familien, og sa at jeg ikke visste om jeg kom levende tilbake. S\u00e5 dro jeg for \u00e5 hente datteren min.<\/p>\n

Hos geriljaen Frente 33 (\u00abFront 33\u00bb) fant hun datteren.<\/p>\n

– De sa at det ikke var et turiststed, og at jeg ikke kunne ta henne med meg.<\/p>\n

Der og da virket alt h\u00e5pl\u00f8st, men Luisa ville ikke gi opp.<\/p>\n

Narko-beskyldninger\t<\/p>\n

Tre m\u00e5neder seinere er datteren \u00abMaria\u00bb (19) tilbake hos familien, i et hus av ubehandlet murstein i utkanten av grensebyen C\u00facuta.\u00a0<\/p>\n

Som rundt 100\u202f000 andre har de flyktet fra krigen i Catatumbo, som fortsatt p\u00e5g\u00e5r noen f\u00e5 timers kj\u00f8ring lenger nord.<\/p>\n

Denne narko- og krigsherjede regionen kom i s\u00f8kelyset da USAs president Donald Trump i januar beskyldte Colombias president Gustavo Petro for narkohandel.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ETT \u00c5RS KRIG: Den nasjonale frigj\u00f8ringsh\u00e6ren (ELN) er ei av de to geriljagruppene som i et \u00e5r har ligget i krig med hverandre i Catatumbo-regionen i Colombia. Foto: NTB\/Stringer\/AFP\n <\/p>\n

Like f\u00f8r hadde USA bortf\u00f8rt nabolandet Venezuelas president, etter liknende anklager fra USA.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5 er mange bekymret for hva Trump vil gj\u00f8re, men Maria har annet \u00e5 tenke p\u00e5. Fra d\u00f8r\u00e5pningen siver dagslyset inn, og r\u00f8per at hun er gravid.<\/p>\n

Det oppdaget hun f\u00f8rst etter flukten.<\/p>\n

Krig og kj\u00e6rlighet\t<\/p>\n

Da vi kom hit virket Maria litt forsagt, men n\u00e5 forteller hun, fort og uten stans, om livet i geriljaen. Om dager uten mat, om trefninger, og om kj\u00e6resten som fikk henne med dit.<\/p>\n

– I fjellene behandles alle likt, mann eller kvinne. Selv de som er gravide, m\u00e5 b\u00e6re tungt, og de m\u00e5 g\u00e5 like mye. Vi var sultne og gikk og gikk i v\u00e5te kl\u00e6r, og n\u00e5r vi kom fram var vi utslitte.<\/p>\n

Da Dagbladet sp\u00f8r om hun deltok i kamper, bekrefter hun det.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n S\u00c5RBARE: Fattigdommen gj\u00f8r innbyggere i Catatumbo-regionen s\u00e5rbare for press fra v\u00e6pnede grupper om \u00e5 slutte seg til dem. Her er \u00abMaria\u00bb i familiens midlertidige hjem i utkanten av C\u00facuta. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

– Da var jeg veldig nerv\u00f8s, for jeg hadde aldri v\u00e6rt med p\u00e5 noe s\u00e5nt, sier hun og forteller at hun hadde kj\u00e6resten sin ved siden av seg.<\/p>\n

– Jeg takker Gud for at vi kom fra de trefningene vi hadde i live.\u00a0<\/p>\n

Det Maria forteller er et klassisk drama om geriljakrig og kj\u00e6rlighet, men selv om hun ikke nevner det, er noe annet like p\u00e5trengende.<\/p>\n

Fattigdommen.<\/p>\n

Kokain-r\u00e5varen\t<\/p>\n

Vi ser den overalt \u2013 i et provisorisk hus, i et slitent blikk, i et sprukkent gulv hvor unger i fillete kl\u00e6r l\u00f8per rundt. Det gjorde vi ogs\u00e5 da vi var i Catatumbo, p\u00e5 g\u00e5rden til koka-bonden \u00abAlfredo\u00bb.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GRAVID: Da hun var hjemme etter flukten fra geriljaen, oppdaget \u00abMaria\u00bb (19) at hun var gravid. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

– Hvis de f\u00e5r meg til \u00e5 rykke opp plantene, og jeg ikke f\u00e5r andre inntekter, da d\u00f8r vi av sult, sa \u00abAlfredo\u00bb da han viste oss plantasjen sin.<\/p>\n

Uten fattigdommen ville ikke v\u00e6pnede grupper like lett ha kunnet lokke til seg ungdom. B\u00f8ndene ville hatt r\u00e5d til \u00e5 dyrke noe annet enn koka, som gir r\u00e5varen til kokain.<\/p>\n

Da ville kanskje ikke en krig ha brutt ut i januar i fjor, mellom Frente\u202f33 og den rivaliserende geriljaen Den nasjonale frigj\u00f8ringsh\u00e6ren (ELN).<\/p>\n

I hvert fall sier mange som Dagbladet snakket med i Catatumbo at krigen startet med striden om ei smuglerrute for kokain.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n L\u00d8NNSOMT: I Catatumbo, p\u00e5 grensa til Venezuela, viser bonden \u00abAlfredo\u00bb Dagbladet ei kokaplante, og forteller at ingen vekster er mer l\u00f8nnsomme. Foto: John Terje Pedersen\n <\/p>\n

H\u00f8ye d\u00f8dstall\t<\/p>\n

Til n\u00e5 er over 100 drept, if\u00f8lge FN, men tallet kan v\u00e6re mye h\u00f8yere.<\/p>\n

Carmen Garc\u00eda (41) i M\u00f8dre fra Catatumbo, et nettverk av 800 kvinner som pr\u00f8ver \u00e5 hindre at unge havner i geriljagruppene, sier at bare i Tib\u00fa hvor hun bor og jobber, ble 180 personer drept i fjor.\u00a0<\/p>\n

Da er ikke falne i kampene med, men bare folk som er drept fordi de for eksempel har slekt eller venner i den rivaliserende geriljaen.<\/p>\n

– P\u00e5 bare 20 dager i Tib\u00fa drepte de 16 ungdommer under 17 \u00e5r, sier Carmen Garc\u00eda til Dagbladet.<\/p>\n

Det er Garc\u00eda som har tatt oss med til Maria og familien hennes. Selv har hun mange ganger v\u00e6rt tett p\u00e5 volden.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KVINNENETTVERK: Carmen Garc\u00eda leder M\u00f8dre fra Catatumbo, et nettverk med over 800 kvinner som arbeider for \u00e5 f\u00e5 barn og ungdom ut av geriljagruppene. Foto: John Terje Pedersen\n <\/p>\n

Har hjulpet 250\t<\/p>\n

I 2008 mistet hun ektemannen i det hun kaller en \u00abfalsk positiv\u00bb. Det er benevnelsen p\u00e5 saker hvor h\u00e6ren sier at drepte sivile var geriljamedlemmer.<\/p>\n

I 2016 mistet hun en bror, og i 2024 en lillebror som hun fra barnsbein av hadde hatt ansvaret for, og som sto henne s\u00e5 n\u00e6r at hun regnet ham som sin egen s\u00f8nn.<\/p>\n

P\u00e5 de seks \u00e5rene siden hun grunnla M\u00f8dre fra Catatumbo, oppgir foreningen \u00e5 ha hjulpet 250 unge ut av geriljaene – blant dem Maria. Det de har felles, er at m\u00f8drene deres har bedt M\u00f8dre fra Catatumbo hjelpe.<\/p>\n

I Marias tilfelle var det kj\u00e6resten som fikk henne med i geriljaen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Her regjerer frykten<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00a0Andre blendes av at geriljamedlemmer bygger veier, arrangerer fotballkamper, og p\u00e5 ulikt vis framst\u00e5r som lokale helter.<\/p>\n

Lette \u00e5 manipulere\t<\/p>\n

– Med pengene sine lover de et bedre liv, og at de vil gj\u00f8re det bedre enn foreldrene. Eller, hvis de er fattige, at de vil kunne fors\u00f8rge dem, sier Garc\u00eda.<\/p>\n

If\u00f8lge Redd Barna rekrutteres mange fra skoler. Felipe Cort\u00e9s, kampanjedirekt\u00f8r i Redd Barna i Colombia, sier at geriljaene ser etter ledertyper som seinere kan f\u00e5 andre med.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BARNESOLDATER: Felipe Cort\u00e9s, kampanjedirekt\u00f8r i Redd Barna i Colombia, tror det er langt flere barnesoldater i Colombia enn de offisielle tallene viser. Foto: John Terje Pedersen\n <\/p>\n

Noen er helt ned i ti\u00e5rsalderen, men de fleste er mellom 15 og 17.<\/p>\n

– Da er de lette \u00e5 manipulere, men har allerede den fysiske styrken, og en lavere risikoaversjon, sier Cort\u00e9s til Dagbladet.<\/p>\n

Han tror det virkelige tallet p\u00e5 soldater under 18 i v\u00e6pnede grupper i Colombia er to\u2013tre ganger h\u00f8yere enn det som er offisielt registrert. I 2024 var tallet 578, if\u00f8lge det statlige ombudet Defensor\u00eda del Pueblo<\/a>.<\/p>\n

Farlig kj\u00e6rlighet\t<\/p>\n

Da Maria h\u00f8sten 2024 dro med kj\u00e6resten fra familiens g\u00e5rd, trodde moren Luisa f\u00f8rst det bare var et romantisk eventyr.\u00a0<\/p>\n

S\u00e5 ble hun mistenksom.\u00a0<\/p>\n

Hun ringte rundt, og fikk vite at de var i geriljaen Frente\u202f33.<\/p>\n

– Etter fire dager begynte jeg \u00e5 trygle om \u00e5 f\u00e5 henne tilbake. Svaret var nei. De ba meg slutte \u00e5 ringe, og sa at hvis ikke kom jeg til \u00e5 miste kontakten med henne.<\/p>\n

Flere m\u00e5neder gikk. I januar i fjor slo angsten henne nesten ut.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SLAPP UNNA: Dagbladet m\u00f8tte \u00abLuisa\u00bb og datteren \u00abMaria\u00bb tre m\u00e5neder etter at Maria kom seg ut av geriljaen. Foto: John Terje Pedersen.\n <\/p>\n

Da br\u00f8t krigen ut mellom Frente\u202f33 og geriljagruppa Den nasjonale frigj\u00f8ringsh\u00e6ren (ELN).<\/p>\n

– Jeg trodde at det var de siste dagene i mitt liv.<\/p>\n

– Gr\u00e5t som en gal\t<\/p>\n

Igjen pr\u00f8vde Luisa \u00e5 kontakte Maria, og en morgen ringte datteren tilbake.<\/p>\n

– Jeg gr\u00e5t som en gal. Hun sa \u00abmamma, ro deg. Jeg har det bra, men du m\u00e5 hjelpe meg\u00bb.<\/p>\n

Hun ba moren om hjelp til \u00e5 komme seg bort, og fikk henne til \u00e5 ringe en lokal ombudsmann (\u00abel personero\u00bb, som inng\u00e5r i et desentralisert system som skal ivareta menneskerettighetene).<\/p>\n

Det gjorde Luisa, og ga ham Marias mobilnummer.<\/p>\n

– Jeg trodde at jeg skulle bli gal mens jeg ventet, sier Luisa. \u2013 Det var skyting overalt, og bomber.<\/p>\n

I mellomtida hadde en aksjon blitt satt i gang, med h\u00e6ren og et helikopter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GRAVID: Da hun var hjemme etter flukten fra geriljaen, oppdaget \u00abMaria\u00bb (19) at hun var gravid. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

Informant-anklager\t<\/p>\n

– Hun ringte samme ettermiddag og sa \u00abmamma, jeg er i C\u00facuta\u00bb. For meg var det en enorm glede. Jeg ba om \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te henne, men fikk nei p\u00e5 grunn av sikkerheten.<\/p>\n

Ogs\u00e5 Marias kj\u00e6reste kom seg vekk. Mot l\u00f8fter de skal ha f\u00e5tt fra h\u00e6ren om sikkerhet og st\u00f8tte til \u00e5 greie seg, dro de til en leir for demobiliserte n\u00e6r hovedstaden Bogot\u00e1.<\/p>\n

Familien hjemme i Catatumbo fikk snart nye problemer \u2013 denne gangen med den andre geriljaen, ELN.<\/p>\n

– I februar kom de andre folkene, og tok alt vi hadde i huset. De tok mobilen min, oppdaget kommunikasjonen med datteren min og \u00abel personero\u00bb, og anklaget meg for \u00e5 v\u00e6re informant.<\/p>\n

Hun forteller at de tok henne og s\u00f8nnen, som n\u00e5 er fem \u00e5r gammel, med seg opp i fjellene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I FJELLENE: Luisa forteller at geriljagruppa ELN i fjor tok henne med opp i fjellene, sammen med s\u00f8nnen som n\u00e5 er fem \u00e5r gammel. Foto: John Terje Pedersen\n <\/p>\n

Tilbake hos geriljaen\t<\/p>\n

– De fikk meg til \u00e5 lage en video, hvor jeg sa ting som ikke er sant. Etterp\u00e5 fikk jeg dra tilbake, men jeg fikk ikke forlate landsbyen v\u00e5r.<\/p>\n

Selv om krigen raste, tr\u00f8stet Luisa seg med at datteren og kj\u00e6resten var trygge. Men en dag kom de tilbake til familiens g\u00e5rd i Catatumbo. De var skuffet over h\u00e6ren, som de mente ikke oppfylte l\u00f8fter om \u00e5 hjelpe.<\/p>\n

S\u00e5 fikk de bes\u00f8k av geriljaen Frente 33. De fikk beskjed om at de h\u00f8rte til hos dem, og m\u00e5tte slutte seg til\u00a0geriljaen.\u00a0<\/p>\n

Etter at de ble satt inn i kampene mot ELN, tr\u00e5kket Marias kj\u00e6reste p\u00e5 ei mine og fikk en alvorlig skade i foten. Det ble begynnelsen p\u00e5 en lang kamp for dem begge, for \u00e5 skaffe ham medisiner og behandling.<\/p>\n

Hjemme p\u00e5 g\u00e5rden fikk familien mer d\u00e5rlig nytt: V\u00e6pnede menn dukket opp, og ga dem ordre om \u00e5 komme seg vekk.<\/p>\n

– De lot oss ikke ta med oss noe, ikke engang kl\u00e6r, og vi reiste hit til C\u00facuta, forteller Luisa.<\/p>\n

Hun sier at det eneste gode med det, var at hun fikk sjansen til \u00e5 hjelpe datteren Maria fri.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Frustrert over norsk taushet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– En av fem\t<\/p>\n

I fjor sommer ringte hun til Carmen Garc\u00eda, lederen i M\u00f8dre fra Catatumbo. Det Garc\u00eda gj\u00f8r i slike saker, er \u00e5 skrive et brev p\u00e5 vegne av m\u00f8drene, og be geriljaen om \u00e5 la s\u00f8nnen eller datteren dra.<\/p>\n

– Hvis brevet ikke f\u00f8rer til noe, fortsetter vi \u00e5 insistere. Vi holder demonstrasjoner, og vi tar opp saken i de forumene vi har for dialog. Vi slipper ikke tak i den.<\/p>\n

Garc\u00eda sier at det blir lettere for m\u00f8drene \u00e5 ringe og bes\u00f8ke barna n\u00e5r geriljakommandanten vet at M\u00f8dre for Catatumbo har tatt saken. St\u00f8tten de gir betyr dessuten mye.<\/p>\n

– Noe av det viktigste vi gj\u00f8r er \u00e5 lytte til m\u00f8drene, slik at de f\u00e5r styrke.<\/p>\n

Hun sier at med fem slike brev p\u00e5 en m\u00e5ned, f\u00e5r de kanskje \u00e9n ut fra geriljaen. For tida har de rundt 25 saker med mindre\u00e5rige i geriljaene. En av dem gjelder ei jente p\u00e5 13.<\/p>\n

Men foreningen har ingen aldersgrense for hvem de hjelper.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ber Trump beholde Maduro<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Da r\u00f8mmer vi\t<\/p>\n

Etter brevet Garc\u00eda skrev om Maria, gikk det lenge uten at noe avgj\u00f8rende skjedde.\u00a0<\/p>\n

I mellomtida insisterte Maria, og fikk til slutt lov til \u00e5 ringe moren.<\/p>\n

– Jeg sa til henne at hvis du kommer hit, drar jeg med deg, sier hun.<\/p>\n

I oktober bestemte Luisa seg for at tida var inne. Hun tok farvel med familien i C\u00facuta, og sa at hun ikke visste om hun ville komme tilbake i live. S\u00e5 dro hun for \u00e5 hente datteren ut av Catatumbo.<\/p>\n

Maria forteller at geriljaen da sov i skyttergraver, p\u00e5 grunn av dronene.<\/p>\n

– Om kvelden snakket jeg med mannen min, og sa \u00abelskede, jeg vil ikke v\u00e6re her lenger\u00bb. Han sa \u00abikke jeg heller, vi ber om medisin for foten min og f\u00e5r ingenting. Hvis moren din kommer og vi f\u00e5r sjansen, r\u00f8mmer vi\u00bb.<\/p>\n

M\u00f8dre fra Catatumbo<\/p>\n

P\u00e5 de seks \u00e5rene siden starten\u00a0har\u00a0M\u00f8dre fra\u00a0Catatumbo\u00a0blitt\u00a0et nettverk av over 800 kvinner.\u00a0<\/p>\n

De arbeider for \u00e5 forebygge at unge blir med i v\u00e6pnede grupper, og for \u00e5 f\u00e5 ut\u00a0dem som\u00a0allerede har\u00a0sluttet seg til.\u00a0<\/p>\n

Grunnleggeren Carmen\u00a0Garc\u00eda ber\u00a0m\u00f8dre\u00a0v\u00e6re obs p\u00e5\u00a0faresignaler som nye sko, en ny\u00a0mobiltelefon, eller en motorsykkel.\u00a0<\/p>\n

– N\u00e5r det skjer, ringer de lederen v\u00e5r i\u00a0omr\u00e5det, eller til meg, for\u00a0p\u00e5 landsbygda kjenner de oss, forteller Garc\u00eda. Deretter gj\u00f8res en evaluering, og hvis det er alvorlig\u00a0tas drastiske\u00a0grep.\u00a0<\/p>\n

– Da er det best \u00e5 f\u00e5 barnet ut av omr\u00e5det.<\/p>\n

Garc\u00eda forteller at de i slike tilfeller samarbeider med flere organisasjoner, blant annet R\u00f8de Kors. M\u00f8dre fra\u00a0Catatumbo driver ogs\u00e5 et hus i C\u00facuta hvor m\u00f8dre og barn i krise\u00a0kan s\u00f8ke tilflukt.\u00a0<\/p>\n

Caritas: – Sivil motstand<\/p>\n

Ingvill Breivik, Caritas Norges representant i\u00a0Latin-Amerika, sier at Caritas\u00a0ikke arbeider direkte med M\u00f8dre\u00a0 fra Catatumbo, men kjenner\u00a0dem\u00a0via\u00a0partneren\u00a0FICONPAZ.\u00a0<\/p>\n

– Gjennom synliggj\u00f8ring, st\u00f8tte til ofre og bygging av kollektivt minne forvandler de personlig smerte til en kollektiv kamp for verdighet og fred i en region preget av ti\u00e5rs konflikt, skriver hun.<\/p>\n

Blant M\u00f8dre fra Catatumbos prosjekter\u00a0nevner hun en kulturskole som\u00a0tilbyr trygge og\u00a0meningsfulle aktiviteter for barn og unge.\u00a0<\/p>\n

– I tillegg til offentlige markeringer driver de ulike tiltak for \u00e5 beskytte barn i fare, st\u00f8tte ber\u00f8rte familier og fremme fredsbyggende dialoger i lokalsamfunnene,\u00a0skriver Breivik.<\/p>\n

Hun oppfatter organisasjonens\u00a0arbeid\u00a0som b\u00e5de protest,\u00a0sivil motstand og et krav til\u00a0staten og\u00a0samfunnet\u00a0om \u00e5 sikre retten til liv, redusere volden og fremme reelle fredsprosesser.<\/p>\n

\u00abFICONPAZ st\u00f8tter deres deltakelse og p\u00e5virkningsarbeid i ulike fora, humanit\u00e6re saker og aktivering av beskyttelsesrutiner, i tillegg til at de har deltatt p\u00e5 aktiviteter i Caritas Norges fredsprogram\u00bb, skriver Breivik til Dagbladet.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Redningen\t<\/p>\n

Da Luisa kom fram dit datteren og kj\u00e6resten var, sa de at det ikke var et sted for turister, og at hun ikke fikk ta Maria med seg.<\/p>\n

– De sa at han kunne dra, p\u00e5 grunn av s\u00e5ret, men ikke Maria.<\/p>\n

Datteren sier at de var p\u00e5 et lite sted som ikke ligger s\u00e5 langt fra Tib\u00fa, omgitt av folk som gjorde det vanskelig \u00e5 stikke seg unna.<\/p>\n

Det var da de fikk en uventet sjanse.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Kalte han \u00abDag, den onde\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Et styrtregn fikk lyset til \u00e5 g\u00e5. I m\u00f8rket og forvirringen som oppsto, kom de seg ut p\u00e5 n\u00e6rmeste vei og begynte \u00e5 g\u00e5.<\/p>\n

– Vi gikk til mannen min ikke hadde hud igjen under armene, p\u00e5 grunn av krykkene. Og da var det at det kom en buss, forteller Maria.<\/p>\n

Den bussen ble redningen, da sj\u00e5f\u00f8ren stoppet og tok dem p\u00e5.<\/p>\n

– At jeg fikk henne med meg, er det beste som har skjedd meg, sier Luisa.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"C\u00daCUTA, COLOMBIA (DAGBLADET): I et enkelt mursteinshus i enden av en jordvei, snakker \u00abLuisa\u00bb (43) om dagen da…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":171490,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[17898,20,21,2823,24,25,16372,16014,15,6388,474,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,412],"class_list":["post-171489","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-barnesoldater","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-colombia","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-gerilja","tag-geriljakrig","tag-headlines","tag-kokain","tag-krig","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-utenriks"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116123157537643018","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/171489","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=171489"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/171489\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/171490"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=171489"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=171489"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=171489"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}