![\"Dette](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/Bodo_Heggmoen%20Campsite%20-%20Fac.%20Arch.%20NTNU%20Norway-1%20kopi.jpg\")
<\/p>\nLes ogs\u00e5:<\/p>\n
Studentprosjekt fungerer som arkitektkontor<\/p>\n
<\/a>\u2013 En superkraft<\/p>\n
Generelt sett er nemlig ikke den menneskelige hukommelse spesielt p\u00e5litelig. En av verdens mest kjente hukommelsesforskere Elizabeth F. Loftus har uttalt at det \u00e5\u00a0huske har mer til felles med \u00e5 sette sammen puslespill \u2013 enn \u00e5 spille av et videoopptak.<\/p>\n
Enkelte ganger skal det nemlig ikke mer til enn et litt ledende sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r brikkene fra det som faktisk skjedde blandes sammen med ny informasjon og resulterer i falske minner.<\/p>\n
Feilaktige vitneobservasjoner har av den grunn f\u00f8rt til mange justismord opp gjennom tidene. Og if\u00f8lge statistikken til den ideelle organisasjonen Innocence Project, skyldes over 60 prosent av de uskyldig d\u00f8mte de har bidratt til \u00e5 frifinne, nettopp falske vitneforklaringer.<\/p>\n
Det er i lys av denne kunnskapen at supergjenkjennernes evne til \u00e5 sammenligne og huske fjes korrekt, er s\u00e5 imponerende.<\/p>\n
\u2013 Det er virkelig som en superkraft, sier Busch.<\/p>\n
Les ogs\u00e5:<\/p>\n EU: Vil ha mer konkurranse om energieffektivisering i bygg<\/p>\n <\/a>Egne enheter<\/p>\n Lenge dreide forskningen p\u00e5 ansiktsgjenkjenning seg f\u00f8rst og fremst om dem som befinner seg i den motsatte enden av skalaen. Mennesker som av ulike grunner ikke lenger er i stand til \u00e5 gjenkjenne ansiktene selv til sine n\u00e6rmeste. Om lag to prosent av befolkningen antas \u00e5 v\u00e6re rammet av denne tilstanden.<\/p>\n Da det for omkring 15 \u00e5r siden ble kjent for forskningen at en tilsvarende andel er supergjenkjennere, tok det ikke lang tid f\u00f8r politiet begynte \u00e5 unders\u00f8ke mulighetene for \u00e5 dra nytte av denne spesielle evnen.<\/p>\n F\u00f8rste eksempel p\u00e5 dette var da Londons Metropolitan Police, ogs\u00e5 kjent som \u00abThe Met\u00bb, samlet 20 supergjenkjennere for \u00e5 identifisere personer som stjal eller bedrev h\u00e6rverk under de voldsomme oppt\u00f8yene i London i 2011.<\/p>\n Supergjenkjennerne var rekruttert fra egne rekker. De klarte \u00e5 identifisere over 600 gjerningspersoner ved \u00e5 studere videoopptak fra overv\u00e5kningskameraer og sammenligne dem med arkiverte\u00a0arrestasjonsbilder. Over 70 prosent av de identifiserte endte opp med \u00e5 bli d\u00f8mt, etter at fysiske bevismaterialer og innr\u00f8mmelser var innhentet.<\/p>\n Denne suksessen f\u00f8rte til at London-politiet snart opprettet en egen, permanent enhet best\u00e5ende av supergjenkjennere. If\u00f8lge deres egen statistikk \u00f8kte dette det \u00e5rlige antallet identifiseringer betraktelig. Det skulle ikke ta lang tid f\u00f8r politi i andre land fulgte etter, og i dag brukes supergjenkjennere ogs\u00e5 i land som Tyskland, Australia, \u00d8sterrike, USA og Sveits.<\/p>\n Nye utfordringer<\/p>\n N\u00f8yaktig hvor langt supergjenkjennernes evner strekker seg, er fremdeles et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Men n\u00e5 viser alts\u00e5 forskning utf\u00f8rt av Busch og kollegaer, at bruksomr\u00e5det for denne helt spesielle evnen kan v\u00e6re st\u00f8rre enn tidligere antatt.<\/p>\n \u2013 Vi har lenge forsket p\u00e5 hvordan man kan oppdage at bilder er manipulert, for eksempel i forbindelse med grensekontroller. I motsetning til i Norge kan man nemlig i mange andre europeiske land ta med egne bilder n\u00e5r man skaffer seg pass. Det har gjort bildemanipulasjon til et utbredt problem, forklarer NTNU-forskeren.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/p>\n \u2013 Vi undervurderer farene ved kjemikalier i plast<\/p>\n <\/a><\/p>\n Mens noen former for manipulasjon er forholdsvis uskyldig, er andre langt mer problematiske:<\/p>\n \u2013 Enkelte \u00f8nsker bare \u00e5 pynte litt p\u00e5 passbildet sitt. De bruker kanskje en app til \u00e5 heve \u00f8yenbrynene eller glatte ut rynker. Andre derimot, bruker manipulasjon til \u00e5 lure seg gjennom grensekontroller, sier Busch.<\/p>\n En av de mest utspekulerte metodene for \u00e5 f\u00e5 til det, er s\u00e5kalt \u00abmorfing\u00bb.<\/p>\n \u2013 Morfing er n\u00e5r man smelter sammen to bilder av to forskjellige personer til ett. Bildet vil da dele likheter med begge ansiktene det tar utgangspunkt i, og gj\u00f8r det mulig at to personer kan bruke samme pass, forklarer han.<\/p>\n At dette kan v\u00e6re problematisk har man allerede v\u00e6rt klar over en stund. Men det var f\u00f8rst da en av studier i 2022 viste at profesjonelle kontroll\u00f8rer slapp gjennom nesten \u00e9n tredjedel av de morfede bildene de ble presentert for, at varsellampene for alvor begynte \u00e5 blinke.<\/p>\n Kan bli l\u00e6remestre<\/p>\n Dette er noe av bakgrunnen for at forskere n\u00e5 har unders\u00f8kt om supergjenkjennernes egenskaper kan overf\u00f8res til andre oppgaver. Oppgaver som strengt tatt ikke har med gjenkjenning \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n \u2013 Ikke bare er supergjenkjennere vi har studert, betydelig bedre enn kontrollgruppen til \u00e5 oppdage morfede bilder. De er ogs\u00e5 flinkere til \u00e5 oppdage n\u00e5r de blir presentert for autentiske, umanipulerte bilder, forteller Busch.<\/p>\n At supergjenkjennerne presterer s\u00e5 godt p\u00e5 andre oppgaver vi mennesker vanligvis sliter med, er gode nyheter. Og det er ikke fordi alle stillinger som involverer denne typen oppgaver n\u00e5 kan besettes med supergjenkjennere.<\/p>\n Fr\u00f8y L\u00f8v\u00e5sdal er seniorr\u00e5dgiver i Politidirektoratet og har samarbeidet med biometrimilj\u00f8et ved NTNU i Gj\u00f8vik siden 2012. Hun er n\u00e5 i gang med en offentlig doktorgrad ved samme institutt som Busch, og har v\u00e6rt involvert i den ovennevnte forskningen. L\u00f8v\u00e5sdal forklarer at den kanskje mest lovende bruken av supergjenkjennere for norsk politi er som en slags l\u00e6remester:<\/p>\n \u2013 De virkelig gode morfede bildene er nesten umulig \u00e5 oppdage, b\u00e5de for mennesker og for de algoritmene vi har i dag. Heldigvis tyder ting p\u00e5 at trening hjelper, sier L\u00f8v\u00e5sdal.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/p>\n Mer enn 7000 norske bedrifter slipper EUs karbontoll<\/p>\n <\/a>Medf\u00f8dt evne<\/p>\n Mye tyder p\u00e5 at supergjenkjennernes helt spesielle evner er medf\u00f8dt. Men det betyr ikke at andre ikke kan trenes til \u00e5 bli bedre til \u00e5 gjenkjenne ansikter og manipulerte bilder.<\/p>\n \u2013 Man kan ikke bare bestemme seg for \u00e5 bli en supergjenkjenner. Men det vi ser i forskningen v\u00e5r, er at deltakerne blir bedre til \u00e5 oppdage manipulerte bilder bare ved \u00e5 delta i eksperimentene, forklarer L\u00f8v\u00e5sdal.<\/p>\n Hun peker spesielt p\u00e5 to bruksomr\u00e5der for supergjenkjennere:<\/p>\n \u2013 Klarer vi \u00e5 forst\u00e5 hva som gj\u00f8r supergjenkjennere s\u00e5 flinke til \u00e5 huske og sammenligne ansikter, kan vi bruke denne kunnskapen til \u00e5 lage bedre treningsopplegg for de relevante jobbene.<\/p>\n Ved \u00e5 utstyre supergjenkjennere med sensorer som fanger opp \u00f8yebevegelsene deres, har forskerne allerede opparbeidet seg en viss forst\u00e5else for hvilke omr\u00e5der de biter seg\u00a0mest merke i n\u00e5r de ser et ansikt. N\u00f8yaktig hva de fokuserer p\u00e5 innenfor disse omr\u00e5dene, er imidlertid fremdeles usikkert. Knekker de denne n\u00f8tten, mener L\u00f8v\u00e5sdal at supergjenkjennerne muligens ogs\u00e5 kan bidra til \u00e5 gi oss bedre algoritmer for automatisert ansiktsgjenkjenning.<\/p>\n Menneskene m\u00e5 med<\/p>\n Men selv med bedre algoritmer, er det viktig \u00e5 ha mennesker med i prosessen.<\/p>\n \u2013 Forskningen v\u00e5r tyder p\u00e5 at en kombinasjon av algoritmer og menneskelige gjenkjennere antakelig er den beste l\u00f8sningen. Mens algoritmene kan rydde unna en del av oppgavene, m\u00e5 mennesker inn i bildet n\u00e5r det oppst\u00e5r usikkerhet. Det er generelt sett en god id\u00e9 \u00e5 ha mennesker involvert i \u00e5 ta viktige beslutninger n\u00e5r det trengs, sier Busch.<\/p>\n Det er L\u00f8v\u00e5sdal enig i. Hun understreker at verken algoritmer eller supergjenkjennere skal erstatte noen av dem som allerede jobber med disse oppgavene i politiet.<\/p>\n \u2013 Vi er som sagt f\u00f8rst og fremst interessert i hva supergjenkjennere kan l\u00e6re oss om \u00e5 forbedre treningsopplegget til v\u00e5re ansatte. Her kan det ligge et kjempepotensial. P\u00e5 et tidspunkt m\u00e5 vi antakelig ogs\u00e5 vurdere om vi skal teste for denne evnen i fremtidige ansettelsesprosesser for relevante stillinger, forteller hun.<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Gemini.no<\/a>.\u00a0<\/p>\n![\"F\u00e6rre](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/P060818-167047%20(1).jpg\")
<\/p>\n![\"Kjemikalier](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/plast-1-foto-shutterstock-ntb.jpg\")
<\/p>\n![\"EU-kommisjonens](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/P063009-719459.jpg\")
<\/p>\n
![\"Teresa](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/P067363-713719.jpg\")
<\/p>\n