{"id":171722,"date":"2026-02-24T09:48:17","date_gmt":"2026-02-24T09:48:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/171722\/"},"modified":"2026-02-24T09:48:17","modified_gmt":"2026-02-24T09:48:17","slug":"debatt-ukraina-krigen-fire-ar-med-krig-odelegger-bade-ukraina-og-russland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/171722\/","title":{"rendered":"Debatt, Ukraina-krigen | Fire \u00e5r med krig \u00f8delegger b\u00e5de Ukraina og Russland"},"content":{"rendered":"\n

En varm v\u00e5rkveld<\/b> dukker en fremmed opp ved en av Moskva mange sm\u00e5 dammer. Han kaller seg Woland, er h\u00f8flig og beleven og snakker med en lett tysk aksent. Han kommer etter hvert i prat med flere moskvaboere, og dem skal det g\u00e5 riktig s\u00e5 ille med. Woland er nemlig djevelen selv, i egen lave skikkelse.<\/p>\n

Slik \u00e5pner Mikhail Bulgakovs<\/b> roman \u00abMesteren og Margarita\u00bb, en av verdenslitteraturens virkelige mesterverker. Den er et stykke magisk realisme f\u00f8r begrepet ble oppfunnet, med snakkende katter, svevende kropper og heksemesser. Men den er ogs\u00e5 en skarpsinnet avkledning av hvor lett folk tilpasser seg livet i et diktatur.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Nei, det er ingen overhengende fare for krig\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Tirsdag 24. februar er det fire \u00e5r siden<\/b> Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Fire \u00e5r med ufattelige lidelser, hundretusenvis av d\u00f8de og en massiv \u00f8deleggelse av Ukraina. Men krigen har ogs\u00e5 endret Russland, den har tippet landet over kanten fra et autorit\u00e6rt regime til et reinhekla diktatur etter stalinistisk m\u00f8nster.<\/p>\n

Bulgakovs bok <\/b>ble skrevet under samme Stalins verste terror, men kunne ikke publiseres f\u00f8r p\u00e5 1960-tallet og selv da kraftig sensurert; dens beske kritikk av sovjetsystemet var fremdeles for provoserende. Men i 2024 kom filmen basert p\u00e5 boka og selv om ogs\u00e5 den foreg\u00e5r p\u00e5 1930-tallet er dens blottlegging av diktaturets mekanismer minst like avsl\u00f8rende for Putins Russland.<\/p>\n

Filmen ble spilt inn i 2021 <\/b>og det er et mysterium at den slapp gjennom sensuren etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina \u00e5ret etter. Reaksjonene fra b\u00e5de filmkritikere, milit\u00e6rbloggere og nasjonalistiske politikere var da ogs\u00e5 en total ford\u00f8mmelse. De krevde filmen stoppet og regiss\u00f8r Michael Lockshin fengslet.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Nato-senteret reduserer faren for at Bod\u00f8 blir et bombem\u00e5l\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ikke bare er Lockshin <\/b>en uttalt motstander av krigen, kritikerne har ogs\u00e5 rett i at hans film kan ses som et direkte angrep p\u00e5 Putins regime og dets medl\u00f8pere. Selv om Putins navn aldri nevnes er filmen b\u00e5de en hyllest av kreativ frihet og en hevnfantasi der ikke bare diktaturets medl\u00f8pere g\u00e5r til grunne, men Moskva by brennes til grunnen.<\/p>\n

Lockshin, som bor i USA,<\/b> har b\u00e5de mottatt d\u00f8dstrusler og er blitt stemplet som fremmed agent. Men hans film ble ikke forbudt. Kanskje fordi den ble en gigantisk publikumssuksess. Akkurat det handler nok mindre om dens kritikk av diktaturet enn dens fargesprakende briljans stilt opp mot en stadig gr\u00e5ere hverdag i dagens Russland.<\/p>\n

Filmen er ogs\u00e5 et tegn<\/b> p\u00e5 hvor raskt krigen i Ukraina har endret Russland. Den ville v\u00e6rt helt umulig \u00e5 lage i dag, mens den i 2021 ble delvis finansiert av det russiske kulturdepartementet. Michael Lockshin er da ogs\u00e5 klar p\u00e5 at krigen i Ukraina har endret Russland dramatisk; fra et autorit\u00e6rt regime til et reinhekla diktatur.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Atomv\u00e5pen lager igjen en m\u00f8rk sky over Nord-Norge\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Mens Lockshins<\/b> film<\/b> gikk sin seiersgang p\u00e5 russiske kinoer var forfatteren \u00c5sne Seierstad p\u00e5 reise gjennom Russland. I boka \u00abUfred\u00bb beskriver hun sitt m\u00f8te med det russiske folk 30 \u00e5r etter at hun studerte i landet. Boka gir en fascinerende innsikt nettopp i et folk som relativt greit har tilpasset seg livet i et diktatur, selv om de ikke liker alle sider ved det.<\/p>\n

\u00abBalansekunst\u00bb<\/b> heter kapittelet der Seierstad m\u00f8ter igjen gamle venninner fra studietiden, n\u00e5 h\u00f8yt plassert i St. Petersburgs teaterverden. De tilh\u00f8rer en opplyst intelligentsia og er skeptiske til krigen i Ukraina. Samtidig som de mener ukrainerne egentlig har seg selv \u00e5 takke.<\/p>\n

De mener krigen <\/b>ble utl\u00f8st av Ukrainas nye spr\u00e5klov som p\u00e5la landets russisktalende minoritet \u00e5 snakke ukrainsk. Slik ukrainerne i sovjettiden ble p\u00e5lagt \u00e5 snakke ukrainsk, innvender Seierstad. Venninnene mener det slett ikke kan sammenlignes: \u00c5 p\u00e5legge andre \u00e5 snakke russisk var \u00abimperiets prioritet\u00bb; \u00abdet var et naturlig livsl\u00f8p, ingen kunstig prosess som i dag\u00bb.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

S\u00e5 lenge Putin har makta vil det aldri bli fred i Ukraina\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Denne samtalen<\/b> er ekstremt talende for hvordan selv opplyste russere oppfatter sitt land: Et historisk imperium med imperiets rett til \u00e5 bestemme over sine naboer. Det er en slags kulturell rasisme, basert p\u00e5 ideen om at Russlands historie og kultur gj\u00f8r landet overlegent andre. Omtrent slik MAGA mener USA har en gudegitt rett til \u00e5 overkj\u00f8re andre land.<\/p>\n

Man finner tunge ekkoer<\/b> av dette synet p\u00e5 Russland hos politiske tenkere som Ivan Ilyin og Aleksandr Dugin, samt den russiskortodokse kirken. De er sentrale kilder til det som kalles ruscisme, en russisk avart av fascismen. Begrepet oppsto under den f\u00f8rste krigen i Tsjetsjenia og brukes n\u00e5 av Ukraina for \u00e5 karakterisere Putins regime.<\/p>\n

De er ikke alene. <\/b>I sitt siste intervju, bare timer f\u00f8r han ble drept i 2014, sa den russiske opposisjonslederen Boris Nemtsov at Russland \u00abbeveger seg raskt i retning en fascistisk stat\u00bb. Og professor Timothy Snyder, en ledende spesialist p\u00e5 \u00f8steuropeisk historie skrev i 2022: \u00abVi b\u00f8r si det. Russland er fascistisk\u00bb.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Europeiske land bidrar aktivt til \u00e5 forlenge krigen i Ukraina\u00a0\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I 2014 annekterte Russland<\/b> Krym-halv\u00f8ya, \u00e5tte \u00e5r senere invaderte de hele Ukraina. Med det ble den utvikling Nemtsov advarte mot fullf\u00f8rt; Russland tok steget fra autorit\u00e6r stat til fascistisk diktatur. Slik Michael Lockshin og andre kulturarbeidere fikk erfare. Det minstem\u00e5l av opposisjon de tidligere fikk st\u00e5 for ble utslettet.<\/p>\n

La meg sl\u00e5 fast<\/b> at krigen mellom Ukraina og Russland f\u00f8rst og fremst er en tragedie for Ukraina og det ukrainske folk. Men p\u00e5 sikt vil det ogs\u00e5 bli en tragedie for Russland og det russiske folk, et land og et folk som aldri har tatt noe oppgj\u00f8r med sin imperialistiske fortid. Som tvert om har brukt den for \u00e5 bygge ny nasjonal stolthet.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Se oftere mot nord – og ikke bare med v\u00e5pen\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I det ligger det<\/b> ogs\u00e5 en rehabilitering av Stalin. Et monster som fikk seks millioner landsmenn myrdet er igjen blitt et nasjonalt forbilde. Og som under Stalin b\u00f8yer russerne nakken og tilpasser seg livet i et diktatur der Woland har tatt bolig i Kreml. Noen fordi de ikke har noe valg, altfor mange fordi de heller vil leve i et forkvaklet imperium enn en demokratisk nasjonalstat.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En varm v\u00e5rkveld dukker en fremmed opp ved en av Moskva mange sm\u00e5 dammer. Han kaller seg Woland,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":171723,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[36,20,21,37,5894,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,1533,16,2309,188,26,27,2002,42,43,44,45],"class_list":["post-171722","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-art","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-debatt","tag-fascisme","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-opinion","tag-overskrifter","tag-putin","tag-russland","tag-top-stories","tag-topstories","tag-ukraina-krigen","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116124982157795901","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/171722","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=171722"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/171722\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/171723"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=171722"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=171722"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=171722"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}