Analysen viser at popsanger har blitt enklere i lyrikken, mer negative og med flere stressrelaterte ord.<\/p>\n
Forskerne p\u00e5peker at de mer negative sangtekstene sammenfaller med at det er\u00a0\u00f8kning i diagnoser<\/a> for depresjon, angst og stress og en mer negativ tone i nyhetsmedier og skj\u00f8nnlitteratur.<\/p>\n Dette er logisk, if\u00f8lge Henrik Marstal, som forsker p\u00e5 popul\u00e6rmusikkultur ved Rytmisk Musikkonservatorium i K\u00f8benhavn. Marstal\u00a0har lest studien for den danske forskningsavisen Videnskab.dk.<\/p>\n \u2013 Det er mange perioder i musikkhistorien der sangtekster tydelig henger sammen med tida de er skrevet i. Protestsanger er kanskje det klareste eksemplet, sier han.<\/p>\n \u2013 Tekster kan fungere som et felles rom, hvor artister og lyttere deler forestillinger om hvordan verden ser ut og hvordan den f\u00f8les.<\/p>\n Fra lys disko til det m\u00f8rke 80-tallet<\/p>\n 1970-tallet, som studien tar utgangspunkt i, var i stor grad preget av disko, som ofte hadde en lys og positiv tone. Det sier Niclas N\u00f8rby Jochumsen Hundahl, som er doktorgradsstipendiat og forsker p\u00e5 popul\u00e6rmusikk ved Aarhus Universitet. Ogs\u00e5 han har lest studien for Videnskab.dk.<\/p>\n \u2013 Diskokulturen sprang ut av undergrunnsfester blant innvandrere og homofile. De festet med popul\u00e6rmusikk fra slutten av 1960-tallet som man kunne danse til, og det skapte et frirom og fellesskap, forteller han.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 begynte plateselskaper og band \u00e5 lage musikk direkte til disse dansefestene. Det spredte seg raskt til mainstreamkulturen, hvor disko den dag i dag symboliserer frihet og positivitet.<\/p>\n Senere, p\u00e5 slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, begynte m\u00f8rkere musikksjangre \u00e5 dukke opp. De kan kanskje ha dannet grunnlaget for en mer negativt ladet spr\u00e5kbruk, if\u00f8lge Marstal.<\/p>\n Henrik Marstal nevner The Cures sang \u00abPlay for Today\u00bb fra 1980 som eksempel p\u00e5 en innadvendt tekst. Her synger vokalist Robert Smith om likegyldighet og egoisme i et parforhold. (Video: Fiction Records Ltd.)<\/p>\n \u2013 Musikksjangre som post-punk, industrial, tidlig goth og tidlig black metal, som er m\u00f8rkere og mer innadvendte, begynner her \u00e5 etablere seg i popul\u00e6rmusikken, forklarer han.<\/p>\n \u2013 Band som Joy Division og The Cure viser at m\u00f8rke lydbilder kombinert med sangtekster om avmakt, fremmedgj\u00f8ring og isolasjon ogs\u00e5 til en viss grad kan ha en kommersiell verdi, og det mener jeg kan ha preget utviklingen videre.<\/p>\n Slik analyserte forskerne sangtekstene<\/p>\n Mer konkurranse gir flere gjentakelser\u00a0<\/p>\n Sangtekster blir enklere, er et av poengene i den nye studien.<\/p>\n \u2013 Popmusikk har alltid brukt gjentakelser, men i dag har sangene blitt kortere, og konkurransen om lytternes oppmerksomhet har blitt hardere, sier Marstal.<\/p>\n If\u00f8lge ham kan utviklingen, kanskje s\u00e6rlig i nyere tid, henge tett sammen med b\u00e5de musikkbransjens vilk\u00e5r og den m\u00e5ten vi lytter til musikk p\u00e5 i dag.<\/p>\n Det gj\u00f8r vi f\u00f8rst og fremst gjennom str\u00f8mmetjenester, der artistene f\u00e5r betalt per avspilling. Hvor lang sangen er, er derfor mindre viktig kommersielt sett.<\/p>\n I tillegg er det blitt mye enklere \u00e5 gi ut musikk, siden du ikke trenger noe annet enn en datamaskin for \u00e5 n\u00e5 ut til hele verden gjennom internett.<\/p>\n \u2013 Denne tendensen kan skyve tekstene i en enklere og enda mer gjentagende retning. Uten at det n\u00f8dvendigvis betyr at musikken har blitt d\u00e5rligere eller tommere, sier Marstal.<\/p>\n Henrik Marstal: \u2013 Popmusikk er blitt enklere<\/p>\n Forenklingen gjelder ikke bare tekstene, men popmusikken som helhet, if\u00f8lge Marstal. Han mener utviklingen henger sammen med at langt flere i dag har mulighet til \u00e5 skape musikk.<\/p>\n \u2013 P\u00e5 1970-tallet var mange av de store popbandene, som for eksempel ABBA, ekstremt musikkutdannede og hadde et solid h\u00e5ndverk i ryggen, forklarer han.<\/p>\n \u2013 I dag kan alle med en datamaskin skrive, produsere og gi ut musikk. Det har demokratisert musikkproduksjonen, men det kan ha bidratt til at musikken ofte blir bygget opp rundt f\u00e6rre akkorder og enklere strukturer.<\/p>\n Kan ikke skille musikk og tekst\u00a0<\/p>\n Studien er interessant, mener de danske musikkforskerne.<\/p>\n Men hvor mye f\u00e5r vi ut av bare \u00e5 se p\u00e5 sangtekster for \u00e5 forst\u00e5 popmusikkens utvikling?<\/p>\n \u2013 Det studien tar for seg, er bare spr\u00e5kbruken i sangene. I mitt syn er det problematisk \u00e5 l\u00f8srive teksten fra musikken, sier Niclas N\u00f8rby Jochumsen Hundahl.<\/p>\n Henrik Marstal er enig.<\/p>\n \u2013 Det er en grunn til at musikken h\u00f8res ut som den gj\u00f8r. Ofte, om ikke alltid, er teksten understreket av rytmen, stemningen og m\u00e5ten den blir sunget p\u00e5, sier han.<\/p>\n Marstal er ogs\u00e5 bekymret for om elementer som humor og ironi g\u00e5r tapt n\u00e5r man bruker algoritmer, slik forskerne har gjort i studien.<\/p>\n For eksempel ville han kategorisere Frankie Goes to Hollywoods coverversjon av sangen \u00abWar\u00bb som en generelt positiv sang, selv om innholdet i teksten kan leses som negativt.<\/p>\n Frankie Goes to Hollywood ga i 1984 ut en coverversjon av sangen \u00abWar\u00bb. (Video: 1984 ZTT Records Limited)<\/p>\n Forsker bak studien: Algoritmen fanger ikke ironi\u00a0<\/p>\n Markus Foramitti, som er hovedforfatter av studien, skriver til\u00a0Videnskab.dk at han er helt enig i at tekst og musikk henger tett sammen og at musikken ofte kan endre uttrykket i teksten.<\/p>\n Han peker for eksempel p\u00e5 sangene \u00abPumped Up Kicks\u00bb av Foster the People og \u00abEvery Breath You Take\u00bb av The Police, hvor det samlede uttrykket er helt annerledes enn det uttrykket teksten gir.<\/p>\n \u00abEvery Breath You Take\u00bb ses ofte p\u00e5 som en romantisk sang, men hvis du bare leser teksten, f\u00e5r den et annet og mye m\u00f8rkere uttrykk. (Video: The Police)<\/p>\n Foramitti forklarer at denne typen tekstanalyse ikke kan unng\u00e5 \u00e5 forenkle bruken av spr\u00e5k.<\/p>\n \u2013 Det er riktig at ironi, humor og fortellerstemme kan forsvinne, og ord kan f\u00e5 en annen betydning enn det algoritmen fanger opp, skriver han.<\/p>\n Studien sier bare noe om teksten<\/p>\n Markus Foramitti forklarer til Videnskab.dk at forskerne i denne studien bevisst har fokusert p\u00e5 tekstene, fordi de er enklere \u00e5 analysere entydig enn musikalske trekk.<\/p>\n \u2013 Derfor sier vi heller ikke noe om musikken i seg selv, men kun om sangtekstene i popul\u00e6rmusikken, skriver han.<\/p>\n Foramitti legger til at det i framtidig forskning vil v\u00e6re interessant \u00e5 ogs\u00e5 unders\u00f8ke lyd og samspillet mellom lyd og tekst.<\/p>\n Han forteller at forskerne er klar over begrensningene ved \u00e5 bruke algoritmer til \u00e5 analysere sangtekster. Av samme grunn har de latt v\u00e6re \u00e5 framheve konkrete, kjente sanger i selve artikkelen, siden enkelteksempler lett kan gi et skjevt bilde av de samlede tendensene.<\/p>\n Overfor Videnskab.dk trekker han likevel fram noen sanger som ligger i hver sin ende av spekteret, som Kendrick Lamars \u00abWe Cry Together\u00bb og 21 Savages \u00abRed Opps\u00bb, som har veldig stresspreget spr\u00e5k.<\/p>\n Eldre hits som Stevie Wonders \u00abDo I Do\u00bb og Michael Jacksons \u00abDon\u2019t Stop \u2019Til You Get Enough\u00bb ligger i den motsatte enden av skalaen.<\/p>\n Det skjer noe ved store hendelser\u00a0<\/p>\n Forskerne har oppdaget en p\u00e5fallende tendens. Ved store samfunnskriser, som terrorangrepet i New York 11. september 2001 eller koronapandemien, skjer det noe.<\/p>\n Da blir de mest popul\u00e6re sangtekstene mindre negative og inneholder f\u00e6rre stressrelaterte ord. Samtidig blir spr\u00e5ket i sangene mer komplekst, skriver forskerne i studien.<\/p>\n Dette er logisk, mener Henrik Marstal.<\/p>\n \u2013 Jeg tror ogs\u00e5 det kan skyldes en insistering p\u00e5 h\u00e5p og en tro p\u00e5 at verden g\u00e5r i en god retning, selv om det kan se m\u00f8rkt ut.<\/p>\n Ledige stillinger:<\/p>\n Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n Mer dyster verden\u00a0<\/p>\n Samlet sett mener b\u00e5de Marstal og Hundahl at verden er preget av st\u00f8rre kynisme og mer fremtidsfrykt enn for 50 \u00e5r siden. Som studien konkluderer med, reflekterer moderne musikk dette.<\/p>\n \u2013 I dag er det flere dystopiske forestillinger om verden, b\u00e5de politisk, klimamessig og geopolitisk, og det setter seg ogs\u00e5 i kulturen, sier Marstal.<\/p>\n Hundahl peker p\u00e5 at utviklingen ikke bare handler om st\u00f8rre pessimisme, men om hvordan den offentlige samtalen har utviklet seg.<\/p>\n \u2013 Det har blitt st\u00f8rre fokus p\u00e5 stress, psykiske sykdommer og lignende, som det tidligere har v\u00e6rt vanskeligere \u00e5 snakke om. Denne studien er kanskje ikke bare et tegn p\u00e5 at sangtekstene har endret seg, men v\u00e5r offentlige samtale generelt.<\/p>\n Han mener studien viser at popmusikk kanskje har vist seg \u00e5 kunne romme mer enn bare tekster om kj\u00e6rlighet og dans.<\/p>\n \u2013 Jeg tror at de m\u00f8rkere tekstene ogs\u00e5 kan skyldes at artister har funnet ut at popmusikk faktisk helt fint kan h\u00e5ndtere alvorlige temaer og gi plass til tvil, innadvendthet og vanskelige f\u00f8lelser.<\/p>\n Kilde:<\/p>\n Societal crises disrupt long-term increases in stress, negativity, and simplicity in US Billboard song lyrics from 1973 to 2023<\/a>, Scientific Reports (2025), DOI: 10.1038\/s41598-025-28327-5<\/p>\n \u00a9Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no.\u00a0Les\u00a0originalartikkelen p\u00e5 videnskab.dk her<\/a>.<\/p>\n Opptatt av arkeologi og historie?<\/p>\n Se inn i fortiden og f\u00e5 samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, spr\u00e5k, kunst, musikk og religion.<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/1771978710_928_2400149.webp.jpeg\" "\\"\\"")
<\/p>\n