Filmen er en solid godtepose<\/strong> med autentiske arkivopptak fra det flere av oss vil mene er den kunstneriske gullperioden til den st\u00f8rste enkeltpersonen i musikkens historie. Blir du ikke beveget eller fascinert av innholdet her, er du mest sannsynlig \u00e5ndelig d\u00f8d.<\/p>\n 23. mars er det 70 \u00e5r siden<\/strong> Elvis slapp den selvtitulerte debutplata si. Det er ikke direkte feil \u00e5 si at den markerer et slags startskudd p\u00e5 rock\u2019n\u2019roll, den st\u00f8rste og viktigste kulturelle omveltingen verden har sett og h\u00f8rt.<\/p>\n B\u00e5let var der,<\/strong> knuskende t\u00f8rt og gedigent, bygget opp over lang tid. Men det var Elvis som dro sleiken til side, satte fyr p\u00e5 det og endret verden. \u00abThe power of E\u00bb, som karakteren Sailor Ripley i filmen \u00abWild at Heart\u00bb kaller det, er knapt mulig \u00e5 overdrive.<\/p>\n Det er en slags<\/strong> etablert sannhet at Elvis var best p\u00e5 slutten av femtitallet, f\u00f8r milit\u00e6rtjenesten og f\u00f8r filmene. Det er ikke direkte feil \u00e5 mene, men jeg insisterer selv p\u00e5 at peak Elvis er 1970, og det er fra dette lille vinduet i legendens liv som liveartist hovedandelen av filmens opptak er hentet.<\/p>\n Da Baz Luhrmann<\/strong> lagde den helt OK, og noks\u00e5 forglemmelige, spillefilmen \u00abElvis\u00bb i 2022, med Austin Butler i rollen som \u00abElvis\u00bb, ramlet han over masse tidligere upublisert materiale fra Denis Sanders \u00abElvis: That\u2019s The Way It Is\u00bb tatt opp i Las Vegas sommeren 1970, og \u00abElvis on Tour\u00bb, fra hans korte og intense turn\u00e9 v\u00e5ren 1972.<\/p>\n Sanders-filmen er allerede <\/strong>noe av det beste som er laget av musikkfilmer, og det er mye i \u00abEPiC\u00bb som er hentet derfra, og det er bare kult, for her har de ogs\u00e5 pusset opp lyden og gitt den mer tr\u00f8kk. Den kom ogs\u00e5 ut med masse ekstramateriale i 2001, s\u00e5 jeg sliter litt med \u00e5 skille hva som aldri er vist i denne runden, og hva jeg har sett f\u00f8r. Det er uansett ikke viktig.<\/p>\n Det viktige her <\/strong>er at filmopptakene er helt fuckings unike, og at man p\u00e5 kino f\u00e5r s\u00e5pass med tr\u00f8kk at det rister i seteradene (jeg ville helst hatt det enda h\u00f8yere enn det var p\u00e5 pressevisningen).<\/p>\n Vi ser et performance- <\/strong>og musikkgeni, kanskje det aller st\u00f8rste vi har hatt, som har fullstendig st\u00e5lkontroll p\u00e5 det han holder p\u00e5 med, som har glimtet og gnisten i \u00f8ynene, som utstr\u00e5ler barnlig spilleglede, som synger og beveger seg helt fantastisk, som fortsatt ser knallbra ut, som oser testosteron og der hver minste bevegelse ser helt latterlig perfekt ut.<\/p>\n De beste liveopptakene<\/strong> her er noe av det kuleste som er foreviget til filmrull, b\u00e5de det vi ser p\u00e5 scenen, foran et sittende og godt bemidlet publikum i Vegas, og fra \u00f8vingslokalene med bandet. Elvis selv, smekkfull av humor og barnslige p\u00e5funn, men med et sylskarpt fokus p\u00e5 det musikalske.<\/p>\n Her danser kongen<\/strong> p\u00e5 toppen av verden. Han har kommet seg ut av Hollywoods klamme kl\u00f8r, ser helt komisk bra ut, smiler og ler og utviser b\u00e5de en beinhard disiplin og et skyh\u00f8yt ambisjonsniv\u00e5, samtidig som han leker og koser seg sammen med sine partnere. Han viser ei timing og en musikalsk treffsikkerhet som er helt hinsides alt. Det er s\u00e5gar noe farlig og truende over ham ogs\u00e5, slik rock p\u00e5 \u00f8verste niv\u00e5 alltid skal v\u00e6re.<\/p>\n Og bak seg: <\/strong>Et band som m\u00e5 v\u00e6re noe av det aller beste som har backet en artist, og der s\u00e6rlig trommis Ronnie Tutt og gitarist James Burton bedriver rock-kunst p\u00e5 mounteverestsk h\u00f8yt niv\u00e5, og der de sammen med ei massiv korrekke og et digert, utvidet band kj\u00f8rer dampveivals over deg; selv bare i kinostolen, hele 56 \u00e5r etterp\u00e5.<\/p>\n 1972-opptakene er ogs\u00e5 kule, <\/strong>selv om Elvis her er litt svekket og n\u00e6rmere stupet, men gud hjelpe, s\u00e5 bra det l\u00e5ter, ikke minst supplert med J.D. Sumners vokale bidrag, som h\u00f8res ut som motoren p\u00e5 Hurtigruta, perfekt stemt.<\/p>\n Det er opptakene<\/strong> fra disse filmene (og outtakes derfra) som er ryggraden i Luhrmanns dokumentar. De er klippet elegant sammen, og p\u00e5 en m\u00e5te som gir filmen mer fart enn de to den hovedsakelig er bygget p\u00e5.<\/p>\n Vi kastes frem og tilbake<\/strong> mellom dem, fra \u00f8vinger og samtaler backstage, til close-ups av klin g\u00e6rne kvinnelige fans som tvinger til seg v\u00e5te kyss fra helten sin (det fremst\u00e5r nesten som omvendt metoo av det uinnvidde muligens f\u00e5r inntrykk av her. Som de sier i Gratangen: Stakkars Elvis!).<\/p>\n I tillegg lar han<\/strong> noen punchlines repeteres flere ganger, til blinkende bakgrunnsbilder, som om det var memes eller sm\u00e5 klipp tiltenkt Tik-Tok-generasjonen. De m\u00e5 for \u00f8vrig mer enn gjerne forsyne seg.<\/p>\n Luhrmanns klare visjon <\/strong>her har \u00e5penbart v\u00e6rt \u00e5 fremstille disse opptakene p\u00e5 best mulig m\u00e5te, ikke minst lydmessig, og det er h\u00f8yst prisverdig, b\u00e5de for oss som har sett mye av det fra f\u00f8r, men ogs\u00e5 for ettertiden. Han gj\u00f8r seg derfor ganske fort ferdig med de kjente opptakene fra femtitallet og den nedrige filmperioden som holdt p\u00e5 \u00e5 knekke ham.<\/p>\n Hj\u00f8rnesteinen \u00ab68 Comeback\u00bb <\/strong>er vi ikke engang innom, muligens av noe rettighetsgreier, men den er uansett helt suverent dokumentert i den overveldende 2024-filmen \u00abReturn of the King: The Fall and Rise of Elvis Presley (2024)\u00bb. Det totale forfallet p\u00e5 slutten, som til slutt knekte ham, sk\u00e5nes ogs\u00e5 hovedpersonen selv og vi som ser p\u00e5.<\/p>\n Manageren, den beryktede<\/strong> Colonel Tom Parker, blir ogs\u00e5 litt mer nyansert fremstilt her enn den diabolske tyrannen i Luhrmanns spillefilm, der en helt enormt enerverende Tom Hanks tolker ham.<\/p>\n Det som er \u00abnytt\u00bb <\/strong>her er at fortellerstemmen er Elvis selv. Ergo slipper vi en eller annen fallert stjerne\/beundrer som lirer av seg klisjeer. Opptaket skal v\u00e6re hentet fra et hittil uutgitt intervju\/arkivopptak p\u00e5 tre kvarter, og som er spredt nennsomt og elegant til filmopptakene. Opptakene skal v\u00e6re funnet lagret i en saltgruve i Kansas, i arkivet til Warner Bros., s\u00e5 her snakker vi d\u00f8dehavsruller innen rock.<\/p>\n Det kan synes<\/strong> som om markedet etter mer Elvis-materiale er umettelig, selv om de st\u00f8rste hordene av Elvis-fans verden over teller f\u00e5 mennesker under fylte 30 \u00e5r.<\/p>\n Vi er unektelig <\/strong>en utd\u00f8ende rase, men at det som finnes blir redigert, pusset opp og satt sammen til noe som dette er uhyre viktig for ettertiden, og at verden ikke bare etterlates til l\u00f8se bruddstykker p\u00e5 YouTube, der opptak kommer og g\u00e5r, med fragmenterte rettighetsproblem som forkludrer det. I dag dokumenteres nesten for mye. Tidlig p\u00e5 70-tallet var filmkamera noe folk flest ikke hadde.<\/p>\n Jeg vet ikke <\/strong>om det er s\u00e5 mye mer \u00e5 hente fra denne saltgruva n\u00e5. Men ser man denne str\u00e5lende filmen, og supplerer med \u00abReturn of the King\u00bb, har man alene godt nok bevismateriale for \u00e5 v\u00e6re ganske overbevisende i en diskusjon om hvem som er kongen. For det var han.<\/p>\n La oss derfor<\/strong> avslutte med noen pauli ord fra den store og kloke filosofen Lux Interior, som denne filmen fikk meg til \u00e5 huske:<\/p>\n \u00abPeople laugh at Elvis cause he was fat or something, and forget that he completely changed the world\u00bb.<\/p>\n Sterk femmer.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u00abEPIC \u2013 Elvis Presley in Concert\u00bbRegi: Baz Luhrmann Dette er nemlig ikke noe du vil se hjemme i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":173645,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[118,2799,7061,71,2800,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-173644","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-anmeldelse","9":"tag-egon-holstad","10":"tag-elvis-presley","11":"tag-entertainment","12":"tag-feedback","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116137836208230121","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173644","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=173644"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173644\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/173645"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=173644"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=173644"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=173644"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n STIL: Elvis var selvsagt ikke bare en musiker med gudben\u00e5det stemme og utseende. Han skj\u00f8nte ogs\u00e5 effekten av det visuelle.
\n Foto:<\/strong> Universal Studios<\/p>\n
\n HUNK: \u00abLord Almighty, I feel my temperature risin’!\u00bb. Elvis is in da house.
\n Foto:<\/strong> Universal Studios<\/p>\n
\n JUMPSUIT: \u00abBaby, I\u2019d get down on my knees for you \u2026 if this suit wasn\u2019t too tight\u00bb. Elvis s\u00e5 ikke bare dritbra ut. Han hadde ogs\u00e5 masse humor, noe vi f\u00e5r masse herlige eksempler p\u00e5 under filmen.
\n Foto:<\/strong> Universal Studios<\/p>\n