![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/84280186.webp.webp\" "\\"Glemmer")
<\/p>\n
Glemmer det: – Ditt ansvar<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Dette er revmatisme<\/p>\n
- \n
- Revmatiske sykdommer er en fellesbetegnelse p\u00e5 et stort antall sykdommer som angriper ledd, muskler, senehinner, nerver, hud, lunger, slimhinner og andre organer.<\/li>\n
- De f\u00f8rste symptone er ofte at leddene blir stivere, spesielt om morgenen. Det begynner som regel i de sm\u00e5 leddene i hendene og f\u00f8ttene, men etter hvert kan symptomene ogs\u00e5 komme fra st\u00f8rre ledd. Deretter f\u00f8lger ofte smerter. De kan bli verre etter at du har v\u00e6rt i ro, og bedre n\u00e5r du har beveget deg litt.<\/li>\n
- Plagene varierer, men felles for mange er smerter og stivhet i muskler og ledd. Tidlig diagnose og behandling er viktig for prognosen. Fysioterapi, tilpasset fysisk aktivitet og medisiner er vanlige behandlingsformer ved revmatisme.<\/li>\n
- Kilde: Helsenorge<\/a> og Vitusapotek<\/a><\/li>\n<\/ul>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\nStor endring\t<\/p>\n
Anna g\u00e5r ikke p\u00e5 medisiner. Hun har likevel bare en br\u00f8kdel av plagene hun hadde da hun fikk diagnosen, p\u00e5 grunn av livsstilen, mener hun.\u00a0<\/p>\n
–\u00a0 Jeg vil si at plagene n\u00e5 er 10 prosent av da jeg fikk revmatisme som 19-\u00e5ring, sier Anna.<\/p>\n
Hun forteller at det er mye som har endret seg, sammenlignet med da leddgikten p\u00e5virket henne som mest.<\/p>\n
– Hendene mine var helt stive og jeg kunne ikke holde tannb\u00f8rsten eller knytte skolissene mine. N\u00e5 kan jeg spille gitar.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/84288364.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n– Kundene var n\u00e5del\u00f8se<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
– Jeg kan gj\u00f8re kneb\u00f8y n\u00e5, og lett komme meg opp og ned fra gulvet. Det var kjempevanskelig da leddgikten var aktiv med betennelse i f\u00f8tter, kn\u00e6r og hofter, skuldre og hender, forteller hun videre.<\/p>\n
La om kostholdet kraftig\t<\/p>\n
– Jeg gikk p\u00e5 sterke medisiner, men de hjalp ikke noe s\u00e6rlig, sier Anna.\u00a0<\/p>\n
Derfor lette hun etter alt som kunne v\u00e6re til hjelp og endte opp med \u00e5 pr\u00f8ve ut en diett med mye gr\u00f8nnsaker og lite raffinert sukker, mel og kj\u00f8tt\u00a0og hun merket raskt bedring.<\/p>\n
– Etter bare to uker merket jeg stor forbedring, sier revmatikeren.<\/p>\n
N\u00e5 er hun i full jobb, har to barn og lever et aktivt liv, hun takker kostholdet snarere enn medisinene for det.<\/p>\n
– Jeg er ikke like streng med kostholdet n\u00e5, men er fremdeles opptatt av \u00e5 spise mest mulig riktig for \u00e5 holde sykdommen i sjakk, forteller hun.\u00a0<\/p>\n
Dette er Annas foretrukne dagsmeny:<\/p>\n
- \n
- \n
Frokost:
\nKj\u00f8leskapsgr\u00f8t
\n30 g. havregryn
\n1,5 dl. havremelk
\n150 g. frukt, gjerne frosne bringeb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, jordb\u00e6r
\n20 gram n\u00f8tter.<\/p>\n<\/li>\n - \n
Lunch:
\nSolsuppe med kokt egg Solsuppe\u00a04-6 porsjoner: 1 kilo gulrot skrelles og hakkes i biter, 300 gram r\u00f8de linser kokes opp med 1 liter vann, 1 ts. karri og salt
\nkok i ca. 40 minutter
\nMoses med stavmikser.
\nServeres med litt ferskpresset appelsinsaft og kokt egg.<\/p>\n<\/li>\n - \n
Middag:
\nVegetarisk chiligryte med kokt blomk\u00e5l istedenfor ris.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\nVis mer
\n Vis mindre<\/p>\nTrening hjelper ogs\u00e5\t<\/p>\n
Anna Fryxelius er ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 trene, men forklarer at fysisk aktivitet m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 sykdommens primisser.<\/p>\n
– Trening er absolutt bra, men det er viktig at man ikke gj\u00f8r \u00f8velser som gj\u00f8r at man f\u00e5r veldig mye mer vondt, forklarer Anna.\u00a0<\/p>\n
Selv sverger fagsjefen i Norsk Revmatikerforbund til to treningsformer, intervaller og sv\u00f8mming.<\/p>\n
– Varmtvannsbasseng hjelper veldig p\u00e5 smertene og gir lav belastning, s\u00e5 der kan jeg f\u00e5 opp pulsen ganske godt, forteller hun.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/84254357.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n– Bare store ord<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
– N\u00e5r jeg trener har jeg\u00a0veldig\u00a0god erfaring med pulsintervaller. Denne formen for trening har gitt meg mer energi og mindre smerte, fortsetter fagsjefen.\u00a0<\/p>\n
Slik trener Anna:<\/p>\n
- \n
- \n
Intervalltrening p\u00e5 elipsemaskin 2 ganger i uken: 4 x 3 minutters intervaller hvor hun oppn\u00e5r 85 prosent av makspuls. En \u00f8kt tar rundt 20 minutter.<\/p>\n<\/li>\n
- \n
Treningen i varmtvann er egne timer for revmatikere. Det er en instrukt\u00f8rledet styrke\u00f8kt med varighet p\u00e5 45 minutter. Slike tilbud finnes flere steder i landet. Anna g\u00e5r p\u00e5 denne typen trening en gang i uka.\u00a0<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\nViktig med s\u00f8vnrutiner\t<\/p>\n
En tredje ting Anna Fryxelius er opptatt av er gode s\u00f8vnrutiner.<\/p>\n
– Jeg merker at det er viktig for meg \u00e5 ha god s\u00f8vnrytme og ikke stresse for \u00e5 redusere plagene av revmatismen og \u00e5 holde meg s\u00e5 frisk som mulig, forteller hun.\u00a0<\/p>\n
Anna er sikker p\u00e5 at det ikke skyldes medisiner, fordi hun har sluttet \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 det.<\/p>\n
–\u00a0 Dietten gjorde meg friskere og selv om det fremdeles svinger mye, har det aldri blitt s\u00e5 ille som det var da jeg var 19 igjen, sier hun.\u00a0<\/p>\n
Annas s\u00f8vnrutiner<\/p>\n
- \n
- \n
Skrur av skjermer en time f\u00f8r leggetid typisk klokken 22 n\u00e5r hun legger seg klokken 23.<\/p>\n<\/li>\n
- \n
Har verken TV eller mobil p\u00e5 soverommet.<\/p>\n<\/li>\n
- \n
Bruker \u00f8repropper for \u00f8kt ro.<\/p>\n<\/li>\n
- \n
Leser p\u00e5 senga, men aldri krim eller for spennende b\u00f8ker.<\/p>\n<\/li>\n
- \n
Drikker aldri kaffe eller annen koffeinholdig drikke etter klokken 15 p\u00e5 ettermiddagen.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\nStudie bekrefter metoden\u00a0\t<\/p>\n
Da Anna Fryxelius fortalte om matvanene til legen sin fikk hun til svar at han ikke hadde tro p\u00e5 at det var \u00e5rsaken og at hun kunne spise hva hun ville, men det var p\u00e5 1990-tallet og mye har skjedd siden da.<\/p>\n
I fjor kom en nederlandsk studie<\/a> fram til at de tiltakene som Fryxelius startet med for rundt 30 \u00e5r siden har positiv effekt p\u00e5 leddgikt. I denne studien var deltakerne med p\u00e5 et 16-ukers regime med plantebasert kosthold, trening og stressreduksjon. De hadde enten leddgikt eller slitasjegikt.<\/p>\n
De 92 deltakerne i studien ble fulgt opp etter to \u00e5r og da viste det seg at mye av effekten fra det 16 uker lange prosjektet hadde effekt ogs\u00e5 etter to \u00e5r.\u00a0<\/p>\n
– Det er kult at forskerne kommer etter meg, ler Anna.\u00a0<\/p>\n
Dette er forskjellen p\u00e5 leddgikt og slitasjegikt<\/p>\n
Leddgikt:\u00a0<\/p>\n
- \n
- \n
Autoimmun betennelsessykdom<\/p>\n
Immunforsvaret angriper leddene<\/p>\n
Typiske symptomer: leddhevelse, smerte, morgenstivhet<\/p>\n
M\u00e5lgruppe i studien: pasienter med moderat til aktiv RA<\/p>\n
Tiltak: trening, kosthold, psykososial st\u00f8tte<\/p>\n
Forventet effekt: redusert smerte, bedre funksjon og livskvalitet<\/p>\n
Slitasjegikt:<\/li>\n
- \n
Slitasjesykdom i ledd der brusk gradvis brytes ned<\/p>\n
\u00a0Mest vanlig i kn\u00e6r, hofter og hender<\/p>\n
Typiske symptomer: smerte ved belastning, stivhet, nedsatt bevegelighet<\/p>\n
Kan f\u00f8re til redusert fysisk funksjon og livskvalitet<\/p>\n
Behandling: trening, fysioterapi, smertelindring, i enkelte tilfeller kirurgi<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Denne faktaboksen er laget ved hjelp av kunstig intelligens, men faktasjekket av Dagbladets journalist<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\nIkke overrasket\u00a0\t<\/p>\n
Revmatalog ved Aleris, Cecilie Dobloug, er ikke overrasket over det den nederlandske studien viste, heller ikke den raske effekten av tiltakene.<\/p>\n
– Det er kjent at endring av kosthold kan gi raske og positive effekter p\u00e5 kroppen, ofte innen f\u00e5 dager eller uker, raske resultater kommer gjerne av \u00e5 kutte ultraprosessert mat, redusere inntak av sukker og raske karbohydrater, \u00f8ke inntak av gr\u00f8nnsaker og proteiner<\/p>\n
Det skriver Dobloug i en e-post til Dagbladet.<\/p>\n
Heller ikke den langvarige effekten er uventet for revmatologen.<\/p>\n
–\u00a0Kosthold og trening har positive og langvarige effekter p\u00e5 helse, sier hun.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/84148327.webp.webp\" "\\"REVMATATOLOG:")
<\/p>\n\n REVMATATOLOG: Cecilie Dobloug forklarer at det er mange aspekter ved et plantebasert kosthold som er bra for revmatikere. Foto: Aleris\n <\/p>\n
Reduserer betennelse\t<\/p>\n
Revmatisme skyldes betennelse i leddene. \u00c5rsaken til at et plantebasert kosthold er bra for revmatikere er at det bidrar til \u00e5 motvirke betennelse.<\/p>\n
– Frukt og gr\u00f8nnsaker er rike p\u00e5 antioksidanter som hjelper med \u00e5 stabilisere frie radikaler, de inneholder ogs\u00e5 vitaminer og mineraler, som alle hjelper med \u00e5 redusere CRP, en mark\u00f8r for betennelse, skriver Cecilie Dobloug.\u00a0<\/p>\n
Hun forklarer at fisk ogs\u00e5 er bra.\u00a0<\/p>\n
–\u00a0 Kroppen trenger en sunn balanse mellom Omega 3 og 6. Flere studier har p\u00e5vist at jo h\u00f8yere ratio av omega 6 i forhold til Omega 3 man finner, jo mer \u00f8kning av kronisk betennelse, forklarer Dobloug.\u00a0<\/p>\n
Kj\u00f8tt kan derimot ha en negativ effekt.\u00a0<\/p>\n
– Kj\u00f8tt og ultraprosessert mat inneholder mye Omega 6 i forhold til Omega 3, som kan f\u00f8re til \u00f8kt betennelse, sier revmatalogen.<\/p>\n
Stress kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke betennelse, if\u00f8lge Dobloug.<\/p>\n
– Stress og betennelse er tett koblet sammen, kronisk stress aktiverer kroppens stress-respons, det frigj\u00f8r hormoner som driver betennelse, forklarer hun.<\/p>\n
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/84282934.webp.webp\" "\\"Nedsl\u00e5ende")
<\/p>\nNedsl\u00e5ende beskjed<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
– Fysisk aktivitet er forebyggende\t<\/p>\n
Cecilie Dubloug forklarer at trening har flere positive effekter for revmatikere.<\/p>\n
– Fysisk aktivitet er viktig og bra for personer med leddgikt og artrose. Fysisk aktivitet styrker muskler, bedrer bevegelighet, reduserer smerter og minsker utmattelse og forebygger f\u00f8lgesykdommer som hjerte- og karsykdom, sier hun.<\/p>\n
Dubloug\u00a0er imidlertid enig med Fryxelius i at man b\u00f8r v\u00e6re varsom med n\u00e5r man trener for at det ikke skal virke mot sin hensikt.\u00a0<\/p>\n
– Trening er generelt trygt og sv\u00e6rt fordelaktig for personer med revmatisme, men det er viktig \u00e5 begynne forsiktig, spesielt ved h\u00f8y sykdomsaktivitet for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 forverre betennelsen, sier Dobloug. <\/p>\n
– Man b\u00f8r unng\u00e5 hard trening n\u00e5r revmatismen blusser opp, ikke tren til sterke smerter, noe ubehag kan v\u00e6re normalt, men ikke skarp smerte eller vedvarende smerte flere timer etter trening, forklarer hun.<\/p>\n
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/84255689.webp.webp\" "\\"M\u00e5per:")
<\/p>\nM\u00e5per: – Tar kaka<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
H\u00e5nd\u00f8velser kan hjelpe\u00a0\t<\/p>\n
- \n
- \n
- \n
- \n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/84148469.webp.webp\" "\\"ERGOTERAPEUT:")
<\/p>\n