Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
If\u00f8lge personer tett p\u00e5 diskusjonene, \u00f8nsker flere av president Donald Trumps r\u00e5dgivere at Israel skal angripe Iran p\u00e5 egen h\u00e5nd f\u00f8rst. Det skriver Politico<\/a>, som siterer to h\u00f8ytst\u00e5ende, anonyme kilder.\u00a0<\/p>\n Tanken er at et israelsk angrep vil f\u00e5 Iran til \u00e5 sl\u00e5 tilbake, noe som vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra amerikanske velgere for en amerikansk milit\u00e6raksjon.<\/p>\n Meningsm\u00e5linger viser at amerikanere, spesielt republikanere, st\u00f8tter regimeendring i Iran, men er uvillige til \u00e5 risikere amerikanske liv for \u00e5 oppn\u00e5 det.<\/p>\n Felles operasjon<\/p>\n Det mest sannsynlige scenarioet er likevel en felles amerikansk-israelsk operasjon, if\u00f8lge Politicos kilder.<\/p>\n <\/p>\n – \u00d8ker risikoen for krig enormt<\/p>\n <\/a><\/p>\n Fredag kveld sa Trump at han ikke har bestemt seg for om USA skal angripe Iran eller ikke.<\/p>\n – Vi f\u00e5r se hva som skjer. Jeg vil ikke, men av og til m\u00e5 man, sa Trump.<\/p>\n Samtidig fortsetter atomforhandlingene mellom USA og Iran i Gen\u00e8ve. Oman mekler mellom partene.<\/p>\n V\u00e5penlagre<\/p>\n Administrasjonen vurderer flere faktorer, blant annet risikoen for \u00e5 t\u00f8mme amerikanske ammunisjonslagrene, skriver Politico. Det kan gj\u00f8re USA s\u00e5rbare for muligheten til \u00e5 sl\u00e5 tilbake i andre situasjoner, for eksempel dersom Kina g\u00e5r til angrep p\u00e5 Taiwan.\u00a0<\/p>\n USAs forsvarssjef Dan Caine advarte ogs\u00e5 nylig president Donald Trump og hans r\u00e5dgivere om risikoene ved milit\u00e6r aksjon mot Iran. If\u00f8lge Axios og Washington Post advarte Caine blant annet mot faren for \u00e5 bli trukket inn i en langvarig konflikt. Washington Post skriver ogs\u00e5 at han pekte p\u00e5 mangel p\u00e5 sentrale v\u00e5pensystemer og begrenset st\u00f8tte fra allierte som betydelige risikofaktorer, skriver NTB.<\/p>\n USA har sendt to hangarskip og flere titalls jagerfly til regionen – den st\u00f8rste samlingen<\/a> av amerikanske styrker i omr\u00e5det siden invasjonen av Irak i 2003.<\/p>\n \n KJEMPESKIP: Hangarskipet USS \u00abGerald R. Ford\u00bb fotografert p\u00e5 torsdag, da det var p\u00e5 vei ut fra basen i Chania p\u00e5 Kreta. Skipet var fredag utenfor kysten av Israel. Foto: Giannis Angelakis \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n Verdens st\u00f8rste hangarskip, USS\u00a0\u00abGerald R. Ford\u00bb, befant seg fredag utenfor kysten av Israel. Fra f\u00f8r av er USS\u00a0\u00abAbraham Lincoln\u00bb p\u00e5 plass i Arabiahavet\u00a0<\/p>\n Trump har understreket at USA b\u00e5de er \u00abklare, villige og i stand til \u00e5 angripe\u00bb Iran dersom ikke myndighetene i Teheran g\u00e5r med p\u00e5 en\u00a0atomavtale. Iran sier at de vil svare med \u00e5 angripe amerikanske milit\u00e6rbaser i Midt\u00f8sten dersom USA gj\u00f8r alvor av trusselen.<\/p>\n Kan g\u00e5 tomme<\/p>\n Dagbladet har spurt kommand\u00f8rkaptein og hovedl\u00e6rer ved Forsvarets stabsskole, Thomas Slensvik, om hvordan knappe v\u00e5penlagre kan p\u00e5virke USAs beslutning.\u00a0<\/p>\n – Hva USA kan g\u00e5 tom for avhenger av b\u00e5de hva de velger \u00e5 angripe og hva de i neste runde m\u00e5 forsvare seg mot, sier Slensvik til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n Thomas Slensvik Kommand\u00f8rkaptein og hovedl\u00e6rer ved Forsvarets stabsskole.<\/p>\n – Det er typisk to kategorier v\u00e5pen de er mest bekymret for. Det f\u00f8rste er presisjonsv\u00e5pen for angrep, som langtrekkende missiler som Tomahawk og JASSM (Joint air to surface standoff missile), det andre er avanserte luftforsvarsmissiler dersom Iran velger \u00e5 angripe amerikanske baser. Det gjelder typisk Patriot-missiler, men ogs\u00e5 THAAD og SM3, fortsetter han.<\/p>\n Luftvernsystemet Patriot har blitt sv\u00e6rt ettertraktet etter at Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina for fire \u00e5r siden.\u00a0<\/p>\n – Dette er v\u00e5pen som har hatt en relativ lav produksjon og som har blitt benyttet b\u00e5de i Ukraina (Patriot) og i forrige krig mellom Iran og Israel. Slik det er n\u00e5 klarer man ikke \u00e5 produsere like fort som man har benyttet de og lagrene t\u00f8mmes, forklarer Slensvik.<\/p>\n <\/p>\n \u00abVi h\u00e5per de skal angripe\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n D\u00f8dstall<\/p>\n En annen faktor i vurderingen av hvorvidt USA skal g\u00e5 til angrep, bekymringen for tap av amerikanske menneskeliv.<\/p>\n – Alle operasjoner har en fare for tap av liv. Likevel er det en lengre konflikt der man fors\u00f8ker \u00e5 styrte regimet i Iran som har st\u00f8rst risiko, sier Slensvik.\u00a0<\/p>\n – Et slikt fors\u00f8k vil sannsynligvis medf\u00f8re at Iran vi fors\u00f8ke \u00e5 angripe en rekke m\u00e5l i regionen som de tidligere har v\u00e6rt tilbakeholdne med \u00e5 angripe, som for eksempel amerikanske baser i nabolandene og sivil skipsfart. For \u00e5 svekke regimet i tilstrekkelig grad uten \u00e5 gjennomf\u00f8re en bakkeoperasjon, m\u00e5 man sannsynligvis \u00f8delegge en rekke b\u00e5de sentrale og lokale institusjoner som st\u00f8tter regimet, mener Slensvik.<\/p>\n – Dette vil i seg selv medf\u00f8re st\u00f8rre tap, men det vil ogs\u00e5 gj\u00f8re sivilbefolkning mer utsatt da mange slike m\u00e5l ligger sentralt i byer, fortsetter\u00a0kommand\u00f8rkapteinen.<\/p>\n \n IKKE BESTEMT SEG: USAs president Donald Trump i byen Corpus Christi i Texas fredag kveld. Foto: Mandel Ngan \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n Fredag kveld norsk tid gjentok USAs utenriksminister Marco Rubio at alle amerikanske borgere b\u00f8r forlate Iran umiddelbart<\/a>. Han understreket at ingen amerikanske borgere b\u00f8r reise til Iran under noen omstendighet. Tidligere fredag varslet Storbritannia at de henter hjem sine ansatte fra ambassaden i Teheran p\u00e5 grunn av sikkerhetssituasjonen.<\/p>\n – Politisk sjansespill<\/p>\n – Trump har g\u00e5tt til valg p\u00e5 \u00e5 stoppe \u00abnever-ending-wars\u00bb og dette sitter dypt i mange deler av velgerskaren.\u00a0Det er derfor trolig at de diskuterer hvordan dette kan oppfattes politisk i USA og hvordan det skal aksepteres lettest,\u00a0sier Slensvik.<\/p>\n Han mener at dette er grunnen til at USA kan \u00f8nske seg at Israel angriper Iran f\u00f8rst.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/1772253313_396_84263605.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/84302411.webp.webp\" "\\"KJEMPESKIP:")
<\/p>\n![\"Thomas](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/1772253314_332_75609464.webp.webp\")
<\/p>\n
\n Thomas
\n Slensvik <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/1772253315_552_84290015.webp.webp\" "\\"\u00abVi")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/84302460.webp.webp\" "\\"IKKE")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/1772253316_133_84257816.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n