Det er 22 \u00e5r siden han forlot oss, s\u00e5 de unge vet knapt hvem han var. Det er synd. For p\u00e5 alle disse \u00e5rene har jeg fortsatt ikke sett noen som har kunnet erstatte ham i dette landet. Det er ikke s\u00e5 rart. Han tronet som konge p\u00e5 den eneste tv-kanalen vi hadde da vi vokste opp. Forfatteren Levi Henriksen uttrykte det best da han kalte Bye \u00abden siste villrosen i den buketten som heter Norge\u00bb. I et minneord skrev han \u00ab\u2026 da morgenen rant, sluttet hjertet til Alamos siste forsvarer \u00e5 sl\u00e5\u00bb. Akkurat slik kjentes det.<\/p>\n
Jeg var selv ved Alamo i Texas h\u00f8sten 1999. Historien om Davy Crockett og de f\u00e5 som holdt stand til det siste, har fascinert meg i alle \u00e5r. Slik beundret jeg ogs\u00e5 Erik Bye. Da han d\u00f8de, var det som om forsvarerne v\u00e5re falt \u00e9n etter \u00e9n. Norge mistet noe mer enn en stemme, vi mistet en offentlig samvittighet. Vi hadde virkelig trengt denne varsleren i dag; en person som ikke var anonym, men som bevisst brukte sin posisjon til \u00e5 st\u00e5 opp for fred og menneskerettigheter.<\/p>\n
\nDa han d\u00f8de, var det som om forsvarerne v\u00e5re falt \u00e9n etter \u00e9n. Norge mistet noe mer enn en stemme, vi mistet en offentlig samvittighet.<\/p>\n<\/blockquote>\n
Bye ble kalt b\u00e5de \u00abh\u00f8vdingen\u00bb og \u00ablandsfader\u00bb, og det var ikke uten grunn. Han ble k\u00e5ret til den personen i Norge som flest av oss lyttet til, nest etter kongen. Han var en samfunnsrefser av de sjeldne, men ogs\u00e5 en stor poet, sanger og fremragende journalist.<\/p>\n
I tjue \u00e5r har Protestfestivalen hatt det \u00e6refulle oppdrag \u00e5 \u00e5rlig dele ut Erik Byes minnepris til personer som over tid har gjort verden til et bedre sted, internasjonalt, nasjonalt eller lokalt. Han avduket selv sin egen tekst om V\u00e5rherres klinkekule i en monter ved havet ved Snadderkiosken. Posisjonen hans var unik, men det viktigste var at han brukte den til \u00e5 gj\u00f8re godt.<\/p>\n
Da festivalen i 2002 sto uten st\u00f8tte fra Fritt Ord, tok vi med oss to kjente personer til direkt\u00f8r Erik Rudeng for \u00e5 tale v\u00e5r sak. Da vi f\u00f8lte vi ikke kom noen vei, sa han plutselig: \u00abDere trenger ikke si mer, Erik har ringt.\u00bb Erik Bye som var kommet oss i forkj\u00f8pet. Resultat: Det ordnet seg! Siden den gang har Fritt Ord v\u00e6rt Protestfestivalens viktigste st\u00f8ttespiller. Da vi samme \u00e5ret hedret Bye med en seks timers hyllest, skrev han h\u00e5ndskrevet takk og sendte i posten til alle som bidrog til hyllesten. Hvem ville gjort noe slikt i dag?<\/p>\n
Han var et menneske som brydde seg mer om andre enn seg selv. En sen l\u00f8rdagskveld, mens han l\u00e5 alvorlig syk p\u00e5 sykehus og visste hvor det bar hen, ringte han meg for \u00e5 h\u00f8re hvordan det sto til. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 snu samtalen, men han nektet. Et annet bilde som har brent seg fast, er en episode knyttet til festivalen i 2002. F\u00e6drelandsvennen som slaktet festivalen det f\u00f8rste \u00e5ret, hadde snudd etter hvert. Da avisens utsendte hadde v\u00e6rt p\u00e5 Erik Byes konsert i domkirken \u2013 Byes siste i Kristiansand \u2013 var journalisten begeistret og brukte til og med ordet \u00ablandsfader\u00bb. Han skrev at Bye mante til fred, forsoning, ettertanke og refleksjon: \u00abS\u00e5 fjernt fra det skr\u00e5sikre og absolutte, s\u00e5 \u00e5pent for undring og nestekj\u00e6rlighet som man sjelden opplever forkynnelsen ellers i kirken\u00bb.<\/p>\n
Det var krig som f\u00f8rst og fremst fikk det til \u00e5 lyne i \u00f8ynene hans. Han var en beinhard motstander av all krig. Han sa treffende at \u00abvi g\u00e5r med Gud i den ene lomma og Fanden i den andre\u00bb. I et intervju med Klassekampen sa han: \u00abPrestene preker, salmene runger. N\u00e5 skal vi ut \u00e5 drepe. Jeg skulle \u00f8nske de lot Gud i fred.\u00bb Krigsmotstanden hans fikk jeg ogs\u00e5 f\u00f8le p\u00e5 da vi en gang satt en hel kveld p\u00e5 Theatercaf\u00e9en under karikaturen av ham selv, mens han med brennende engasjement snakket om flammene over Irak, som m\u00e5tte slukkes.<\/p>\n
I et kvart \u00e5rhundre har jeg lett med lys og lykt etter personer i Norge med en tilsvarende iver etter \u00e5 gj\u00f8re det rette. Jeg har ikke lyktes. Erik Bye var noe for seg selv. I dag, med kriger, korrupsjon, kameraderi, maktdemonstrasjoner, utenforskap og fattigdom, urettferdighet og nedsnakking av medmennesker, klarer jeg knapt \u00e5 forestille meg hvordan han ville reagert. P\u00e5 enkelte omr\u00e5der har kanskje M\u00edmir Kristj\u00e1nsson blitt en slags offentlig samvittighet i dag. Men Bye hadde en annen og helt s\u00e6regen posisjon, en autoritet og tillit som neppe kan gjenoppst\u00e5. Derfor er sp\u00f8rsm\u00e5let mer presserende enn noen gang: <\/strong>Hva ville Erik Bye gjort? <\/strong>Burde han ikke f\u00e5tt en ordentlig statue?<\/p>\n
Protestfestivalen vil markere 100-\u00e5rsjubileet for hans f\u00f8dsel til h\u00f8sten. I morgen kveld st\u00e5r Marianne Bye Granheim p\u00e5 scenen foran et utsolgt Oslo Konserthus for \u00e5 minnes morfaren.<\/p>\n
Teksten til V\u00e5r Herres klinkekule, som st\u00e5r inngravert i monteren ved Snadderkiosken i Kristiansand, ble for noen \u00e5r siden k\u00e5ret til Norges beste sangtekst. Den er enda mer aktuell i dag enn da monumentet til Torkel Christiansen ble avduket 11. september 2002:<\/p>\n
\u00abDet var v\u00e5r egen jord som var blitt borte, og marken l\u00e5 der nattekald og v\u00e5t.<\/p>\n
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om han gr\u00e5t.<\/p>\n
Og vi som av den lille jord er b\u00e5ret og tror at intet teller uten den,<\/p>\n
f\u00e5r dr\u00f8mme at Han leter mer i morgen og h\u00e5pe at han finner oss igjen\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er 22 \u00e5r siden han forlot oss, s\u00e5 de unge vet knapt hvem han var. Det er…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":175068,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,18129,24,25,3689,15,22,23,1226,13,30,28,29,14,16,15332,26,27],"class_list":{"0":"post-175067","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-erik-bye","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-fritt-ord","14":"tag-headlines","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-mimir-kristjansson","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-protestfestivalen","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116148378272562995","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/175067","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=175067"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/175067\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/175068"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=175067"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=175067"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=175067"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}