{"id":175302,"date":"2026-02-28T20:56:13","date_gmt":"2026-02-28T20:56:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/175302\/"},"modified":"2026-02-28T20:56:13","modified_gmt":"2026-02-28T20:56:13","slug":"dagbladets-anmelder-espen-gronlie-er-ikke-imponert-over-ketil-bjornstads-nye-bok-glemselen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/175302\/","title":{"rendered":"Dagbladets anmelder Espen Gr\u00f8nlie er ikke imponert over Ketil Bj\u00f8rnstads nye bok, \u00abGlemselen\u00bb."},"content":{"rendered":"

Ketil Bj\u00f8rnstad:\u00a0\u00abGlemselen\u00bb<\/p>\n

En roman som viser det provinsielle ved Oslos kulturfiff. Er den ment som satire?\u00a0<\/p>\n

\n NY BOK: – At et begavet og innsiktsfullt menneske som Ketil Bj\u00f8rnstad \u00f8nsker \u00e5 bruke tid og energi p\u00e5 \u00e5 skrive en slik bok, er ubegripelig i hvert fall for meg, skriver Dagbladets anmelder om Ketil Bj\u00f8rnstads nye bok \u00abGlemselen\u00bb. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Ketil Bj\u00f8rnstads nye roman er p\u00e5 mange m\u00e5ter en gammel
\nroman. Ikke fordi Bj\u00f8rnstad selv er gammel – 73 \u00e5r er ingen alder n\u00e5 til dags \u2013,
\nmen grunnet det sosiale og kulturelle milj\u00f8et i den norske hovedstaden boka tar
\nfor seg: den norske kultureliten generelt og teatermilj\u00f8et spesielt.<\/p>\n

Det som gir romanen dens
\nalderdommelige preg er ikke bare at den gjengir episoder fra fortiden.
\nRiktignok omtales med d\u00e5rlig skjult stolthet \u00abHemningsl\u00f8shetens tid\u00bb og
\n\u00abSkaml\u00f8shetens tid\u00bb – og vi forst\u00e5r at dette var 40 \u00e5r siden. Men det er ikke
\ndette som gir Bj\u00f8rnstads bok en aura av noe fortidig. Det som virkelig gj\u00f8r
\nromanen utidsmessig, er dens skildring av milj\u00f8et rundt institusjonsteatrene i
\nOslo.<\/p>\n

Her introduserer vi for
\nskikkelser som gjester Theatercaf\u00e9en jevnlig. Her brukes ord som
\n\u00abyndlingskelner\u00bb med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet: N\u00e5r en av Nationaltheatrets
\nsentrale krefter kommer med en flaske champagne i h\u00e5nden, men uten glass,
\nkommer hans yndlingskelner \u00abilende\u00bb.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Roman<\/p>\n

\n Forlag:<\/p>\n

Aschehoug<\/strong>\n <\/p>\n

\n Utgivelses\u00e5r:<\/p>\n

2026<\/strong>\n <\/p>\n

\u00abEn fet klisj\u00e9\u00bb<\/p><\/blockquote>\n

Se alle anmeldelser<\/a><\/p>\n

Ibsen p\u00e5 alvor\t<\/p>\n

Romanens hovedperson og forteller, som bare kaller seg
\nKvaal, er i utgangspunktet ansvarlig for lyssettingen p\u00e5 teateret, men har med
\ntida ogs\u00e5 regien p\u00e5 flere oppsetninger. I beretningens n\u00e5tid har han mistet
\nsin kone gjennom mange \u00e5r, Elvira. Sorgreaksjonen hans er dyp, og dessuten
\ngjengitt i ganske s\u00e5 svulstige ordelag: \u00abMed Elvira mistet jeg mitt blod, mine
\ntanker og min energi.\u00bb<\/p>\n

P\u00e5 et tidspunkt f\u00e5r vi et
\ntilbakeblikk p\u00e5 en gang han bes\u00f8kte den slagrammede Elvira p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus.
\nDer m\u00f8tte han en doktor Brandt, som omtaler pasienten ved \u00e5 si: \u00abJeg glemmer
\naldri hennes kvinnelige utgave av Peer i din lesepr\u00f8veoppsetning av Peer
\nGynt.\u00bb<\/p>\n

Den oppsetningen gikk nemlig doktor
\nBrandt for \u00e5 se hele syv ganger! Hvorfor? sp\u00f8r fortelleren. \u00abFordi dere begge
\ntok Ibsens tekst p\u00e5 alvor\u00bb, svarer doktor Brandt.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hardt ut: – Handlingslammet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kunsten den store<\/p>\n

Dette kunne sikkert ha v\u00e6rt utlagt som en navlebeskuende
\nnarsissistisk selvopph\u00f8yelse fra skuespillermilj\u00f8ets side. Men det er ikke
\negentlig det jeg reagerer p\u00e5. Det er disse beskrivelsene av Kunsten (med stor
\nK)! Den store! Som definerer rammene for v\u00e5re liv! Det er gamle toner, det.<\/p>\n

\u00abN\u00e5, n\u00e5r vi
\nalle, tilsynelatende, var helt gjennomrystet av Pinter\u00bb, skriver Kvaal. Det er
\nden britiske dramatikeren Harold Pinter det dreier seg om, og hans stykke Betrayal
\n(p\u00e5 norsk kalt Bedrag, men Kvaal foretrekker den engelske tittelen). Gjennomrystet!
\nAv \u00e5 se en teateroppsetning?<\/p>\n

Slik er
\nkunsten for v\u00e5r forteller. Blant hans \u00abhelter\u00bb, opplyser han, finner vi Ibsen,
\nTsjekhov, Munch, de Chirico, Bach, Mozart, Mahler og Rachmaninov. Og hans kone
\nElvira, visste han, elsket diktet av Stein Mehren om hodet, hendene, hjertet og
\n\u00f8mheten.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Raser mot bokutgivelse: – Dr\u00f8yt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

G\u00e5tefull og beundret<\/p>\n

Romanen kan sies \u00e5 kretse rundt mistanker om seksuell
\nutroskap, men i videre forstand dreier den seg om vennskap, kj\u00e6rlighet og
\ntillit \u2013 samt den \u00abglemselen\u00bb det henvises til i tittelen p\u00e5 boka, som etter
\nhvert skal kaste nytt lys over disse temaene. P\u00e5 ibsensk vis \u00e5pnes fortidens
\nskjulte rom, dens kott og skap, litt etter litt. Alt dette er vel og bra. Men
\nselv om dette er romanens r\u00f8de tr\u00e5d, spiller \u00abplottet\u00bb begrenset rolle. Boka
\nst\u00e5r f\u00f8rst og fremst som en skildring av et milj\u00f8.<\/p>\n

Noe av det mest p\u00e5fallende er
\nhvordan skuespillerne, teaterkunsten og kunsten som s\u00e5dan omtales i Bj\u00f8rnstad
\nbok. Elvira Kvaal, for eksempel, omtales som \u00ablandets kanskje mest g\u00e5tefulle og
\nbeundrede skuespiller\u00bb. Jeg tar meg i \u00e5 tenke at det er noe n\u00e6rmest arkaisk
\nover en slik omtale. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: Har et land som Norge i v\u00e5r tid en
\nskuespiller som er den \u00abmest g\u00e5tefulle og beundrede\u00bb?<\/p>\n

Her later det ogs\u00e5 til \u00e5 framst\u00e5
\nsom relevant hva Nationaltheatret vil gj\u00f8re som respons p\u00e5 dagens storpolitiske
\nsp\u00f8rsm\u00e5l: Gaza? Ukraina? \u00abVi m\u00e5 frembringe mer politisk kunst,\u00bb kunne
\nElvira si, minnes enkemannen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Ytterst skeptisk<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Satire?<\/p>\n

Er romanen ment som satire? Ja, den er fort vekk det. Men
\nkanskje er den ogs\u00e5 en slags kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til teatermilj\u00f8et \u2013 \u00abdette
\nkrakelerte og gjennompudrede milj\u00f8et vi begge hadde tilh\u00f8rt i mange \u00e5r\u00bb, som
\ndet heter, med all den ambivalens som ligger i et slikt utsagn.<\/p>\n

Kanskje er det Ketil Bj\u00f8rnstad
\ngj\u00f8r her \u00e5 skrive en slags lettere beruset hyllest til illusjonen som s\u00e5dan?
\nFordi det er d\u00e9t som er teater: illusjonsmakeri?<\/p>\n

I s\u00e5 fall kan vi sp\u00f8rre om disse
\nillusjonene ikke bare skapes utad, men ogs\u00e5 innad: For eksempel illusjonen om
\nteaterets brede appell? Illusjonen om et publikum som gisper av grepethet? Eller
\nillusjonen om den politiske relevansen av institusjonsteatrene i den norske
\nhovedstaden i dag?<\/p>\n

Som satire er romanen kanskje
\nklok, men den forblir en fet klisj\u00e9. Den er lett \u00e5 lese, p\u00e5 sett og vis noks\u00e5 underholdende
\nog iblant interessant, men egentlig en kolossal bagatell.\u00a0<\/p>\n

At et begavet og
\ninnsiktsfullt menneske som Ketil Bj\u00f8rnstad \u00f8nsker \u00e5 bruke tid og energi p\u00e5 \u00e5
\nskrive en slik bok, er ubegripelig i hvert fall for meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Ketil Bj\u00f8rnstad:\u00a0\u00abGlemselen\u00bb En roman som viser det provinsielle ved Oslos kulturfiff. Er den ment som satire?\u00a0 NY BOK:…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":175303,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[150,124,4426,15045,71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-175302","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-bok","9":"tag-bokanmeldelse","10":"tag-bokmerker","11":"tag-bokvaren-2026","12":"tag-entertainment","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116150257901971871","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/175302","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=175302"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/175302\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/175303"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=175302"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=175302"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=175302"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}