Men som alt annet handler ogs\u00e5 denne teater\u00adforestillingen om livet \u2013 sett gjennom hjemme\u00adbrentens sl\u00f8r.<\/p>\n
<\/p>\n
SERVERES: En \u00abkaffedokter\u00bb m\u00e5 en ha. Om s\u00f8nnen er aldri s\u00e5 motvillig. <\/p>\n
Foto: Espen Storhaug \/ Turn\u00e9teatret<\/p>\n
Him\u00adkok<\/p>\n
Lyden av sm\u00e5 drypp vekker humring i salen. <\/p>\n
P\u00e5 den m\u00f8rk\u00adlagte scenen skimtes et slitent hus, og den kjente lyden fra hjemme\u00adbrent\u00adapparatet h\u00f8rer u\u00admiddel\u00adbart hjemme der. Stemningen er satt: Forestillingen lover feel\u00adgood og felles hemme\u00adlig\u00adheter. <\/p>\n
Og det l\u00f8ftet holder den. <\/strong><\/p>\n Det ny\u00adskrevne teater\u00adstykket av Ane Aas og Rasmus Rohde vil si noe om menneskers forhold til rus, og om hjemme\u00adbrent som kultur\u00adhistorie. <\/p>\n VRANG: Blodtrykk? Nei takk! Det er ikke lett for 17-\u00e5rige Silje (Karianna Sommerro) \u00e5 v\u00e6re Alf (Tore B. Gran\u00e5s) sin hjemmehjelp. Men etter hvert g\u00e5r det seg til. <\/p>\n Foto: Espen Storhaug \/ Turn\u00e9teatret<\/p>\n Det er ikke f\u00f8rste gang det settes opp teater om beruselse. \u00abFulle folk\u00bb<\/a> har blitt vist p\u00e5 Det Norske Teatret, og f\u00f8r jul satte Rogaland Teater opp \u00abSkyt meg\u00bb,<\/a> en m\u00f8rk komedie om rus. <\/p>\n I arbeidet med \u00abHeimert\u00bb har Rohde og Aas gjort mange intervjuer, b\u00e5de med gamle og unge, om deres for\u00adhold til rus og hjemme\u00adbrent. Derfor er det ikke rart at fore\u00adstillingen har en folke\u00adlig tro\u00adverdig\u00adhet i bunn, og skue\u00adspillerne klarer \u00e5 gj\u00f8re mye ut av manuset. <\/p>\n Folkelig<\/p>\n En rekke hjemme\u00adbrent\u00advitser setter grunn\u00adstemningen for fore\u00adstillingen. <\/p>\n Som den om d\u00e6m toan som v\u00e5knet opp etter en fest. De gikk ut p\u00e5 trappa for \u00e5 trekke frisk luft, og da sier den ene: \u00abSi meg, r\u00f8yker kyrne dine?\u00bb. \u00abNei, hvordan det?\u00bb, sp\u00f8r den andre. \u00abNei. Da m\u00e5 det v\u00e6re fj\u00f8set ditt som brenner!\u00bb.<\/p>\n Og slik fortsetter det. <\/p>\n HUMOR: Det er plass til mange heimbrentvitser i \u00abHeimert\u00bb. Veldig mange. Fra venstre: Karianna Sommerro, Tore B. Gran\u00e5s og Jon Vegard Hovdal.<\/p>\n Foto: Espen Storhaug \/ Turn\u00e9teatret<\/p>\n Handlingen i \u00abHeimert\u00bb er sentrert rundt gamle\u00adfar Alf, s\u00f8nnen Lars (som bor i Oslo-bygda) og 17-\u00e5ringen Silje, som er vikar i hjemme\u00adtjenesten. <\/p>\n Alf har falt, s\u00f8nnen Lars drar hjem til Tr\u00f8nde\u00adlag for \u00e5 hjelpe ham, og Silje fors\u00f8ker s\u00e5 godt hun kan \u00e5 ta blod\u00adtrykket p\u00e5 en gammel mann som mener han slett ikke trenger hjelp. <\/p>\n Her er alts\u00e5 tre generasjoner samlet, alle med ulikt forhold til rus. <\/strong><\/p>\n Alf tar seg en kaffe\u00adklunk n\u00e5r det trengs, s\u00f8nnen driver vin\u00adbar og har et problematisk forhold til farens sprit\u00adproduksjon. Silje drikker ikke, i stedet kaster hun seg p\u00e5 ulike optimaliserings-challenger hun finner p\u00e5 inter\u00adnett. <\/p>\n \u00c6SJ!: Godt er det ikke, men smakes m\u00e5 det. Karianna Sommerro (venstre) tar den selvoptimaliserende 17-\u00e5ringen p\u00e5 kornet i forestillingen \u00abHeimert\u00bb. Til h\u00f8yre Jon Vegard Hovdal.<\/p>\n Foto: Espen Storhaug \/ Turn\u00e9teatret<\/p>\n Forestillingen byr alts\u00e5 p\u00e5 tre typer, der alle tre er forutsigbare, og det kommer heller ikke mange overraskelser i karakter\u00adutviklingen. S\u00e6rlig s\u00f8nnen Lars blir veldig for\u00adut\u00adsig\u00adbar. Han blir likevel ganske godt h\u00e5ndtert av Jon Vegard Hov\u00addal i rollen. <\/p>\n Best p\u00e5 fest<\/p>\n Det er ingen tvil om hvem som skinner i denne fore\u00adstillingen: Tore B. Gran\u00e5s gj\u00f8r rollen som Alf til en fest. <\/p>\n Det er han som serverer heim<\/strong>\u00adbrent<\/strong>\u00advits p\u00e5 heim<\/strong>\u00adbrent<\/strong>\u00advits, og han ler s\u00e5 godt av de vitsene selv at han holder publikum i str\u00e5lende hum\u00f8r gjennom hele fore<\/strong>\u00adstillingen. <\/strong><\/p>\n Alf er en type av den gamle skolen. Han orker ikke mas, og n\u00e5r han ikke vil forholde seg til om\u00adverdenen, skrur han p\u00e5 kassett\u00adspilleren sin og kj\u00f8rer D.D.E., Terje Tysland eller Carina Dahl p\u00e5 full guffe. <\/p>\n TROVERDIG: Tore B. Gr\u00f8n\u00e5s imponerer i rollen som Alf, mener NRKs kritiker.<\/p>\n Foto: Espen Storhaug \/ Turn\u00e9teatret<\/p>\n Det er et morsomt grep, men det er ogs\u00e5 et virke\u00admiddel som f\u00e5r frem mye av hvem Alf er, og som f\u00e5r plassert \u00abHeimert\u00bb p\u00e5 en morsom m\u00e5te i det tr\u00f8nderske kultur\u00adlandskapet. <\/p>\n Gran\u00e5s spiller s\u00e5 troverdig at karakteren hans kommer unna med replikker som \u00abDu m\u00e5 huske \u00e5 leve. Det er ikke noen vits i \u00e5 vente med det\u00bb. Med andre ord ligger det ikke s\u00e5 mye under over\u00adflaten her, men innenfor rammen fungerer det godt. <\/p>\n Og Karianna Sommerro tar virkelig dagens sytten<\/strong>\u00ad\u00e5ring p\u00e5 kornet. <\/strong><\/p>\n Folkelig fellesskap<\/p>\n \u00abHeimert\u00bb er en forestilling som ikke er veldig komplisert eller g\u00e5te\u00adfull, selv om heimbrentens tilblivelse ofte har med hemmelig\u00adhold og skjulte gjerninger \u00e5 gj\u00f8re. <\/p>\n Men sceno\u00adgrafien viser et annet uttrykk. <\/p>\n ROT: Gjermund Andresen har skapt en rotete heim hjemme hos Alf (Tore B. Gr\u00f8n\u00e5s, til h\u00f8yre). Mye er troverdig, men det absurde i at karakterene m\u00e5 g\u00e5 over kj\u00f8kkenbenken for \u00e5 n\u00e5 godstolen, utnyttes ikke som et virkemiddel i forestillingen for \u00f8vrig. Til venstre: Jon Vegard Hovdal som Lars. <\/p>\n Foto: Espen Storhaug \/ Turn\u00e9teatret<\/p>\n Det rotete huset er bygd p\u00e5 en morsom m\u00e5te, Gjermund Andresen har laget en slags etasje\u00adfunksjon der du m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kken\u00adbenken for \u00e5 komme til god\u00adstolen. <\/p>\n Det er et absurd innslag, men dessverre gir verken manus eller regi rom til disse absurde momentene. <\/strong><\/p>\n Det er synd at forestillingen ikke har plass til dette g\u00e5tefulle. Det blir dessverre bare rart hver gang karakterene tr\u00e5kker rundt p\u00e5 kj\u00f8kken\u00adbenken for \u00e5 komme til neste rom. <\/p>\n Sorg, glede, feelgood og livs\u00advis\u00addom er viktige ingredienser i \u00abHeimert\u00bb. Og rus, selvsagt. Og humor. <\/p>\n Selv om stykket ikke er like skarpt som en skarp en, har det stor folkelig\u00adhet i seg, og det holder langt p\u00e5 vei det teateret lover. <\/p>\n Det vil nok treffe middel\u00adaldrende og eldre med heim\u00adbrent\u00aderfaring godt n\u00e5r det n\u00e5 legger ut p\u00e5 turn\u00e9. <\/p>\n Anmeldelsen er basert p\u00e5 general\u00adpr\u00f8ven.<\/p>\n Om forestillinga<\/p>\n Tittel: <\/strong>\u00abHeimert\u00bb<\/p>\n Av:<\/strong> Ane Aass og Rasmus Rohde<\/p>\n Tid<\/strong>: 27. februar 2026<\/p>\n Sted: <\/strong>Turn\u00e9teatret i Tr\u00f8ndelag, Verdal. P\u00e5 Norgesturn\u00e9 27. februar\u201310. juni.<\/p>\n Regi: <\/strong>Ane Aass<\/p>\n Scenografi og kostymedesign:<\/strong> Gjermund Andresen<\/p>\n Musikalsk ansvarlig:<\/strong> Rasmus Rohde<\/p>\n Lyddesign:<\/strong> Steffen Solberg<\/p>\n Lysdesign:<\/strong> Geir Ola Brattaker<\/p>\n I rollene:<\/strong> Karianna Sommerro, Jon Vegard Hovdal, Tore B. Gran\u00e5s<\/p>\n Publisert<\/p>\n 28.02.2026, kl. 00.00<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En klunk, en pinne, en dram, en hikkas. Kj\u00e6rt barn har mange navn. Hjemmebrent er for\u00adbundet med hemmelig\u00adheter…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":175924,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-175923","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116155330406248922","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/175923","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=175923"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/175923\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/175924"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=175923"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=175923"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=175923"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n