![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/5_60_614753+Torgeir+Lorentzen+portrett+master.jpg\")
<\/p>\nUte var det vinter, men i formannskapssalen tirsdag var det v\u00e5rstemning. Administrasjonen la fram \u00e5rsresultatet for 2025, og det var s\u00e5 godt at det varmet langt inn i kommunekassa.<\/p>\n
Da budsjettet ble vedtatt, var forventningen at vi m\u00e5tte bruke dr\u00f8yt 20 millioner av sparepengene for \u00e5 f\u00e5 tallene til \u00e5 g\u00e5 opp. N\u00e5 viser fasiten at vi i stedet kan fylle sparegrisen med mer enn 50 millioner.<\/p>\n
Det er knapt til \u00e5 tro.<\/p>\n
Og det reiser et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l: Trengte vi virkelig eiendomsskatten?<\/b><\/p>\n
Svaret er nei. I hvert fall trengte vi den ikke i fjor. Likevel fordobles den i \u00e5r.<\/p>\n
Riktignok hadde ikke resultatet v\u00e6rt like sterkt uten eiendomsskatten. Men selv uten den ville kommunen g\u00e5tt med solid overskudd.<\/p>\n
Det er det tre grunner til.<\/b><\/p>\n
For det f\u00f8rste har administrasjonen i all hovedsak lykkes med \u00f8konomistyringen. Det skal de ha ros for. Stramme rammer er faktisk blitt holdt og mange n\u00f8dvendige kutt er gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n
For det andre har de statlige overf\u00f8ringene v\u00e6rt st\u00f8rre, skatteinngangen h\u00f8yere og pensjonskostnadene lavere enn budsjettert. Det er forhold kommunen i begrenset grad styrer selv, men som like fullt p\u00e5virker resultatet.<\/p>\n
Og for det tredje har vi igjen f\u00e5tt erfare hvordan kommune\u00f8konomi ofte fungerer i praksis.<\/p>\n
La meg forklare det siste.<\/b><\/p>\n
Budsjettene legges nesten alltid med forsiktighet. Anslagene er n\u00f8kterne fordi usikkerhet tas p\u00e5 alvor, ikke minst i urolige tider.<\/p>\n
Likevel ser vi det nesten hvert \u00e5r: N\u00e5r m\u00e5nedene g\u00e5r og regnskapet tetner til, beveger tallene seg i positiv retning. Skatteinngangen blir litt h\u00f8yere enn fryktet. Overf\u00f8ringene og innsparingene litt st\u00f8rre. Pensjonskostnadene litt lavere. Hver for seg sm\u00e5 justeringer. Samlet sett store bel\u00f8p.<\/p>\n
Slik ble det ogs\u00e5 denne gangen.<\/p>\n
For miraklenes tid er sjelden forbi i kommune\u00f8konomien. Den inntreffer gjerne n\u00e5r usikkerheten har lagt seg og tallene kan telles n\u00f8kternt.<\/p>\n
Det er ikke juks. Det er ikke trylling. Det er forsiktighet som sl\u00e5r positivt ut.<\/p>\n
Men det var nettopp de forsiktige anslagene, tallene som viste behov for \u00e5 bruke sparepengene for \u00e5 f\u00e5 budsjettet i balanse, som dannet grunnlaget da eiendomsskatten ble lagt fram som den eneste saliggj\u00f8rende l\u00f8sningen. Den ble presentert som konsekvensen av en \u00f8konomi i ubalanse, uten reelle ansvarlige alternativer. Vi fikk h\u00f8re at den var helt n\u00f8dvendig. Uunng\u00e5elig.<\/p>\n
Fasiten viser et annet bilde.<\/p>\n
Likevel g\u00e5r vi inn i et nytt budsjett\u00e5r der eiendomsskatten ikke bare best\u00e5r, men dobles.<\/b><\/p>\n
Det er d\u00e5rlig nytt for mange.<\/p>\n
For hverdagen er blitt dyr. Renter, str\u00f8m og mat spiser opp familiebudsjettet raskere enn f\u00f8r. I en slik situasjon vil ogs\u00e5 noen tusenlapper ekstra bety noe. Dagens eiendomsskatt rammer innbyggerne direkte, og n\u00e6ringslivet indirekte. Butikker og utesteder lever av at folk har litt \u00e5 rutte med. N\u00e5r husholdningene strammer inn, merkes det i kassaapparatene. N\u00e5r kommunen i tillegg neste \u00e5r innf\u00f8rer eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringseiendom, strammes skruen enda en omdreining.<\/p>\n
Vi risikerer \u00e5 tappe det samme lokalsamfunnet vi egentlig \u00f8nsker \u00e5 styrke.<\/p>\n
Selvsagt finnes det ogs\u00e5 argumenter for \u00e5 beholde skatten. Dagens overskudd kan vise seg \u00e5 v\u00e6re borte i morgen. Verden er urolig, gjelda er h\u00f8y, forsiktighet er klokt.<\/p>\n
Alt det er sant.<\/p>\n
Men n\u00e5r forutsetningene endrer seg s\u00e5 kraftig som de har gjort her, m\u00e5 ogs\u00e5 politikken t\u00e5le \u00e5 bli vurdert p\u00e5 nytt. Eiendomsskatten ble innf\u00f8rt i en situasjon som ble beskrevet som \u00f8konomisk presset. N\u00e5 sitter vi med et helt annet resultat.<\/p>\n
Det er her den egentlige diskusjonen begynner.<\/p>\n
Diskusjonen handler ikke om forsiktighet. Den handler om vilje til \u00e5 justere kursen n\u00e5r forutsetningene endrer seg. Tallene som gjorde eiendomsskatten n\u00f8dvendig, finnes ikke lenger i regnskapet. Likevel ligger vedtaket fast.<\/p>\n
\u00c5 st\u00e5 ved det som allerede er besluttet, er enkelt. \u00c5 bruke det nye handlingsrommet krever mer mot.<\/b><\/p>\n
Men politikk er nettopp det. \u00c5 velge p\u00e5 nytt n\u00e5r virkeligheten viser seg \u00e5 v\u00e6re annerledes enn fryktet. Og noen ganger betyr det ogs\u00e5 \u00e5 erkjenne at det som ble framstilt som uunng\u00e5elig, kanskje ikke var det likevel.<\/p>\n
Jeg drister meg derfor til en sp\u00e5dom: Det finnes \u00f8yeblikk der politikere kan styrke tilliten mellom r\u00e5dhuset og kj\u00f8kkenbordet. Dette kan v\u00e6re et av dem. N\u00e5r regnskapet viser overskudd og fondet fylles opp, er det ikke urimelig at trykket mot innbyggerne lettes.<\/p>\n
Kanskje ved \u00e5 fryse eiendomsskatten. Kanskje ved \u00e5 fase den raskere ned og ut. Kanskje ved \u00e5 erkjenne at den ikke var s\u00e5 uunng\u00e5elig som vi fikk h\u00f8re.<\/b><\/p>\n
For overskudd i regnskapet er \u00e9n ting.<\/p>\n
Underskudd i tillit er noe helt annet.<\/p>\n
Noe det er langt vanskeligere \u00e5 fylle opp igjen.<\/p>\n
<\/p>\n
Torgeir Lorentzen, ansvarlig redakt\u00f8r i Gjengangeren.
\n Foto: Trude Br\u00e6nne Larssen\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Ute var det vinter, men i formannskapssalen tirsdag var det v\u00e5rstemning. Administrasjonen la fram \u00e5rsresultatet for 2025, og…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":178118,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[36,20,21,2334,1839,24,25,15,754,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,572,41,26,27],"class_list":["post-178117","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-art","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-eiendomsskatt","tag-feature","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-horten","tag-hovedoppslag","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-okonomi","tag-politikk","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116170532262458318","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/178117","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=178117"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/178117\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/178118"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=178117"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=178117"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=178117"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}