Jeg og andre som skriver kritisk om Israel blir i innlegg og kommentarfelt i Telen beskylt av Kjell Ivar Kasin for ikke \u00e5 nevne Hamas. Det er en fin utfordring – La oss snakke litt om Hamas.<\/p>\n
Ofte n\u00e5r man snakker om Hamas reduserer man gruppen til en terroristbevegelse l\u00f8srevet fra historie og kontekst. For \u00e5 forst\u00e5 Hamas\u2019 rolle og posisjon i Palestina m\u00e5 man se p\u00e5 hvordan to parallelle historier har utviklet seg i speil av hverandre: det sionistiske frigj\u00f8ringsprosjektet og den palestinske motstanden.<\/p>\n
Sionismen oppstod i Europa p\u00e5 slutten av 1800-tallet som svar p\u00e5 \u00e5rhundrer med antisemittisme og utst\u00f8ting, med m\u00e5l om \u00e5 sikre et nasjonalt hjemland for det j\u00f8diske folk. For j\u00f8dene representerte dette en visjon om sikkerhet og tilh\u00f8righet.<\/p>\n
I 1948, etter Holocaust, ble staten Israel etablert, anerkjent av FN og st\u00f8ttet av stormaktene. For verdens j\u00f8der var dette en frigj\u00f8ring uten sidestykke. Men for palestinerne, som allerede bodde i omr\u00e5det, ble det starten p\u00e5 al-Nakba \u2013 katastrofen. Rundt 750 000 ble drevet p\u00e5 flukt (1947-1949), mer enn 10.000 palestinere ble drept, hundrevis av landsbyer ble jevnet med jorden, og et helt folk ble forvandlet til flyktninger. Frigj\u00f8ring for j\u00f8dene betydde katastrofe for palestinerne.<\/p>\n
Som reaksjon begynte spredte grupper av palestinske flyktninger – Fedayeen – \u00e5 gjennomf\u00f8re raid mot bosettinger og angrep p\u00e5 milit\u00e6re m\u00e5l i Israel p\u00e5 1950- og 1960-tallet. Israel svarte med massive gjengjeldelsesaksjoner mot palestinske landsbyer og byomr\u00e5der. Fedayeen ble forl\u00f8pere til Fatah og PLO som fra 60-tallet organiserte motstanden som en nasjonal kamp, ikke en islamistisk kamp.<\/p>\n
I kontrast til Fatah\u2019s og PLOs sekul\u00e6re nasjonalisme satset Det Muslimske Brorskap p\u00e5 religi\u00f8s oppl\u00e6ring og gradvis islamisering av samfunnet, snarere enn v\u00e6pnet kamp. De hadde bygd et omfattende nettverk av moskeer, skoler, veldedighet og sosiale tjenester etter at de etablere seg i Palestina p\u00e5 1940-tallet.<\/p>\n
Israels seier i seksdagerskrigen i 1967 ga landet kontroll over Vestbredden og \u00d8st-Jerusalem (fra Jordan), Gaza (fra Egypt) og Golanh\u00f8ydene (Fra Syria). For mange religi\u00f8se sionister ble erobringene av Jerusalem og Vestbredden sett p\u00e5 som et skritt p\u00e5 veien til Messias\u2019 tid. Den religi\u00f8se nasjonalismen styrket seg, drevet av troen p\u00e5 at Gud hadde gitt j\u00f8dene landomr\u00e5dene (Erez Israel). Dermed blir politikk ikke bare strategi \u2013 men et hellig oppdrag.<\/p>\n
Situasjonen ble dramatisk forverret for palestinerne, som gikk fra \u00e5 leve under arabiske staters kontroll til direkte israelsk milit\u00e6r okkupasjon. Israel bygde stadig flere bosettinger p\u00e5 Vestbredden og i Gaza. Etter 1967 ble ca. 300.000 palestinere fordrevet fra sine hjem. Palestinerne s\u00e5 landet sitt bli beslaglagt mens de selv ble stadig mer marginalisert i et liv preget av kontroller, arrestasjoner, konfiskert jord og vann, tap av bevegelsesfrihet og kollektiv avstraffelse.<\/p>\n
Palestinerne mistet troen p\u00e5 at de arabiske statene kunne frigj\u00f8re Palestina. Dette bidro til at PLO ble en selvstendig nasjonal bevegelse i 1969. Geriljakrig og terrorangrep ble brukt som strategi for \u00e5 f\u00e5 saken p\u00e5 verdensagendaen. M\u00e5let var fortsatt \u00e9n sekul\u00e6r stat i hele Palestina, men en gradvis pragmatisme vokste frem. I 1974 \u00e5pnet PLOs ti-punkts program for en palestinsk stat p\u00e5 bare deler av omr\u00e5det, selv om den formelle anerkjennelsen av Israel kom f\u00f8rst mange \u00e5r senere.<\/p>\n
Israel hadde p\u00e5 dette tidspunktet utviklet seg til en av de mest slagkraftige konvensjonelle milit\u00e6rmaktene i Midt\u00f8sten med en styrke som langt overgikk de palestinske geriljagruppenes begrensede ressurser. I 1982 invaderte Israel Libanon. PLO, som opererte fra Libanon, ble tvunget i eksil.<\/p>\n
En ny generasjon unge palestinere som alltid hadde levd under okkupasjon f\u00f8lte seg forlatt og uten politisk stemme. De tok selv ansvar for motstanden, og den f\u00f8rste Intifadaen mot Israelsk okkupasjon var et faktum. Intifadaen, et massivt folkeoppr\u00f8r (1987-1993), var preget av demonstrasjoner, streiker, steinkasting, boikott og sivil ulydighet.<\/p>\n
Det var i denne virkeligheten Hamas ble f\u00f8dt. Da den f\u00f8rste intifadaen br\u00f8t ut i desember 1987, opprettet det muslimske brorskap Hamas som en kombinasjon av sosial bevegelse, politisk organisasjon og milit\u00e6r motstandsgruppe. Hamas\u2019 charter fra 1988 var kompromissl\u00f8st: Staten Israel ble ansett som illegitim, hele Palestina ble definert som islamsk land, og v\u00e6pnet kamp ble sett p\u00e5 som eneste vei. Charteret inneholdt antisemittiske elementer som ga et bilde av Hamas som en fundamentalistisk bevegelse.<\/p>\n
Oslo-avtalen (1993) hadde gitt h\u00e5p om en tostatsl\u00f8sning, men til tross for avtalen fortsatte Israel \u00e5 bygge bosettinger og fordrive palestinere. Dette undergravde Fatahs legitimitet i befolkningen. Hamas fortsatte \u00e5 organisere sosiale tjenester i det palestinske samfunnet. Matutdeling, helse- og utdanningstjenester, moskeer og kultur- og idrettsaktiviteter gav en f\u00f8lelse av verdighet p\u00e5 bakken i Palestina.<\/p>\n
Frustrasjon over Israels okkupasjon og bygging av nye bosettinger utl\u00f8ste den andre Intifadaen (2000-2005), som var mer voldelig enn den f\u00f8rste. Israel brukte skarpe skudd og massiv maktbruk mot demonstranter. Palestinske militante grupper som Al-Aqsa-brigadene, Islamsk Jihad og Hamas svarte med angrep p\u00e5 israelske soldater og selvmordsbomber mot sivile m\u00e5l inne i Israel, som igjen gjennomf\u00f8rte likvideringer og omfattende aksjoner p\u00e5 Vestbredden og Gaza med overlegen milit\u00e6r styrke.<\/p>\n
Da Israel gjennomf\u00f8rte sin ensidige tilbaketrekning fra Gaza i august 2005, ble de rundt 8 000 israelske bosetterne i omr\u00e5det tvangsflyttet av israelske myndigheter. En av hoved\u00e5rsakene til dette var de enorme ressursene det ville kreve \u00e5 beskytte de Israelske bosetterne i et omr\u00e5de hvor 1.3 millioner palestinere allerede var bosatt. Mange palestinere tolket imidlertid tilbaketrekningen som en seier for v\u00e6pnet motstand.<\/p>\n
Da Hamas stilte til valg i de palestinske omr\u00e5dene (Gaza og Vestbredden inkludert \u00d8st-Jerusalem) i 2006, fikk de rent flertall i parlamentet og regjeringsmakt.<\/p>\n
Hamas hadde vunnet et demokratisk valg, men reaksjonen fra Israel, USA, EU \u2013 og ogs\u00e5 Norge \u2013 var \u00e5 isolere Hamas. Budsjettst\u00f8tte ble stoppet, bistand ble omdirigert til Fatah, og Fatah-lojale sikkerhetsstyrker ble trent og utstyrt. Hamas svarte med \u00e5 bygge opp egne militser. I 2007 br\u00f8t det ut v\u00e6pnet kamp mellom Fatah og Hamas, som endte med at Hamas tok full kontroll over Gaza. Vestens lojalitet overfor Israel og samtidige underkjennelse av det palestinske demokratiet bidro sterkt til at Palestina ble delt: Fatah p\u00e5 Vestbredden og Hamas i Gaza. Israel, med st\u00f8tte fra Egypt, svarte med \u00e5 innf\u00f8re en full isolasjon av Gaza, et av verdens tettest befolkede omr\u00e5der, med begrunnelse i sikkerhetstrusselen fra Hamas. Blokaden begrenset bevegelse av mennesker, varer, drivstoff og humanit\u00e6r bistand. FN, menneskerettighets-organisasjoner og mange stater har omtalt blokaden, som har vart helt frem til i dag, som et \u00e5pent fengsel og en kollektiv avstraffelse av Gazas befolkning, i strid med folkeretten.<\/p>\n
Etter at Hamas tok makten i Gaza i 2007, har bevegelsen styrt omr\u00e5det som et autorit\u00e6rt ettpartistyre. Selv om Hamas har beholdt oppslutning gjennom sine sosiale tjenester, har deres styreform preget Gaza med begrensning av ytringsfrihet, og grove menneskerettighetsbrudd mot politiske motstandere har blitt p\u00e5vist.<\/p>\n
I sitt politiske program fra 2017 modererte Hamas retorikken mot Israel, og erkl\u00e6rte at konflikten de har er med sionisme og staten Israel, ikke med j\u00f8der som religion eller folk. Og for f\u00f8rste gang \u00e5pnet Hamas for \u00e5 akseptere en palestinsk stat p\u00e5 1967-grensene som en felles nasjonal formel.<\/p>\n
P\u00e5 Israelsk side har politikken blitt stadig mer kompromissl\u00f8s. Fra \u00e5 v\u00e6re en liten koalisjonspartner etter 1967, har den religi\u00f8se sionismen blitt en kjerneideologisk kraft som former b\u00e5de retorikken og den praktiske politikken i Israel. Valget i november 2022 ga Benjamin Netanyahu\u2019s h\u00f8yreparti Likud flertall.<\/p>\n
Regjeringskoalisjonen omfatter ultra-ortodokse og nasjonal-religi\u00f8se partier med mandat \u00e5 drive en direkte politikk for bosettingsutvidelse og redusert palestinsk innflytelse. Itamar Ben-Gvir, leder for partiet Jewish Power (Otzma Yehudit), ble nasjonal sikkerhetsminister og Bezalel Smotrich, leder for partiet Religious Zionism (HaTzionut HaDatit), ble finansminister. Med Smotrich og Ben-Gvir i regjering har det j\u00f8diske folks eksklusive rett til Erez Israel \u2013 som inkluderer de okkuperte palestinske omr\u00e5dene – blitt eksplisitt programfestet og offisiell Israelsk politikk.<\/p>\n
N\u00e5r Hamas angriper Israel den 7. oktober 2023 skjer alts\u00e5 dette p\u00e5 et bakteppe av historisk okkupasjon, fordriving og undertrykkelse, en 16 \u00e5r lang isolasjon av Gaza samt en nylig klart mer aggressiv Israelsk politikk med rekordh\u00f8yt antall drepte palestinere p\u00e5 Vestbredden. Angrepet den 7. oktober var ikke bare et milit\u00e6rt angrep, men ogs\u00e5 en strategisk terrorhandling designet for \u00e5 skape sjokk og politisk press. Ca. 400 Israelske milit\u00e6re og ca. 800 sivile, blant dem 36 barn, ble drept av Hamas. Hamas\u2019 gisseltaking, overgrep og drap p\u00e5 sivile er uomtvistelige krigsforbrytelser, som jeg ford\u00f8mmer, og Hamas ligger milevis unna mitt eget ideologiske st\u00e5sted.<\/p>\n
Samtidig evner jeg \u00e5 se at Hamas er et produkt av sionismens fremvekst og realisering av staten Israel, av undertrykkelse, stadig tap av land og rettigheter og av vestens politiske valg. Denne forst\u00e5elsen fritar ikke Hamas for ansvar for sine krigsforbrytelser. P\u00e5 samme vis m\u00e5 heller ikke Israel fritas for ansvar i den p\u00e5g\u00e5ende uproporsjonale gjengjeldelsen i Gaza, med til n\u00e5 62.000 drepte palestinere (av disse 18.000 barn), massive \u00f8deleggelser og kollektive avstraffelse av en hel befolkning.<\/p>\n
Israels massedrap kan ikke forsvares verken historisk, politisk, moralsk eller folkerettslig.<\/p>\n
At Israels handlinger p\u00e5 Gaza fortsatt finner forsvarere, er i stor grad et uttrykk for en omfavnelse av den religi\u00f8se sionismen \u2013 der vold og undertrykkelse innpasses i en selvrettferdig fortelling om gudgitt rett til landet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Jeg og andre som skriver kritisk om Israel blir i innlegg og kommentarfelt i Telen beskylt av Kjell…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":17997,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[36,20,21,37,24,25,15,22,23,157,3220,13,30,28,29,14,1533,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-17996","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-debatt","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-leserinnlegg","18":"tag-min-mening","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-opinion","25":"tag-overskrifter","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories","28":"tag-verden","29":"tag-world","30":"tag-world-news","31":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17996","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=17996"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17996\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/17997"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=17996"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=17996"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=17996"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}