P\u00e5 forh\u00e5nd hadde analytikerne ventet at det hadde blitt skapt 55.000 jobber forrige m\u00e5ned, if\u00f8lge Bloomberg.<\/p>\n
Jobbveksten er ogs\u00e5 kraftig ned fra januar<\/a>. Da ble det skapt 130.000 nye jobber, if\u00f8lge den opprinnelige rapporten. Dette er kun nedjustert svakt til 126.000 i de reviderte tallene.<\/p>\n Arbeidsledigheten tok seg opp til 4,4 prosent. Det var ventet at den skulle holde seg p\u00e5 4,3 prosent.<\/p>\n Les ogs\u00e5<\/p>\n Langvarig krig gir inflasjonsfare<\/a><\/p>\n Jobbrapporten Nonfarm payrolls f\u00f8lges tett av markeder og \u00f8konomer verden over, fordi den sier noe om hvordan det g\u00e5r med verdens st\u00f8rste \u00f8konomi. <\/p>\n Tidvis omtales derfor jobbveksten i USA som \u00abm\u00e5nedens viktigste tall\u00bb.<\/p>\n I aksjemarkedet surnet stemningen til markant nedgang i f\u00f8rhandelen p\u00e5 Wall Street etter tallslippet.<\/strong><\/p>\n \u2013 Svakt over hele linjen<\/p>\n Sara Midtgaard, seniorstrateg i Nordea, omtaler jobbrapporten som \u00aboverraskende svak\u00bb.<\/p>\n \u2013 Dette var langt lavere enn forventet, sier Midtgaard.<\/p>\n \u2013 Vi ser at arbeidsledigheten stiger noe, til 4,4 prosent. Hadde det ikke v\u00e6rt for at deltagelsesraten kom noe ned, hadde ledigheten steget enda mer. Dette er svakt over hele linjen, sier hun.<\/p>\n L\u00f8nnsveksten var p\u00e5 3,8 prosent de siste 12 m\u00e5nedene, litt sterkere enn ventet.<\/p>\n \u2013 Men for det amerikanske arbeidsmarkedet er dette veldig svakt. Det kan v\u00e6re noen sesongeffekter som har p\u00e5virket sysselsettingen, som kaldt v\u00e6r som kan ha p\u00e5virket bygg og anlegg. Men dette er uansett veldig svakt, sier hun.<\/p>\n Det var negativ jobbvekst i s\u00e5 \u00e5 si alle kategorier, unntatt detaljhandel og finans.<\/p>\n \u2013 Jobbveksten innen helse har falt. Denne har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 holde veksten oppe i de samlede tallene tidligere.<\/p>\n Tallene p\u00e5virker ogs\u00e5 renteutsiktene i markedene, p\u00e5peker Midtgaard.<\/p>\n \u2013 Markedet priser inn litt over to rentekutt fra USA, hvis vi ser gjennom 2026 og 2027. Men det kan fort justeres enda mer ned. Dette er veldig svake tall, sier Midtgaard.<\/p>\n I rentemarkedet rykker den viktige amerikanske ti\u00e5ringenRenten p\u00e5 amerikanske statsobligasjoner med ti \u00e5rs l\u00f8petid. Omtales ofte som verdens viktigste rente, fordi den p\u00e5virker renter og finansmarkeder verden over. til. Renten falt f\u00f8rst til 4,12 prosent, fra rundt 4,16 prosent f\u00f8r jobbtallene. Den har s\u00e5 kommet tilbake igjen til niv\u00e5ene f\u00f8r tallslippet.<\/p>\n Snart rentem\u00f8te<\/p>\n Arbeidsmarkedet og prisveksten er de to viktigste tingene USAs sentralbank (Fed) f\u00f8lger med p\u00e5.<\/p>\n Troen p\u00e5 rentekutt har \u00f8kt etter de ferske jobbtallene. Kort tid etter tallslippet priser markedet inn nesten 50 prosent sjanse for rentekutt i juni. Det rentekutt er helt priset inn i september, og markedet ser ogs\u00e5 rundt 50 prosent sjanse for et andre kutt f\u00f8r nytt\u00e5r.<\/p>\n Den neste rentebeslutningen kommer om 18. mars, om under to uker.<\/p>\n P\u00e5 forrige m\u00f8te i januar ble renten holdt uendret p\u00e5 3,5\u20133,75 prosent. Da trakk blant annet Fed frem at den \u00f8konomiske aktiviteten \u00f8ker i solid tempo, arbeidsledigheten viser tegn til \u00e5 stabilisere seg og prisveksten fortsatt holder seg noe opp.<\/p>\n Prisveksten i USA ligger fortsatt godt over m\u00e5let p\u00e5 to prosent. De nyligste tallene viste en PCE-kjerneinflasjon<\/a> p\u00e5 3 prosent i desember, og en KPI-kjerneinflasjon<\/a> p\u00e5 2,5 prosent i januar.<\/p>\n Samtidig har olje- og gassprisene bykset etter at USA og Israel angrep Iran, og startet krigen i Midt\u00f8sten forrige helg. Langvarig konflikt kan gi h\u00f8ye energipriser og \u00f8kt prisvekst, har \u00f8konomer p\u00e5pekt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det gikk tapt 92.000 jobber utenfor landbruket i USA i februar, viser Nonfarm payrolls-rapportenViktig amerikansk arbeidsmarkedsrapport, som normalt…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":180225,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[56],"tags":[995,11005,60,61,62,30,18411,28,29,50],"class_list":["post-180224","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-naeringsliv","tag-arbeidsledighet","tag-arbeidsmarkedet","tag-business","tag-economy","tag-naeringsliv","tag-no","tag-nonfarm-payrolls","tag-norge","tag-norway","tag-usa"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116183201643477290","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/180224","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=180224"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/180224\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/180225"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=180224"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=180224"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=180224"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/a654a4ec-9e1c-4b97-a749-4972a7240a87.jpeg\")
<\/p>\n![\"Sara](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/85260c5e-0540-4cf2-a885-e55a2954b88f.png\")
Sara Midtgaard er seniorstrateg for makro og rentestrateg hos Nordea Markets. Foto: Ole Berg-Rusten \/ NTBVis mer<\/p>\n