Da Harry Styles sist slapp album, satte han to streker under suksessen ved vinne grammy for beste album (og med det danke ut Beyonc\u00e9s \u00abRenaissance\u00bb).<\/p>\n
Fire \u00e5r har g\u00e5tt siden \u00abHarry’s House\u00bb. Styles har i disse \u00e5rene som vanlig trukket seg vekk fra rampelyset.<\/p>\n
Da han tok steget ut igjen, var det noe overraskende med den progressive house singelen \u00abAperture\u00bb, et gospelkor, linjer om at vi alle h\u00f8rer sammen og en opptreden p\u00e5 Brit Awards som involverte en god dose jazzhender.<\/p>\n
<\/p>\n
JAZZ HANDS: Harry Styles opptrer under Brit Awards 2026.<\/p>\n
Foto: Scott A Garfitt \/ AP\/NTB<\/p>\n
Det blir litt nyfrelst uten \u00e5ndelighet, men \u00abAperture\u00bb sin st\u00f8rste seier, er at den som en singel fra en av verdens mest kommersielt suksessfulle artister, er p\u00e5 fem og et halvt minutt.<\/p>\n
Der Styles leverer en tilsynelatende simpel l\u00e5t om fellesskap, \u00e5pner han opp mellom linjene om egen stjernestatus og forholdet sitt til det: \u00abTime won’t wait on me \/ I wanna know what safe is\u00bb kimer en omt\u00e5ket vokal over den urokkelige basslinjen. Forh\u00f8yet i den saktebyggende, emosjonelle produksjonen til Kid Harpoon (\u00abFine Line\u00bb, \u00abHarry\u2019s House\u00bb), gir l\u00e5ten seg nok tid til \u00e5 lande som fattet heller enn p\u00e5tatt.<\/p>\n
I promoteringen av platen \u00abKiss all the time. Disco, occasionally\u00bb, gjentar Styles gleden han har f\u00e5tt av \u00e5 se LCD Soundsystem og Radiohead spille live<\/a>. At albumet er laget fra dansegulvet, med konserters oppslukende fellesskapsf\u00f8lelse i tankene, er n\u00e6rmest blitt platens mantra.<\/p>\n Noen finner Jesus, andre livemusikk. <\/strong><\/p>\n \u00abKiss all the time. Disco, occasionally\u00bb setter kursen etter fellesskap og relasjoner, denne gangen med brisen av electroclash og akustisk klimpring i seilene.<\/p>\n Du har blitt Uptown Funk\u2019d<\/p>\n Singelen \u00abAperture\u00bb var ikke et fors\u00f8k p\u00e5 en glidende overgang inn i albumet, men heller en l\u00e5t som viser platen p\u00e5 sitt mest rendyrkede. Det tester, med motstandsdyktighet.<\/p>\n Albumet tar til tider Styles sin stemme til et mer eksentrisk sted. P\u00e5 \u00abAre you listening yet\u00bb tar han en \u00abNorth American Scum\u00bb og lar vokalen preges av snakking heller enn bed\u00f8vet synging. \u00d8kt tempo, marsjerende trommer, en gitarsolo, litt laserlyder og Styles sin poengtering med stemmen, overskygger svada tekstlinjer som aldri lander i en st\u00f8rre kontekst.<\/p>\n BAKOVERLENT: Harry Styles er b\u00e5de n\u00e6r og eksentrisk p\u00e5 det nye albumet.<\/p>\n Foto: Laura Jane Coulson \/ Sony Music<\/p>\n Leken seirer p\u00e5 \u00abSeason 2 weight loss\u00bb der inspirasjonen fra LCD Soundsystems synther ligger h\u00f8yt i miksen og det du tror er oppbygningen til refrenget er selve refrenget. L\u00e5tens h\u00f8ydepunkt er trommene til Tom Skinner, kjent fra Sons of Kemet og The Smile, som gir l\u00e5ten et unikt driv p\u00e5 platen, sammen med bakgrunnsvokal fra Wolf Alices\u2019 Ellie Rowsell.<\/p>\n Forn\u00f8yelsen fortsetter p\u00e5 \u00abDance no more\u00bb. <\/strong><\/p>\n L\u00e5ten smeller til med en fantastisk funky basslinje, med varierte vokaleffekter, forvrengt st\u00f8y og allsidig koring. Gitaren nikker til David Bowies \u00abLet\u2019s Dance\u00bb, bl\u00e5serne til Peter Gabriel, og Yaffras synth topper det hele. Det er noen uheldige \u00f8yeblikk ala \u00abUptown Funk\u00bb, men vi f\u00e5r ogs\u00e5 platens beste bridge. Respekter din mor!<\/p>\n Svake tekster og elektronika p\u00e5 angstdempende<\/p>\n Albumets aller st\u00f8rste mangler ligger i tekstene.<\/p>\n Styles virker \u00e5 ha tatt skade av \u00e5 m\u00e5tte synge som noens parasosiale kj\u00e6reste gjennom sine \u00e5r i One Direction.<\/strong><\/p>\n BOYBAND: Som en del av One Direction (2010\u20132016) var Harry Styles manges ungdomsforelskelse.<\/p>\n Foto: Jon Furniss \/ Ap \/ NTB<\/p>\n \u00abTaste back\u00bb sitt uinspirerte refreng reddes ikke inn av en produksjon full av glitter. \u00abComing up roses\u00bb vil nok bli en favoritt for dem som verdsetter Styles som vokalist, en liten vals i ny og ne og masser av floskler. N\u00e5r det er sagt, varmes balladen opp av strykere, og ligger riktig og behagelig mellom travle \u00abSeason 2 weight loss\u00bb og Justice-p\u00e5-angstdempende \u00abPop\u00bb.<\/p>\n Albumet er spilt inn i Berlin og Hansa Studios, samme sted som David Bowie skapte noen av sine beste verk. Der Bowie stakk av g\u00e5rde til Berlin p\u00e5 70-tallet for \u00e5 bryte ut av avhengighet, stakk Styles dit som en person som har fullf\u00f8rt to maraton<\/a> p\u00e5 under tre timer.<\/p>\n SPREK: Harry Styles har vist seg \u00e5 v\u00e6re en habil maratonl\u00f8per.<\/p>\n Foto: Sportfotograf SCC Events \/ AP \/ NTB<\/p>\n Men tiden i studio har vekket noen enest\u00e5ende refleksjoner rundt egen ber\u00f8mmelse.<\/p>\n Sylskarp visus<\/p>\n Da Harry Styles slapp sin f\u00f8rste og eneste singel f\u00f8r albumslipp, \u00abAperture\u00bb, lanserte han et nettsted kalt We Belong Together. Der kunne man melde seg p\u00e5 og motta et lydopptak av briten som smektende sang refrenget til l\u00e5ten. I forkant av albumslippet har det ogs\u00e5 blitt arrangert lyttefester i rundt 40 hovedsteder over hele verden, der fans har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 h\u00f8re albumet f\u00f8r alle andre.<\/p>\n \u2190<\/p>\n NETTSTED: Slik ser nettsiden webelongtogether.co ut i dag.<\/p>\n Grafikk: webelongtogether.co Skjermdump <\/li>\n NETTSTED: Slik har nettsiden webelongtogether.co sett ut i januar. Via Waybackmachine.<\/p>\n Grafikk: webelongtogether.co Skjermdump <\/li>\n NETTSTED: Slik har nettsiden webelongtogether.co sett ut i januar. Via Waybackmachine.<\/p>\n Grafikk: webelongtogether.co Skjermdump <\/li>\n<\/ul>\n \u2192<\/p>\n Tidligere i \u00e5r sa en av grunnleggerne bak plateselskapet Interscope, Jimmy Iovine til podkasten Founders at str\u00f8mmetjenester er minutter unn\u00e5 \u00e5 v\u00e6re avleggs<\/a>. Etter \u00e5revis med oppmaning om at artistene m\u00e5 f\u00f8ye seg etter str\u00f8mmetjenestenes kuratering, virker flere \u00e5 v\u00e5kne fra dybderusen og fors\u00f8ke \u00e5 finne vena cava inn til fansen.<\/p>\n N\u00e6re relasjoner inspirerer og hengivenhet selger. <\/strong><\/p>\n Her hjemme har en av v\u00e5re fremste artister, Lars Vaular, begynt \u00e5 dele ny musikk (og kommende bok) p\u00e5 en egen nettside, kalt NMG-kr\u00f8nikene<\/a>. Internasjonalt har Taylor Swift v\u00e6rt p\u00e5 fornavn med fansen i flere \u00e5r, og dedikasjonen fra lytterne er enorm. S\u00e5pass at de kj\u00f8per fire av samme vinyl, for \u00e5 samle en klokke<\/a>.<\/p>\n P\u00e5 sitt beste, bryr \u00abKiss all the time. Disco, occasionally\u00bb seg litt mindre om \u00e5 v\u00e6re persona grata enn tidligere. I et fortellende \u00f8yeblikk p\u00e5 \u00abThe waiting game\u00bb synger Styles: \u00abYou can romanticise your shortcomings, ignore your agency to stop, write a ballad with the details, while skimming off the top\u00bb.<\/p>\n Skarpt er det, og en sjeldenhet i Styles sin ofte tvetydige diskografi.<\/p>\n Ikke s\u00e5 fjernt likevel<\/p>\n Platens tittel sier det som det er: \u00abDisco, occasionally\u00bb og \u00abkiss all the time\u00bb. Ballader og \u00f8mme \u00f8yeblikk er platen spedd godt med, og Styles sine kjente akustiske \u00f8yeblikk er ikke s\u00e5 fjerne som f\u00f8rstesingelen og promotering har hintet til.<\/p>\n Styles lengter etter bedre relasjoner, til seg selv, til livet som artist, i kj\u00e6rligheten og i musikken p\u00e5 \u00abKiss all the time. Disco, occasionally\u00bb.<\/p>\n GROOVY: Harry Styles opptrer under Brit Awards 2026.<\/p>\n Foto: Scott A Garfitt \/ AP \/ NTB<\/p>\n Albumets tolvte og siste l\u00e5t \u00abCarla\u2019s song\u00bb setter et oppslukende punktum, ved \u00e5 ta platen tilbake til start. L\u00e5ten holder samme type intensitet som \u00e5pningsl\u00e5ten \u00abAperture\u00bb, med mindre t\u00e5lmodighet, og minner om at frieriet til popmusikken Styles s\u00e5 lenge har v\u00e6rt en del av, aldri er langt unna.<\/p>\n Harry Styles har brukt fire album p\u00e5 \u00e5 t\u00f8rke vekk sikkel etter 70-tallets pop-rock, og har siden den selvtitulerte debuten skrudd det gradvis til. Vokalen er enn\u00e5 frodig lik forrige plate, men gitt ny tekstur og hevet med The House Gospel Choir.<\/p>\n Produksjonen er atter en gang varm og funky, men mer utpr\u00f8vende, slik tids\u00e5nden \u00f8nsker det.<\/strong><\/p>\n Foto: Sony Music<\/p>\n De vide buksene fra coverne til \u00abHarry\u2019s House\u00bb og \u00abFine Line\u00bb har blitt til trange jeans. Kl\u00e6rne er tettere p\u00e5, l\u00e5tene er tettere p\u00e5 og fansen virker \u00e5 v\u00e6re likedan. Lengselen etter relasjonen lever. Hvordan ellers skal man selge rundt 585.000 billetter til 30 netter i Madison Square Garden?<\/p>\n Om albumet<\/p>\n Tittel:<\/strong> \u00abKiss All the Time. Disco, Occasionally\u00bb<\/p>\n Artist:<\/strong> Harry Styles<\/p>\n Utgitt av:<\/strong> Columbia Records<\/p>\n Sjanger: <\/strong>Pop<\/p>\n Utgivelsesdato:<\/strong> 6. mars 2026<\/p>\n Sporliste:<\/strong><\/p>\n Publisert<\/p>\n 06.03.2026, kl. 12.06<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Da Harry Styles sist slapp album, satte han to streker under suksessen ved vinne grammy for beste album…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":181061,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-181060","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116188246590759065","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181060","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=181060"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181060\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/181061"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=181060"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=181060"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=181060"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n
\n
\n
\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n