Vi refererer ofte til oss selv som en \u00abr\u00e5varenasjon\u00bb, tung p\u00e5 prosessindustri. En komfortabel forklaring p\u00e5 at vi ligger lavt p\u00e5 forskning og patenter. Men ogs\u00e5 r\u00e5varenasjon er en sannhet med modifikasjoner; vi importerer sv\u00e6rt mye.<\/p>\n
Vi importerer bauxitt til aluminiumsproduksjon fra Australia og Brasil. Til ferrolegeringer importerer vi b\u00e5de koks, mangan og malm. Til kunstgj\u00f8dsel importerer vi fosfatmalm fra blant annet Finland, Marokko og Jordan. Rett nok bruker vi norsk kvarts til silisiumindustrien, men likevel st\u00e5r nok ikke betegnelsen \u00abNorge som r\u00e5varenasjon\u00bb seg helt.\u00a0<\/p>\n
Vi har f\u00e5 gruver i Norge, og da Engeb\u00f8fjellet gruve \u00e5pnet i fjor, var det 40 \u00e5r siden forrige gang<\/a> en gruve ble \u00e5pnet i Norge. De st\u00f8rste gruvene i Norden er i Sverige og Finland.<\/p>\n R\u00e5varenasjon er sant for olje, gass, havbruk og fiske, men for resten er vi plassert n\u00e6rmere midten av verdistr\u00f8mmen.<\/p>\n Holder hardt p\u00e5 h\u00e5ndveska<\/p>\n N\u00e6ringsstrukturen i Norge, Sverige, Danmark og Finland er ulik. Norge er tung p\u00e5 olje og gass, vannkraft, prosessindustri og offentlig sektor. Det skaper et mindre hjemmemarked, og patentene blir mer nisjepreget. Nabolandene er betydelig mer teknologisk orientert.\u00a0<\/p>\n Norge, med st\u00f8rre offentlig sektor, utl\u00f8ser f\u00e6rre patents\u00f8knader. Hederlige unntak finnes, som det patenterte kateteret<\/a> til sykepleier Marie Steinfjell, men n\u00e6ringslivet st\u00e5r generelt for 80\u201390 prosent av patenter.<\/p>\n Kulturelt har kanskje AS Norge risikoaversjon. Vi er redde for nye ting, redde for utenlandske selskaper og utenlandske investorer. Vi bruker mindre p\u00e5 b\u00e5de n\u00e6ringsrettet forskning og p\u00e5 grunnforskning. Det er f\u00e6rre investorer i Norge enn i naboland; her investerer man i st\u00f8rre grad i eiendom.<\/p>\n Sverige har store private fond for forskning, som for eksempel Wallenbergstiftelsen. Kanskje er dette et uttrykk for \u00abnye og gamle penger\u00bb, at svenskene har \u00abnedarvet kompetanse\u00bb i \u00e5 tenke flere generasjoner fremover?<\/p>\n Kan ikke leve av hyttefelt<\/p>\n Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sp\u00f8rre oss selv om insentiver er til stede for \u00e5 fremme mer forskning, og p\u00e5 sikt patenter, i Norge. Hvor stor kompetanse styrerommene har p\u00e5 intellectual property, varierer nok. N\u00e6rmere midten av verdikjeden burde vi hatt en st\u00f8rre andel forskning og patentering enn realiteten er.<\/p>\n Norges sterkeste konkurransefortrinn p\u00e5 r\u00e5varer er energi: Det er mulig \u00e5 f\u00e5 gode og langsiktige kraftavtaler. R\u00e5varen vi eksporterer, er i stor grad str\u00f8m i form av produkter.<\/p>\n Men her ligger ogs\u00e5 v\u00e5r store s\u00e5rbarhet: Hvis str\u00f8mprisen stiger mye, samtidig som vi allerede merker nedgangen i olje og gass, da har vi en dobbel utfordring. Da kan ikke kraftkrevende prosessindustri v\u00e6re den eneste industrien, det m\u00e5 v\u00e6re plass ogs\u00e5 til nye industrier.<\/p>\n Sesongbaserte hyttefelt er \u00aberkenorsk\u00bb, men Distrikts-Norge kan ikke leve av dette. En slik arealbruk er ikke b\u00e6rekraftig. Vi har r\u00e5varer vi kan utvinne selv, b\u00e5de p\u00e5 mineraler og kraft, men da er vi n\u00f8dt til radikalt \u00e5 endre hastigheten<\/a> p\u00e5 utbyggingen.<\/p>\n
![\"Dette](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/1772927910_565_original.jpg\")
<\/p>\n