{"id":181529,"date":"2026-03-08T01:52:16","date_gmt":"2026-03-08T01:52:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/181529\/"},"modified":"2026-03-08T01:52:16","modified_gmt":"2026-03-08T01:52:16","slug":"samepolitikk-rasisme-stormfull-forsoning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/181529\/","title":{"rendered":"Samepolitikk, Rasisme | Stormfull forsoning"},"content":{"rendered":"\n

Ella Marie H\u00e6tta Isaksen satte knyttneven i magen til den norske befolkningen med jakken sin i Bod\u00f8 i 2024. Kanskje var det ubehaget akkurat det vi trengte?<\/b><\/p>\n

N\u00e5r det usynlige blir synlig<\/p>\n

Da Bod\u00f82024s \u00e5pningsseremoni inkluderte Ella Marie H\u00e6tta Isaksen som \u00e5pnet jakken og viste frem budskapet: \u00abThis is S\u00e1mi land\u00bb, vekket det reaksjoner i folk. Det som skulle v\u00e6re en festkveld for Bod\u00f8 som europeisk kulturhovedstad, viste seg ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en speiling av et Norge som fortsatt strever med \u00e5 romme sitt eget urfolk. Derfor burde det kanskje ikke ha overrasket noen at Bod\u00f82024s \u00e5pningsseremoni vekket sterke reaksjoner. Reaksjonene i kommentarfeltene, p\u00e5 sosiale medier og i deler av pressen var en p\u00e5minning om at samehets ikke h\u00f8rer fortiden til. For mange samer ble avvisningen og sinnet en bekreftelse p\u00e5 noe de lenge har kjent: At deres plass i offentligheten fortsatt er betinget; \u00f8nsket, men ikke for synlig; t\u00e5lt, men ikke for tydelig.<\/p>\n

Samtidig ble mange i majoritetsbefolkningen konfrontert med en ubehagelig innsikt: Den rasismen man trodde var borte, lever fortsatt.Ikke n\u00f8dvendigvis i form av tilrop i gatene, men i hverdagslige forestillinger, i spr\u00e5ket, i kommentarfeltet, og i m\u00e5ten folk reagerer n\u00e5r samisk kultur blir synlig.Dette ble nylig smertelig understreket da Nord universitet s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 stenge kommentarfeltet sitt under en sak som omtalte evalueringsrapporten for Bod\u00f82024. Konflikten er ett av hovedfunnene i forskningsrapporten \u00abMonitor2024 \u2013 kultur som en katalysator\u00bb<\/a>. Illustrerende nok boblet det ogs\u00e5 over i Nord universitets kommentarfelt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ella Marie H\u00e6tta Isaksen p\u00e5 scenen under \u00e5pningsseremonien til Bod\u00f8 som europeisk kulturhovedstad, 3. februar 2024.
\n Foto: NRK (skjermfoto)\n <\/p>\n

Den vanskelige forsoningen<\/p>\n

Da Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin rapport i 2023, bekreftet den det mange allerede visste: Fornorskingspolitikken var brutal, omfattende og langt mer \u00f8deleggende enn det som har v\u00e6rt allment erkjent. Enda tydeligere viste rapporten at ettervirkningene ikke ligger bak oss \u2013 de lever i oss. For noen ble det et \u00f8yeblikk av stolthet. For andre en provokasjon. For landet som helhet ble det en stress-test av hvor vi st\u00e5r i forsoningsprosessen.<\/p>\n

Dobbeltstraffen<\/p>\n

N\u00e5r samiske uttrykk trer frem, trigges gamle myter: at samer har s\u00e6rrettigheter, at samisk kultur ikke \u00abh\u00f8rer hjemme\u00bb i byene, at den er for dominerende, eller at samisk identitet egentlig forsvant med fornorskingen. Dette skaper en form for dobbeltstraff: Samer kritiseres b\u00e5de n\u00e5r de er synlige, og n\u00e5r de ikke er det. De er \u00abfor samiske\u00bb n\u00e5r de viser kultur, \u00abikke samiske nok\u00bb hvis de b\u00e6rer preg av fornorskingen.<\/p>\n

Denne doble byrden er en direkte videref\u00f8ring av fornorskingens logikk. Ogs\u00e5 den krevde at samer var synlige nok til \u00e5 kunne kontrolleres, men usynlige som eget folk. \u00c5pningsseremonien i Bod\u00f8 gjorde denne logikken synlig i sanntid.<\/p>\n

Kunnskapsmangelen som kolonial arv<\/p>\n

Kommisjonens rapport peker p\u00e5 en massiv kunnskapsmangel om b\u00e5de historien og dagens situasjon for samer, kvener\/norskfinner og skogfinner. Mange vet ikke engang at en sannhets- og forsoningskommisjon har eksistert. Dette kunnskapshullet gj\u00f8r at stereotypiene lever videre, for i frav\u00e6r av kunnskap overlever mytene.<\/p>\n

Derfor kom ogs\u00e5 synliggj\u00f8ringen under Bod\u00f82024 som et sjokk for mange. Samisk kultur ble presentert i en bykontekst der den for mange fremstod som \u00abfremmed\u00bb, ikke fordi den faktisk er det, men fordi den lenge har v\u00e6rt usynliggjort.<\/p>\n

Kolonialisme som struktur \u2013 ikke et tilbakelagt kapittel<\/p>\n

Da Stortinget ga sin unnskyldning i 2024, var det historisk. Like viktig er det som ikke ble gjort: Oppf\u00f8lgingen la til side sp\u00f8rsm\u00e5l om land og vann, selve kjernen i urfolks rettigheter. Fosen-aksjonene viste samtidig at Norge fortsatt opererer innenfor en kolonial struktur, der \u00f8konomiske og politiske interesser ofte veier tyngre enn grunnleggende urfolksrettigheter. Til tross for at H\u00f8yesterett slo fast i 2021 at utbyggingen av vindkraftanleggene p\u00e5 Fosen i Tr\u00f8ndelag br\u00f8t med reindriftssamenes menneskerettigheter, ble lite gjort.<\/p>\n

Samtidig som Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport, aksjonerte samer og naturvernere, med Ella Marie H\u00e6tta Isaksen i spissen, mot det p\u00e5g\u00e5ende menneskerettighetsbruddet. Reindriftsut\u00f8vere over hele S\u00e1pmi opplever \u00e5 st\u00e5 i lignende sm\u00e5 og store konflikter, og det er lite som tyder p\u00e5 at angrepene p\u00e5 samiske omr\u00e5der vil slutte. Det viste det paradoksale i den p\u00e5g\u00e5ende forsoningsprosessen, hvor stadige angrep p\u00e5 samiske landomr\u00e5der og kultur er noe som p\u00e5g\u00e5r ogs\u00e5 i dag.<\/p>\n

Som historikeren Patrick Wolfe formulerte det: Kolonialisme er ikke en hendelse, men en struktur. En struktur som har som form\u00e5l \u00e5 erstatte, overskygge eller eliminere urfolk, ikke n\u00f8dvendigvis gjennom fysisk vold, men gjennom lover, normer, spr\u00e5ktap og politiske prioriteringer. Samisk synlighet forstyrrer denne strukturen, og det er derfor synligheten ofte m\u00f8tes med motstand.<\/p>\n

Ubehaget som n\u00f8dvendig drivkraft<\/p>\n

Ella Marie H\u00e6tta Isaksens jakke ble ikke bare et kulturpolitisk \u00f8yeblikk, den ble en kulturell knyttneve. Den slo lufta ut av forestillingen om at samiske sp\u00f8rsm\u00e5l er perifere eller symbolske. Den minnet oss om at landets urfolk fortsatt kjemper for anerkjennelse, og at den norske offentligheten ofte forventer takknemlighet fremfor tydelighet.<\/p>\n

Kanskje var det nettopp dette ubehaget som skulle til. Forsoning er ikke en behagelig \u00f8velse. Fornorskingen var aldri behagelig for de som ble utsatt for den, og det er en umulig tanke at forsoningen skal v\u00e6re behagelig for dem som m\u00e5 gj\u00f8re opp for den.<\/p>\n

Forsoning forutsetter at sannheten tas innover seg, ikke bare som ord, men som kroppslig erfaring. Det krever at majoriteten v\u00e5ger \u00e5 st\u00e5 i ubehaget. Det krever at vi forst\u00e5r at et land ikke blir rettferdig av seg selv, men av arbeid, erkjennelse og endring. Det krever f\u00f8rst og fremst at vi erkjenner at vi fortsatt befinner oss innihistorien, ikke p\u00e5 utsiden av den, og at strukturene som bidro til fornorskningen, er noe som ogs\u00e5 lever videre i dag, b\u00e5de i politikk, som kunnskapssystemer, og i kroppene v\u00e5re.<\/p>\n

\u00c5pningsseremonien i Bod\u00f8 var kanskje ikke den festen alle \u00f8nsket seg, men kanskje var det akkurat den konfrontasjonen vi trengte.<\/p>\n