![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/7nMqVni7kNI+%28Small%29.jpg\")
<\/p>\n
\n Les ogs\u00e5<\/p>\n
Sametinget har krysset en grense med \u00e5 utrede egen sameskatt i Norge\n <\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Sametinget er ikke<\/b> et separat maktsenter som har vokst fram utenfor staten. Institusjonen er etablert av den norske staten selv og forankret i Grunnloven \u00a7108, som p\u00e5legger myndighetene \u00e5 legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt spr\u00e5k, sin kultur og sitt samfunnsliv. Gjennom Sameloven er Sametinget gitt en tydelig rolle som politisk representasjonsorgan for samene i Norge. Ordningen er derfor ikke et uttrykk for separatistisk politikk eller et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 etablere en stat i staten, men en del av det norske konstitusjonelle systemet og av det demokratiske rammeverket som skal sikre politisk deltakelse for et urfolk.<\/p>\n
N\u00e5r samisk selvbestemmelse <\/b>likevel beskrives som et skritt mot \u00abparallellsamfunn\u00bb, sier det derfor mer om hvilke forestillinger som fortsatt finnes i deler av den norske offentligheten enn om realitetene i samisk politikk. Gjennom store deler av norsk historie ble samer fremstilt som et hinder for nasjonsbyggingen, og resultatet av denne tankegangen ble en omfattende fornorskingspolitikk som i generasjoner fors\u00f8kte \u00e5 presse bort samisk spr\u00e5k, kultur og identitet. Konsekvensene av denne politikken er godt dokumentert, og en av de mest smertefulle arvene den etterlot seg, var skammen mange samer ble p\u00e5f\u00f8rt for sin egen bakgrunn.<\/p>\n
Nettopp derfor<\/b> ble Sametinget opprettet. Institusjonen er et politisk svar p\u00e5 denne historien og et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sikre at samene f\u00e5r reell innflytelse over saker som ang\u00e5r dem selv. I et moderne demokrati er dette ikke en radikal id\u00e9, men en anerkjent del av urfolksretten. Norge har ogs\u00e5 sluttet seg til internasjonale standarder for slike rettigheter gjennom blant annet United Nations sin erkl\u00e6ring om urfolks rettigheter. Form\u00e5let med disse prinsippene er ikke \u00e5 bryte opp nasjonalstater, men \u00e5 sikre at urfolk kan delta i og p\u00e5virke samfunnsutviklingen p\u00e5 en m\u00e5te som ivaretar deres spr\u00e5k, kultur og samfunnsliv.<\/p>\n
I denne sammenhengen<\/b> er det ogs\u00e5 verdt \u00e5 sette \u00f8konomien i perspektiv. Sametingets samlede budsjett ligger i dag p\u00e5 rundt 780 millioner kroner i \u00e5ret. Det kan ved f\u00f8rste \u00f8yekast h\u00f8res mye ut, men i realiteten er det omtrent p\u00e5 niv\u00e5 med barnehagebudsjettet til \u00e9n enkelt kommune, nemlig Troms\u00f8 kommune. N\u00e5r man sammenligner med de \u00f8konomiske rammene som ellers brukes p\u00e5 offentlige oppgaver i Norge, fremst\u00e5r Sametingets budsjett derfor som relativt beskjedent.<\/p>\n
Dersom Norge<\/b> faktisk \u00f8nsker \u00e5 n\u00e6rme seg det som i internasjonal sammenheng forst\u00e5s som reell oppf\u00f8lging av urfolksrettigheter og forsoning, er det dessuten vanskelig \u00e5 se for seg at dagens niv\u00e5 er tilstrekkelig. Skal man ta forsoning p\u00e5 alvor, vil det i praksis bety en betydelig styrking av innsatsen i st\u00f8rrelsesorden flere milliarder kroner \u00e5rlig for \u00e5 bygge opp spr\u00e5k, institusjoner, kultur og samfunnsstrukturer som gjennom generasjoner har v\u00e6rt utsatt for systematisk nedbygging.<\/p>\n
Derfor er det <\/b>fullt mulig \u00e5 diskutere sameskatt saklig og kritisk uten \u00e5 ty til begreper som antyder at samisk politisk organisering i seg selv er et samfunnsproblem. Politisk kritikk er en naturlig og n\u00f8dvendig del av demokratiet, men det finnes en grense mellom saklig uenighet og retorikk som systematisk mistenkeliggj\u00f8r et urfolks rett til politisk representasjon.<\/p>\n
N\u00e5r begreper<\/b> som \u00abparallellsamfunn\u00bb tas i bruk om samisk selvbestemmelse, flyttes debatten nettopp over denne grensen. Da handler det ikke lenger bare om skattepolitikk eller institusjonelle l\u00f8sninger, men om hvordan samer og samiske institusjoner plasseres i den offentlige forestillingsverdenen. Den typen spr\u00e5k bidrar ikke til opplysning eller nyansering av debatten. Tvert imot risikerer det \u00e5 normalisere en tankegang der samisk selvbestemmelse igjen fremstilles som noe mistenkelig eller destabiliserende.<\/p>\n
Et samfunn som<\/b> virkelig har gjort opp med fornorskningens historie, b\u00f8r v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8re kritiske politiske diskusjoner uten \u00e5 ty til slike forestillinger. Samisk politikk skal selvsagt kunne diskuteres og kritiseres p\u00e5 lik linje med all annen politikk. Men n\u00e5r retorikken begynner \u00e5 framstille et urfolk og dets demokratiske institusjoner som en potensiell trussel mot fellesskapet, er det ikke samene som b\u00f8r f\u00f8le ubehag over debatten.<\/p>\n
Skammen i en slik<\/b> situasjon ligger et helt annet sted. Den ligger hos dem som fortsatt mener at samisk selvbestemmelse m\u00e5 beskrives som et problem for samfunnet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Debatten om en mulig sameskatt er i seg selv en legitim politisk diskusjon. Man kan v\u00e6re for eller…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":181916,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[36,20,21,24,25,16220,15,22,23,13,30,28,29,14,1533,16,9047,18540,1488,18541,26,27,9049],"class_list":["post-181915","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-art","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-fornorskning","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-opinion","tag-overskrifter","tag-samepolitikk","tag-sameskatt","tag-sametinget","tag-samiske-rettigheter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-urfolks-rettigheter"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116194018931464570","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181915","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=181915"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181915\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/181916"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=181915"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=181915"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=181915"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}