{"id":182348,"date":"2026-03-09T04:44:09","date_gmt":"2026-03-09T04:44:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/182348\/"},"modified":"2026-03-09T04:44:09","modified_gmt":"2026-03-09T04:44:09","slug":"slik-opererer-spioner-i-europa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/182348\/","title":{"rendered":"Slik opererer spioner i Europa"},"content":{"rendered":"\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_64s2r_85 _unordered_145nj_106 text-sans-m\">\n<li class=\"_item_145nj_30\">Svenske FOI har identifisert ti typer spioner i Europa.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Analysen viser at Russland st\u00e5r bak 47 av 70 analyserte dommer.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Tom R\u00f8seth ved Forsvarets h\u00f8gskole sier at Norge er i en helt annen sikkerhetssituasjon i dag enn for f\u00e5 \u00e5r siden.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">De svenske forskerne har gjennomg\u00e5tt 70 europeiske spiondommer mellom 2008 og 2024.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I 47 av sakene er Russland oppdragsgiver, skriver <a href=\"https:\/\/www.foi.se\/nyheter-och-press\/nyheter\/2026-02-03-spioneriet-i-europa-blir-mera-komplext.html\" class=\"_link_145nj_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Totalf\u00f6rsvarets forskningsinstitut (FOI).<\/a><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">De d\u00f8mte spionene er i hovedsak menn. Den yngste var 21 \u00e5r, og den eldste var 82 \u00e5r gammel da han ble d\u00f8mt for spionasje.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi har unders\u00f8kt hvilke stater som har gitt spionene oppdrag, hvordan de ble rekruttert, metodene deres, motivene deres og hva de spionerte p\u00e5. Vi har identifisert ti ulike typer spioner og analysert drivkreftene deres, sier prosjektleder Elina Elveborg Lindskog til <a href=\"https:\/\/www.foi.se\/nyheter-och-press\/nyheter\/2026-02-03-spioneriet-i-europa-blir-mera-komplext.html\" class=\"_link_145nj_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">FOI<\/a>.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Basert p\u00e5 analysen har forskerne laget en liste over ti ulike typer spioner som opererer i Europa:<\/strong><\/p>\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_6fko5_9 _unordered_145nj_106 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Den tradisjonelle insideren: <\/strong>Deltar i sikkerhetsklassifiserte aktiviteter p\u00e5 arbeidsplassen sin og har tilgang til hemmelig informasjon. Er ofte ansatt i milit\u00e6ret eller en etterretningstjenesteetterretningstjenesteOrganisasjoner som samler inn og analyserer informasjon for \u00e5 beskytte nasjonal sikkerhet..<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Den ideologisk overbeviste: <\/strong>Mener at landet personen spionerer for, har rett, og at spionasjen er en m\u00e5te \u00e5 tjene nasjonen p\u00e5.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Den observerende: <\/strong>Filmer og fotograferer, ofte milit\u00e6re og beskyttede objekter.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Engangsagenten:<\/strong> En person som utf\u00f8rer maksimalt ett eller et par spionoppdrag. Fordelen er at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 knytte vedkommende til en oppdragsgiver dersom man blir tatt. Ulempen er at \u00abengangsagenten\u00bb bare kan utf\u00f8re den enkleste formen for spionasje, fordi oppdragsgiveren ser vedkommende som forbrukbar.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Facilitatoren:<\/strong> H\u00e5ndterer logistikken. Utf\u00f8rer sjelden spionasjen selv, men s\u00f8rger for at oppdragsgiveren f\u00e5r tilgang til resultatet som spionen har skaffet til veie.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Den multikriminelle:<\/strong> Personen er spion, men driver ogs\u00e5 med for eksempel sabotasje, spredning av falsk informasjon eller innbrudd.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Spesialisten: <\/strong>Har tilgang til hemmelig informasjon, men arbeider for det meste med noe annet. Det kan for eksempel v\u00e6re en tolk som har deltatt i en topphemmelig samtale, eller en elektriker som har reparert hemmelig utstyr.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Den mobile: <\/strong>Beveger seg over landegrenser og er nesten alltid EU-borger. Et eksempel FOI viser til, er en tysker som er rekruttert av den tyrkiske etterretningstjenesten for \u00e5 spionere p\u00e5 Hellas.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Den med tilknytning:<\/strong> Dette er vanlig n\u00e5r Kina rekrutterer spioner. Personen har tilknytning til landet vedkommende spionerer for gjennom familieb\u00e5nd, religion eller kulturelle verdier.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Spionringen:<\/strong> Opererer i et koordinert nettverk, og er ofte drevet av relasjoner.<\/li>\n<\/ul>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Tom R\u00f8seth\" class=\"_image_148z4_25\" height=\"27\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/ef352910-67c8-44fc-ae15-e261f55cd4c8.jpeg\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_148z4_34 title-serif-xs\">Tom R\u00f8seth<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 text-sans-m _description_148z4_39\">Hovedl\u00e6rer i etterretning ved Forsvarets h\u00f8gskole<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hovedl\u00e6rer i etterretning ved Forsvarets h\u00f8gskole, Tom R\u00f8seth, synes rapporten er interessant.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Han understreker at de fleste som utf\u00f8rer agentoppdrag, vil v\u00e6re en kombinasjon av flere av de ulike spiontypene de svenske forskerne skriver om.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Russerne vil helst ha f\u00f8tter p\u00e5 bakken, men n\u00e5r mange diplomater har blitt utvist, har de m\u00e5ttet finne nye dekkhistorierdekkhistorierEn falsk historie eller identitet som brukes for \u00e5 skjule en persons virkelige hensikter eller aktiviteter. og mennesker. De kludret litt med \u00e5 omstille seg, men Russland er dyktig til \u00e5 rekruttere personer ved \u00e5 lokke med penger eller fordeler, sier R\u00f8seth til VG.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Dette er ikke snakk om topptrente agenter, men om enkeltepersoner som brukes i \u00e9n sak eller for \u00e5 f\u00e5 ut \u00e9n opplysning. Kanskje vet de ikke engang at de jobber for en fremmed stat.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 F\u00f8rst kan det virke som du deler tilforlatelig informasjon, men n\u00e5r du f\u00f8rst har levert p\u00e5 A, s\u00e5 kan du presses til \u00e5 levere p\u00e5 B. Det blir et nett man ikke kommer ut av, sier R\u00f8seth.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">R\u00f8seth har selv forsket p\u00e5 hvem som blir d\u00f8mt for spionasje i Ukraina og har oppdaget at mange har blitt lurt.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">\u2013 De har trodd at de jobber for egen etterretning og s\u00e5 viser det seg at de har jobbet for russerne.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">R\u00f8seth, som ogs\u00e5 leder Ukraina-programmet ved Forsvarets h\u00f8gskole, sier det er viktig at alle er bevisste p\u00e5 at Norge er i en helt annen sikkerhetssituasjonen i dag.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hva b\u00f8r vi v\u00e6re s\u00e6rlig p\u00e5 vakt for?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 I en bedrift handler det om \u00e5 skape et skall som sikrer verdiene. Det kan handle om datasikkerhet, tilgang og informasjon.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er ikke slik at du alltid vet at du sitter p\u00e5 verdifull informasjon. I flere av disse sakene som FOI viser til, har agentene bare delt observasjoner av infrastruktur og installasjoner, sier R\u00f8seth.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 De best trente spionene vil du kanskje ikke finne blant dem som er d\u00f8mt?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Nei, det skal en del til \u00e5 oppdage. Men du hadde jo spionsaken ved Universitet i Troms\u00f8, der var det en ganske omfattende dekkhistorie over mange \u00e5r. Men han ble jo heller ikke d\u00f8mt i Norge.<\/p>\n<p><img alt=\"Foto: VG\" class=\"_image_1kupn_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"646\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/7e4bb46c-a0d1-4cf5-8ad4-bd13484803f5.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"714\"\/>Foto: VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (45) ble p\u00e5grepet under en aksjon i Troms\u00f8 24. oktober 2022. Han jobbet da som gjesteforsker ved Universitet i Troms\u00f8 under dekke av \u00e5 hete Jos\u00e9 Assis Giamarria og v\u00e6re fra Brasil. Her forsket han blant annet p\u00e5 nordomr\u00e5dene og hybride truslerhybride truslerTrusler som kombinerer tradisjonelle milit\u00e6re metoder med andre typer angrep, som cyberangrep eller desinformasjon..<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Russland har aldri innr\u00f8mmet at Mikusjin var spion, men i august 2024 ble russeren en del av en stor fangeutvekslingfangeutvekslingEn avtale mellom to land om \u00e5 bytte fanger, ofte brukt i diplomatiske forhandlinger.. Vel hjemme ble Mikusjin tatt varmt imot av Vladimir Putin.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">De svenske forskerne sier at analysene de har gjort, er i lys av sikkerhetssituasjonen i Europa etter annekteringen av Krim i 2014annekteringen av Krim i 2014Da Russland tok kontroll over Krim-halv\u00f8ya fra Ukraina i 2014, noe som f\u00f8rte til internasjonal ford\u00f8mmelse. og fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Selv om sikkerhetssituasjonen er endret, viser rapporten at drivkreftene bak personer som er d\u00f8mt for spionasje i stor grad er de samme som under den kalde krigenden kalde krigenEn periode med spenning og rivalisering mellom USA og Sovjetunionen fra slutten av andre verdenskrig til 1991, uten direkte milit\u00e6r konflikt mellom de to supermaktene.: \u00d8konomiske insentiver, ideologisk overbevisning, press og personlige motiver.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det finnes dem som blir truet og utf\u00f8rer oppdrag fordi de er redde, sier forsker Anna Wagman K\u00e5ring. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">\u2013 Det er ogs\u00e5 p\u00e5fallende mange d\u00f8mte personer som begynner med spionasje etter \u00e5 ha f\u00f8lt seg urettferdig behandlet eller oversett av arbeidsgiveren sin \u2013 som en form for hevn eller en m\u00e5te \u00e5 hevde seg selv p\u00e5.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">De svenske forskerne har ogs\u00e5 sett hvordan etterretningstjenestene samarbeider med ordin\u00e6re kriminelle i Polen, som leverer materiell som kan brukes mot europeiske land i Ukraina.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Svenske FOI har identifisert ti typer spioner i Europa. Analysen viser at Russland st\u00e5r bak 47 av 70&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":182349,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,8680,18572,26,27],"class_list":["post-182348","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-spionasje","tag-spioner","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116197396641424819","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/182348","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=182348"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/182348\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/182349"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=182348"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=182348"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=182348"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}