{"id":183342,"date":"2026-03-10T07:01:22","date_gmt":"2026-03-10T07:01:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/183342\/"},"modified":"2026-03-10T07:01:22","modified_gmt":"2026-03-10T07:01:22","slug":"maktkritikk-samisk-forskning-akademisk-frihet-for-forskere-pa-samiske-forhold-er-ikke-et-importproblem-men-et-demokratisk-grunnprinsipp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/183342\/","title":{"rendered":"Maktkritikk, Samisk forskning | Akademisk frihet for forskere p\u00e5 samiske forhold er ikke et importproblem, men et demokratisk grunnprinsipp"},"content":{"rendered":"\n

I et nylig innlegg skriver politisk redakt\u00f8r for A-mediaavisene i Finnmark, Skjalg Fjellheim, om det han mener er \u00abvilledende\u00bb og \u00abpolariserende\u00bb forskning p\u00e5 samiske forhold. Dette f\u00f8yer seg inn i en lengre rekke av utspill hvor Fjellheim mener at samisk forskning mangler bredde, er aktivistisk og ideologisk forankret.<\/b><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Stormfull forsoning\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Sameforskning som villeder og dyrker fiendebilder\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I tillegg har han <\/b>ogs\u00e5 gjentatte ganger s\u00e5dd tvil om retten til samisk selvbestemmelse, og at Sametinget, med NSR i spissen har etablert et \u00abparallellsamfunn\u00bb. Med dette bidrar Fjellheim selv til \u00e5 skape et bilde om at samisk politikk er illegitimt og et avvik fra det norske demokratiet, snarere enn \u00e5 v\u00e6re en del av det. For forskere som jobber innenfor dette feltet, er ikke dette noe nytt. Det som er overraskende er n\u00e5r redakt\u00f8rer i s\u00e5 stor grad selv bidrar til polarisering, gjennom \u00e5 skyve en hel folkegruppe ut av den demokratiske forst\u00e5elsen, snarere enn \u00e5 inkludere den.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Sametinget har krysset en grense med \u00e5 utrede egen sameskatt i Norge\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n


Det er b\u00e5de <\/b>legitimt og viktig at forskning kritiseres og debatteres. God forskning er en av b\u00e6rebjelkene i et velfungerende demokrati. N\u00e5r kritikken reduseres til at fagmilj\u00f8er p\u00e5 universitetene i nord \u00abmangler perspektiver\u00bb, treffer den ikke forskningen, men rommet forskningen foreg\u00e5r i. Det er her det kludrer seg til for Fjellheim.

Ogs\u00e5 akademisk frihet <\/b>er en vesentlig del av demokratiet. Her er det jo verdt \u00e5 minne om at ogs\u00e5 forskere p\u00e5 samiske forhold har akademisk frihet. Vi ser i flere land, med USA som det tydeligste og mest h\u00f8ylytte eksempelet, en polariserende m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 hva forskning skal v\u00e6re som g\u00e5r langt utover faglig kritikk. N\u00e5r politiske mij\u00f8er i USA jobber for \u00e5 forby ord som \u00abmangfold\u00bb, \u00abkulturelle forskjeller\u00bb og inkludering i forskningss\u00f8knader, utdanningsprogrammer og ved universiteter, representerer det et direkte angrep p\u00e5 demokratiske verdier.<\/p>\n

At lignende kritikk <\/b>n\u00e5 ogs\u00e5 kommer fra en redakt\u00f8r i finnmarkspressen, er temmelig spesielt. Dette handler ikke om import av kulturkamp. Det handler om hva som skjer n\u00e5r forskning fremstilles som ideologisk eller aktivisme n\u00e5r den utfordrer etablerte maktforhold. N\u00e5r Fjellheim pr\u00f8ver \u00e5 delegitimere et helt internasjonalt forskningsfelt, som jo urfolksforskningsfeltet er, uten \u00e5 anerkjenne forskningen som reell kunnskapsproduksjon, speiler det nettopp denne globale trenden om \u00e5 diskreditere all forskning som er maktkritisk.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Krigsretorikk og rasismestempling forkledd som forskning\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n


Samiske forskningsmilj\u00f8er <\/b>har vokst frem nettopp fordi majoritetssforskere gjennom generasjoner har unnlatt \u00e5 fange opp erfaringer, rettsforst\u00e5else og samfunnsutfordringer i samiske omr\u00e5der. Det er nok av skrekkeksempler p\u00e5 hvor skadelig tidligere tiders forskning har v\u00e6rt for samiske samfunn. \u00c5 p\u00e5st\u00e5 at forskningen er problematisk kun fordi den har et kritisk blikk p\u00e5 historiske kontekster og kritikk av tidligere tiders faglige tradisjoner, blir dermed ogs\u00e5 problematisk.

\u00c5 kritisere makt, <\/b>er ikke \u00abideologisk\u00bb eller d\u00e5rlig forskning. Det er derimot en del av forskningens mandat. Det \u00e5 kritisk reflektere rundt maktforhold i samfunnet, inkludert politiske strukturer som kolonialisme, er en helt grunnleggende del av akademias samfunnsoppdrag. Jeg vil faktisk g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 si at det \u00e5 forske p\u00e5 samiske forhold uten \u00e5 ber\u00f8re maktforhold i fortid og n\u00e5tid, vil v\u00e6re faglig uredelig.<\/p>\n

N\u00e5r forskere viser <\/b>til dokumentasjon som utfordrer majoritetens selvforst\u00e5else, er ikke dette aktivisme, men derimot en n\u00f8dvendig del av akademisk frihet og demokratiet. Kunnskap skal ogs\u00e5 korrigere makt, ellers undergraver vi hele demokratiets grunnprinsipper.<\/p>\n

Det mest alvorlige<\/b> er imidlertid at Fjellheim bruker sin betydelige posisjon som politisk redakt\u00f8r til \u00e5 mistenkeliggj\u00f8re et helt fagfelt. N\u00e5r forskningsmilj\u00f8er i for eksempel USA angripes politisk, er det nettopp slik det gj\u00f8res, ved \u00e5 s\u00e5 tvil om fagmilj\u00f8enes legitimitet. Lignende kritikk har vi sett i den s\u00e5kalte tullefagdebatten. Et samfunn som \u00f8nsker kunnskapsbasert politikk, b\u00f8r hegne om akademisk frihet, ogs\u00e5 n\u00e5r forskningen produserer kunnskap man personlig ikke liker eller er enig i.<\/p>\n

I en tid <\/b>hvor akademisk frihet er under press verden over, b\u00f8r vi i Norge v\u00e6re s\u00e6rlig varsomme med \u00e5 gjenskape retorikken om at forskere som kritiserer maktforhold i samfunnet er problematiske i seg selv. Samisk forskning b\u00f8r vurderes ut fra vitenskapelige og demokratiske prinsipper, ikke etter om resultatene er bekvemme ut fra majoritetens narrativer.<\/p>\n