\n Kjetil Reinsberg.
\n Foto:<\/strong> Privat<\/p>\n
Rosenborg tapte<\/strong> cupkampen mot Bryne 4\u20132 etter ekstraomganger og r\u00f8k ut f\u00f8r cupen egentlig kom i gang. Det gj\u00f8r vondt. Det skal gj\u00f8re vondt. Cupen er f\u00f8lelser, tradisjon og et sted der \u00abRBK skal vinne\u00bb.<\/p>\n Men det som skjer etter slike tap, betyr ofte mer enn tapet i seg selv. For allerede n\u00e5 ropes det \u00abspark treneren\u00bb. Som om l\u00f8sningen p\u00e5 et lag i bygging er \u00e5 rive reisverket fordi f\u00f8rste vindkast ble ubehagelig.<\/p>\n Realitet f\u00f8rst:<\/strong> RBK er i byggemodus. Klubben har valgt en tydelig retning med mange unge, nye spillere. Det er spennende, riktig og framtidsrettet, men et ungt lag blir ikke et tungt lag over natta. Tyngde skapes gjennom kamper, relasjoner, erfaring og tid. Og vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 si det rett ut: RBK ble nummer sju i fjor. Det er ikke et lag som st\u00e5r \u00e9n justering unna toppen, men et lag som fortsatt har en vei \u00e5 g\u00e5. Da kan vi ikke samtidig kreve at det skal framst\u00e5 som et ferdig topplag fra f\u00f8rste stund.<\/p>\n Det samme gjelder<\/strong> p\u00e5 sidelinja. RBK ledes av en ung hovedtrener f\u00f8dt i 1990. Et ungt og \u00e5penbart dyktig trenertalent, og kanskje ogs\u00e5 et bilde p\u00e5 at klubben bygger for fremtiden der. Nettopp derfor blir arbeidsro ekstra viktig. Ogs\u00e5 trenerutvikling trenger erfaring, tid og tillit for \u00e5 blomstre.<\/p>\n Utfordrere sl\u00e5r ofte gjennom fordi de f\u00e5r vokse i fred. Med lavere forventningspress kan de bygge spillmodell, relasjoner og rekruttering uten at alt m\u00e5 restartes etter et tilbakeslag. Storklubber har ikke den luksusen, med mindre de gir seg selv den.<\/p>\n Arbeidsro alene<\/strong> er likevel ikke nok. Arbeidsro uten kvalitet blir bare stabil middelm\u00e5dighet. Poenget er ikke \u00e5 senke kravene, men \u00e5 gi et kvalitetsprosjekt ro nok til \u00e5 lykkes.<\/p>\n Det er her trenerpresset blir farlig. N\u00e5r presset blir massivt tidlig, tar ofte overlevelsesinstinktet over: System og laguttak endres fra kamp til kamp, unge spillere mister kontinuitet, og utvikling byttes mot brannslukking. Da starter spiralen med trenerbytte, ny retning og enda en restart. Det f\u00f8les handlekraftig, men er ofte bare en m\u00e5te \u00e5 kj\u00f8pe seg noen ukers ro p\u00e5.<\/p>\n Vi glemmer ogs\u00e5 hvor viktig styringen var i RBKs storhetstid. Det handlet ikke bare om spillere og store europakvelder, men om struktur, retning og ledelse som sto i det over tid.<\/p>\n Vi som elsker RBK,<\/strong> m\u00e5 bidra til klimaet rundt laget. Ikke med blind lojalitet, men med voksen st\u00f8tte. Vi skal v\u00e6re kritiske, forvente progresjon og kreve kvalitet. Men vi m\u00e5 t\u00e5le at et ungt lag tar skritt fram og tilbake uten at hver kamp blir en folkeavstemning om trenerens framtid.<\/p>\n Bryne-kampen var et tilbakeslag, men ogs\u00e5 et \u00e6rlig bilde: RBK var n\u00e6r ved \u00e5 g\u00e5 videre, men ikke stabile nok til \u00e5 avgj\u00f8re. Nettopp derfor er panikkreaksjoner farlige. I slike \u00f8yeblikk bygger vi enten robusthet eller river ned det vi pr\u00f8ver \u00e5 bygge.<\/p>\n RBK er Tr\u00f8ndelag.<\/strong> Da m\u00e5 Tr\u00f8ndelag t\u00e5le motvind. Vi m\u00e5 v\u00e6re ut\u00e5lmodige p\u00e5 ambisjon, men t\u00e5lmodige i metoden. For skal RBK tilbake til toppen, kan vi ikke rive i rattet hver gang veien svinger. Vi m\u00e5 st\u00e5 i det. Sammen.<\/p>\n Sykkel til jobb, \u00abmy ass\u00bb \u2026 <\/a>
Rettferdig b\u00f8teniv\u00e5? <\/a>
Utrolige barn <\/a> <\/p>\n