\u2013 Vi vil ikke tillate at en eneste liter olje n\u00e5r USA, sionistene og deres partnere, la Zolfaqari til.<\/p>\n
Om morgenen onsdag ble et thailandsk skip angrepet og evakuert. F\u00f8r midnatt samme dag angrep Iran to irakiske tankskip som frakter fyringsolje. Skipene tok fyr.<\/p>\n
\u2013 Astronomiske priser<\/p>\n
Men er det realistisk at oljen kan komme helt opp i 200 dollar? Og hva skjer i s\u00e5 fall med norske pumpepriser?<\/p>\n
\u2013 Vi kan f\u00e5 astronomiske priser, sier Nadia Martin Wiggen, oljeanalytiker og direkt\u00f8r i Svelland Capital.<\/p>\n
Men det er p\u00e5 flydrivstoff det merkes f\u00f8rst, understreker Wiggen: <\/b><\/p>\n
\u2013 Den f\u00f8yk opp i 130 dollar, mens den ligger p\u00e5 15-30 dollar i perioder med vanlig ettersp\u00f8rsel. Vi har reserver av diesel og bilbensin, og n\u00e5r lagrene frigis, kan det dempe priseffekten noe, siden det er produkter som kan g\u00e5 ut i markedet umiddelbart.<\/p>\n
Les ogs\u00e5:<\/b> USAs energiminister innr\u00f8mmer blemme som sendte oljeprisen 10 dollar ned<\/a><\/p>\n R\u00e5vareanalytiker Ole Hvalbye i SEB ser for seg sv\u00e6rt dramatiske tilstander lenge f\u00f8r prisen eventuelt n\u00e5r 200 dollar.<\/p>\n Det kommer olje fra reservelagrene ut i markedet, men det tilsvarer bare ti prosent av mengden olje som vanligvis fraktes ut av Hormuzstredet, p\u00e5peker Hvalbye i en dagsfersk analyse<\/a>.<\/p>\n I l\u00f8pet av timene det har tatt \u00e5 jobbe med denne artikkelen har oljeprisen variert mellom 95 og 100 dollar.<\/p>\n Elverum 20220602. \u2013 35 kroner<\/p>\n Dagens pumpepriser er p\u00e5 om lag 25-26 kroner literen, mens nordsj\u00f8oljen omsettes for mellom 85-100 dollar.<\/p>\n Avgiftene til staten, inkludert moms, er p\u00e5 totalt 9,50 kroner for bensin og 8,40 kroner for diesel.<\/p>\n \u00d8konomiprofessor Kjetil Storesletten sier i Klassekampen torsdag at vi kan f\u00e5<\/a> 35 kroner literen, hvis oljeprisen n\u00e5r 150 dollar.<\/b><\/p>\n Verken bransjeakt\u00f8rer eller analytikere vil sp\u00e5 bensinprisene.<\/p>\n Det vi vet er at om lag 15-17 kroner av dagens pumpepriser er basert p\u00e5 hva bensinstasjonene m\u00e5 betale for bensin og diesel, og i tillegg marginen de m\u00e5 ha for \u00e5 tjene penger.<\/p>\n \u2013 Da parkerer vi bilen<\/p>\n Hvis r\u00e5vareprisene \u00f8ker med 50 prosent, f\u00f8lger drivstoffprisene etter.<\/p>\n \u2013 Allerede p\u00e5 120-135 dollar over tid f\u00e5r vi det vi kaller \u00abdemand destruction\u00bb. Det betyr et bortfall av ettersp\u00f8rselen over natta. Da lar folk bilen st\u00e5, sier Ole Hvalbye i SEB til Nettavisen.<\/p>\n \u2013 Men f\u00e5r vi 200 dollar, er vi vel godt over 40? <\/p>\n \u2013 Mest sannsynlig. Men vi f\u00e5r jo h\u00e5pe vi ikke kommer dit. Det hadde v\u00e6rt veldig negativt fort \u00f8konomien, for det p\u00e5virker alt, sier Hvalbye.<\/p>\n Kan bli ekstremt<\/p>\n Det som virkelig vil \u00f8delegge prisene er om landene n\u00e5 holder sine oljereserver for seg selv, p\u00e5peker Nadia Martin Wiggen.<\/p>\n Men en oljepris p\u00e5 200 dollar krever store forstyrrelser. I liket med Hvalbye ser hun for seg at ettersp\u00f8rselen knekker. If\u00f8lge Wiggen er den store faren at land slutter \u00e5 samhandle og heller hamstrer til innenlandsk bruk.<\/p>\n \u2013 Kina sendte et illevarslende signal forrige uke ved at de kansellerte vareeksport. De har verdens st\u00f8rste oljelager, men trenger oljen selv, sier Wiggen.<\/p>\n Noen land er i en spesielt kritisk situasjon:<\/p>\n \u2013 Australia er helt avhengige av \u00e5 importere, de har bare reserver for 30 dager.<\/p>\n STORE PRISHOPP: \u2013 Vi kan f\u00e5 astronomiske priser, sier Nadia Martin Wiggen, oljeanalytiker og direkt\u00f8r i Svelland Capital. Prisene kan bli ekstreme hvis landene ikke deler p\u00e5 reservene sine. Det er dette som skjedde i 1970-\u00e5rene, minner Wiggen om.<\/p>\n Ulike land har dessuten ulike oljeprodukter. Noen, blant annet mange europeiske land, har raffinerte produkter som kan g\u00e5 rett ut i markedet, mens andre har r\u00e5olje som m\u00e5 gjennom raffinering f\u00f8rst.<\/p>\n Skulle dempe krisen – prisene steg<\/p>\n Onsdag ettermiddag bekreftet Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) at medlemslandene skal frigi oljereserver, totalt 400 millioner fat olje<\/a>, <\/b>for \u00e5 motvirke virkningen av at tilgangen p\u00e5 produsert olje er redusert p\u00e5 grunn av krigen. Norge er et av 32 land som er medlem i IEA.<\/a><\/p>\n Men effekten uteble. Oljeprisen har heller steget etter meldingen fra IEA.<\/b><\/p>\n Da meldingen om \u00e5 frigi oljereserver kom, l\u00e5 prisen p\u00e5 rundt 88 dollar, mens den steg igjen raskt og var en periode over 100 dollar natt til torsdag. <\/b><\/p>\n N\u00e5r dette skrives, er prisen opp 10 dollar sammenlignet med prisen da IEAs kunngj\u00f8ring kom.<\/p>\n Frykter full stenging av Hormuzstredet: \u2013 Vil f\u00e5 store konsekvenser<\/a><\/p>\n BRENNER: Bildet tatt 11. mars er frigitt av Thailands marine. Det viser bulkfrakteren Mayuree Naree n\u00e6r Hormuzstredet etter et angrep. Mannskapet (20 personer) er reddet ut s\u00e5 langt, if\u00f8lge den thailandske marinen. Les ogs\u00e5:<\/b> Mener USA sto bak angrepet p\u00e5 jenteskolen i Iran<\/a><\/p>\n \u2013 Skraper s\u00e5 vidt overflaten<\/p>\n If\u00f8lge Ole Hvalbye er effekten av \u00e5 frigi reservelagre liten.<\/p>\n I et notat <\/a>publisert torsdag skriver han at det vil ta 200 dager \u00e5 slippe ut 400 millioner fat olje i markedet.<\/p>\n Det er nemlig ikke fysisk mulig \u00e5 ta ut mer enn to millioner fat daglig av reservene. Til sammenligning g\u00e5r det tapt opp mot 20 millioner fat daglig p\u00e5 grunn av blokaden av Hormuzstredet. <\/b><\/p>\n F\u00e5r vi to uker med til med krig, blir det 500 millioner fat som ikke kommer ut i markedet i l\u00f8pet av 25 dager.<\/p>\n \u2013 Den kortvarige effekten er begrenset. To millioner tonn daglig er s\u00e5nn at det s\u00e5 vidt skraper i overflaten.<\/b><\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b>Droner og missiler angriper Dubai<\/a><\/p>\n Vil du se neste video?<\/p>\n Humpekj\u00f8ring i \u00c5sveien0:21<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Iranerne kan senke den b\u00e5ten<\/p>\n Kort tid etter at Iran kom med sine trusler om \u00e5 angripe skipstrafikk, lovet Trump \u00e5 bruke marinen til \u00e5 eskortere skip ut av bukta. Det har enn\u00e5 ikke skjedd, en dr\u00f8y uke senere.<\/p>\n Om s\u00e5 det faktisk kommer i stand en eskorte-assistanse ved hjelp av den amerikanske marinen, blir ogs\u00e5 effekten av den begrenset, tror SEB-analytikeren. Flyten vil ligge godt under normalen, ansl\u00e5r Hvalbye:<\/p>\n \u2013 Lloyds ansl\u00e5r at dette vil kreve flere marinefart\u00f8yer enn det er tilgjengelig. Selv i et bestefallsscenario vil under 10 prosent av vanlig trafikk slippe gjennom, og selv det kan vise seg \u00e5 v\u00e6re for optimistisk \u00e5 tro p\u00e5.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/b> Trump raser: \u2013 Hvis Iran har gjort dette \u2026<\/a><\/p>\n Flere kilder har meldt at den amerikanske marinen ikke har noe \u00f8nske om \u00e5 lose skipsfarten gjennom mens det er krig.<\/p>\n \u2013 Marinen \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 i s\u00e5nne konvoier s\u00e5 n\u00e6r land. Iranerne kan senke den b\u00e5ten. Det er en enorm kostnad, sier Torbj\u00f8rn Kjus, sjef\u00f8konom i Aker.<\/p>\n Vil du se neste video?<\/p>\n Humpekj\u00f8ring i \u00c5sveien0:21<\/p>\n <\/a><\/p>\n Hormuzstredet<\/p>\n Hormuzstredet ligger mellom Iran og De forente arabiske emirater og Oman. Det er 167 kilometer langt, og bredden fra Bandar Abbas s\u00f8r i Iran<\/a> til spissen av Musandam<\/a> i Oman varierer mellom 39 og 96 kilometer. Stredet spilte en viktig rolle i krigen mellom Israel og Iran i 2025, da Iran truet med \u00e5 stenge stredet for \u00e5 ramme internasjonal \u00f8konomi. <\/p>\n Den \u00f8konomiske betydningen, og dermed ogs\u00e5 den globale politiske innvirkningen, skyldes eksporten av olje og gass<\/a> gjennom stredet. <\/p>\n Over 20 prosent av verdens handel med r\u00e5olje<\/a> og 30 prosent av verdens handel med gass skipes ut gjennom Hormuzstredet. De f\u00e5 alternative eksportmulighetene som finnes, er prim\u00e6rt gjennom r\u00f8rledninger (fra De forente arabiske emirater, Irak og Saudi-Arabia).<\/p>\n Disse r\u00f8rledningene kan bare transportere en liten del av volumet som g\u00e5r gjennom Hormuzstredet. En stenging ville derfor raskt f\u00e5 f\u00f8lger for verdens\u00f8konomien. Flere land og militante grupper har gjentatte ganger utnyttet stredet til \u00e5 angripe skip i Persiabukta og Hormuzstredet. Angrep skjedde blant annet i 1984 under Iran-Irak-krigen<\/a>, Irak-krigen<\/a> i 2003 og i flere ti\u00e5r etterp\u00e5.<\/p>\n St\u00f8rste brudd i historien<\/p>\n \u2013 Vi har ikke noe \u00e5 sammenligne med. Det er det st\u00f8rste produksjonsbruddet i historien, sier Kjus.<\/p>\n Det flyter vanligvis 20 millioner oljefat ut av Hormuzstredet daglig som n\u00e5 er ute av markedet. Kjus sammenligner med prishoppet da Russland angrep Ukraina i 2022:<\/p>\n \u2013 Oljeprisen kom opp i 130 dollar fatet. Frykten den gangen var p\u00e5 tape tre millioner fat om dagen. Men det ble nesten ikke noe tap, for de fant andre kunder i India og Kina.<\/p>\n N\u00e5 er det et netto tap p\u00e5 16 millioner fat daglig. Lagrene blir da s\u00e5 fulle at produksjonen m\u00e5 reduseres.<\/p>\n Det er tre faktorer som fordyrer pumpeprisene: r\u00e5olje, marginen og valutaendringer, p\u00e5peker Kjus:<\/p>\n \u2013 Dette handler ikke bare om produksjon av r\u00e5olje, men ogs\u00e5 raffineri-kapasitet. Ukraina g\u00e5r etter russiske raffinerier, og vi har f\u00e5tt et hopp i marginen p\u00e5 bensin og diesel fra raffineriene. <\/b><\/p>\n \u2013 \u00d8kt ettersp\u00f8rsel i lang tid<\/p>\n I neste omgang forplanter dette seg til bensinstasjonskjedene. De m\u00e5 da betale mer for de raffinerte produktene, bensin og diesel.<\/p>\n \u2013 I tillegg styrker dollaren seg, den er opp til 9,70 n\u00e5. Ogs\u00e5 dette p\u00e5virker bensinprisen.<\/p>\n Til slutt havner regningen hos deg som skal fylle opp tanken.<\/p>\n Markedet priser ikke inn en langvarig krig, p\u00e5peker Kjus. Faktorer som virker inn er for eksempel: \u00f8deleggelser vi ikke vet om, usikkerhet om hva som skjer i Hormuzstredet framover, og senere, oppbygging av \u00f8delagt infrastruktur.<\/p>\n \u2013 Det som er sikkert er at vi f\u00e5r en \u00f8kt ettersp\u00f8rsel i lang tid framover, fordi alle m\u00e5 fylle opp lagrene igjen, sier Torbj\u00f8rn Kjus.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"nettavisen.no \u2013 V\u00e6r forberedt p\u00e5 at et oljefat kommer opp i 200 dollar. Oljeprisen er nemlig avhengig av…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":186304,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[36,4301,20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,1510,26,27,224,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-186303","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-art","9":"tag-bensinpriser","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-story","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-trafikk","27":"tag-verden","28":"tag-world","29":"tag-world-news","30":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116221099627966271","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186303","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=186303"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186303\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/186304"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=186303"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=186303"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=186303"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Elverum](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/1773393134_903_NTB_iY6FENILC6c.jpg\")
<\/p>\n
\nH\u00f8y bensinpris, kr. 27,64 p\u00e5 Circle K E18 Bamble.
\nFoto: Geir Olsen \/ NTB
\n Foto: Geir Olsen\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/1773393135_307__M9A9227.JPG\")
<\/p>\n
\n Foto: Werner Juvik\n <\/p>\n![\"This](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/1773393135_520_NTB_1vcs97nb59I.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Reuters \/ AFP PHOTO \/ ROYAL THAI NAVY\n <\/p>\n
\n ![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/v-i-adda3dca-fc9e-488a-ba9b-caa611354a8d-1.jpg\")
<\/p>\n
\n <\/p>\n
Kilde: SNL<\/a><\/p>\n