Denne uperfekte menneskeligheten er v\u00e5rt viktigste aktivum for \u00e5 bygge og posisjonere regionen.<\/p>\n
Det har kanskje aldri v\u00e6rt viktigere \u00e5 adressere hva merkevarebygging egentlig inneb\u00e6rer. Strategi uten lidenskap er livl\u00f8st – og lidenskap uten strategi er retningsl\u00f8st.\u00a0<\/p>\n
N\u00e5r hjerter sl\u00e5r i takt<\/p>\n
I TIBE er jeg prosjektleder for Moldejazz og RaumaRock. Vi selger ikke egentlig konsertbilletter. Vi selger opplevelser, som i sin tur skapes av f\u00f8lelser, som i sin tur utl\u00f8ses av behovet for tilh\u00f8righet, samhold, kj\u00e6rlighet og alt det der.<\/p>\n
Jeg kan fremdeles kjenne Moldejazz 2018 p\u00e5 kroppen. Venninna mi med r\u00f8dsprengte \u00f8yne bak solbrillene og st\u00e5pels p\u00e5 armene. Det var jo ikke fordi Di Derre sto p\u00e5 scenen denne sommeren, s\u00e5nn egentlig – det var f\u00f8lelsen av fellesskap, samhold og tilh\u00f8righet, en s\u00e5nn genuin lykke over \u00e5 v\u00e6re til stede i dette folkehavet, som s\u00e5 toned\u00f8vt og perfekt uperfekt brakte frem det AI aldri kan erstatte.\u00a0<\/p>\n
Innen markedspsykologien kalles det \u201cemotional contagion» – en nevrobiologisk synkronisering der tusenvis av hjerter bokstavelig talt sl\u00e5r i takt.<\/p>\n
Det ene utelukker ikke det andre<\/p>\n
Som en del av en gjeng som har angrepet og implementert AI i omtrent alt vi r\u00f8rer for \u00e5 l\u00f8se det rasjonelle, og jo mer teknologien generelt optimaliserer logikken for oss – desto viktigere blir det at vi parallelt jobber med det emosjonelle etterlatte inntrykket; det som tross alt skiller mennesker fra roboter.<\/p>\n
Mens algoritmene forst\u00e5r hva\u00a0vi gj\u00f8r, har de ingen forutsetning for \u00e5 forst\u00e5 hvorfor\u00a0t\u00e5rene triller p\u00e5 Romsdalsmuseet. AI kan kalkulere sannsynligheten for en hitl\u00e5t, men ikke f\u00f8le den kollektive utl\u00f8sningen av dopamin og oksytocin som oppst\u00e5r n\u00e5r publikum forenes og blir til ett p\u00e5 denne m\u00e5ten. Mennesker har et fundamentalt behov for \u00e5 kategorisere oss selv i grupper, og i settinger som denne, aktiveres bel\u00f8nningssenteret i hjernen v\u00e5r – det liksom bekrefter v\u00e5r sosiale tilh\u00f8righet, og skaper en lojalitet som er immun mot b\u00e5de prissvingninger og konkurranse.\u00a0<\/p>\n
Ingen forelsker seg i en spesifikasjonsliste<\/p>\n
Festivaler er det mest lettbeinte eksempelet, men det samme gjelder for alt fra kraftbransjen til tungindustrien ogs\u00e5. Det er jeg overbevist om. Logikk selger ingenting alene, og ingen forelsker seg i en spesifikasjonsliste.<\/p>\n
Jeg er sikkert et irriterende menneske, for jeg overf\u00f8rer denne holdningen til alt: Jeg blir frustrert over butikkselgere som vil selge meg en fin kjole, men ikke tar stilling til om jeg f\u00f8ler\u00a0meg fin i den – og n\u00e5r restauranter serverer tilsynelatende perfekt mat, men glemmer \u00e5 skape atmosf\u00e6ren som gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler\u00a0meg som kveldens viktigste gjest.<\/p>\n
Med tungindustrien er det lett \u00e5 snakke om tekniske spesifikasjoner; den egentlige verdien ligger derimot i tilliten til at teknologien aldri svikter menneskene som opererer den. \u00c5 v\u00e6re havna i en risikovillig bransje; de selger ikke bare utstyr, men eliminering av frykt. Det samme gjelder i energibransjen. De selger ikke egentlig kilowattimer, men den absolutte tryggheten. Vissheten om at det er lys i vinduet og varme i stua n\u00e5r vinteren herjer; et taust l\u00f8fte om at vi aldri blir overlatt til m\u00f8rket. Og her, fra v\u00e5r vakre plett p\u00e5 Nordvestlandet, en merkevare som bokstavelig talt holder liv i fellesskapet v\u00e5rt – som bidrar til at ungene v\u00e5re har drakter \u00e5 spille i, og at kulturlivet har scener \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. En posisjon ingen prisdumper fra \u00d8stlandet kan konkurrere med.<\/p>\n
AI-paradokset: Vi s\u00f8ker det uperfekte<\/p>\n
Microsoft \u00f8kte B2B-merkevareverdien sin med over 30 prosent i 2025 ved \u00e5 systematisk endre egen kommunikasjon fra \u00e5 v\u00e6re en \u201cproduktmaskin\u201d, til \u00e5 fortelle historier om tillit og menneskelig fremgang.\u00a0<\/p>\n
Dette representerer AI-paradokset: Jo mer vi overlater det rasjonelle til algoritmene, desto mer s\u00f8ker vi \u201cearned trust\u201d – alts\u00e5 rykter, opplevelser og f\u00f8lelser. Edelmans ferskeste Trust Barometer\u00a0for 2025 peker p\u00e5 et skifte fra \u201cWe\u201d til \u201cMe\u201d; forbrukere forventer selvf\u00f8lgelig at merkevarer tar samfunnsansvar, men n\u00e5 krever de ogs\u00e5 at de samme merkevarene f\u00e5r dem som individer til \u00e5 f\u00f8le seg bedre, tryggere, mer inspirert – rett og slett sett.<\/p>\n
Eier du en plass i hjertet?<\/p>\n
Uansett hva du selger, s\u00e5 selger du til et menneske. N\u00e5 og i fremtiden i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad via\u00a0et AI-produkt, men fremdeles til et bankende hjerte som sluttbruker. Og mennesker drives av f\u00f8lelser. Derfor er merkevarebygging, med riktig strategisk tiln\u00e6rming i bunn, s\u00e5 viktig. Det handler om \u00e5 finne riktig plass, t\u00f8rre \u00e5 ta den, og s\u00e5 posisjonere den s\u00e5 beinhardt at man som resultat av det, bygger de b\u00e5ndene som gj\u00f8r at kundene velger deg – til tross for at det alltid finnes konkurrenter.\u00a0<\/p>\n
Like fullt: Merkevarebygging er komplekst, og jeg innehar en potensielt upopul\u00e6r mening om at \u00e5 jobbe med det, ikke er for alle. Det er en dels intuitiv greie; et instinkt som handler om \u00e5 se de usynlige tr\u00e5dene mellom produkter og menneskelige behov. Du kan ikke vedta deg til magi p\u00e5 Romsdalsmuseet, og du kan ikke tvinge fram g\u00e5sehud med logikk. Du m\u00e5 ha det i blodet. Og hvis du ikke har den intuisjonen sittende i ditt eget styrerom, s\u00e5 er det kanskje p\u00e5 tide \u00e5 ta en kaffe med noen som har det som sin aller viktigste kapital.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Denne uperfekte menneskeligheten er v\u00e5rt viktigste aktivum for \u00e5 bygge og posisjonere regionen. Det har kanskje aldri v\u00e6rt…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":186331,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-186330","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116221197975988418","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186330","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=186330"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186330\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/186331"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=186330"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=186330"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=186330"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}