{"id":186812,"date":"2026-03-13T19:50:41","date_gmt":"2026-03-13T19:50:41","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/186812\/"},"modified":"2026-03-13T19:50:41","modified_gmt":"2026-03-13T19:50:41","slug":"alle-snakker-om-chatgpt-og-claude-men-gjennombruddet-skjer-pa-laben-e24","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/186812\/","title":{"rendered":"Alle snakker om ChatGPT og Claude, men gjennombruddet skjer p\u00e5 laben \u2013 E24"},"content":{"rendered":"\n

OpenAI og Anthropic sine nye lanseringer i februar skapte overskrifter og dominerte debatten i tek-milj\u00f8et. Men disse nyhetene overskygget et annet KI-gjennombrudd som kan f\u00e5 langt st\u00f8rre konsekvenser. <\/p>\n

\"Bilde <\/a> Ishita Barua <\/a> <\/strong> <\/p>\n

KI-forsker ved UiA, lege og techgr\u00fcnder <\/p>\n

\"IMAGEIMAGE DISTRIBUTED FOR ANTHROPIC \u2013 Anthropic CEO Dario Amodei at the Code with Claude developer conference on Thursday, May 22, 2025 in San Francisco. (Don Feria\/AP Content Services for Anthropic) Foto: Don Feria \/ AP \/ NTBVis mer <\/p>\n

Kappl\u00f8pet i kunstig intelligens g\u00e5r stadig raskere. Nye modeller fra de ledende KI-selskapene rulles ut med kortere og kortere intervaller. <\/p>\n

Den 5. februar fikk vi igjen et glimt av hvor fort det g\u00e5r da Anthropic lanserte Claude Opus 4.6, mens OpenAI svarte samme dag med \u00e5 lansere GPT-5.3-Codex<\/a>. Begge modelloppdateringene gj\u00f8r det enklere \u00e5 utvikle avansert kode fra enkle tekstinstruksjoner (prompting). Andre selskaper som lever av \u00e5 utvikle programvare for andre, f\u00e5r n\u00e5 stadig sterkere konkurranse. <\/p>\n

Men rivaliseringen mellom OpenAI og Anthropic stjal oppmerksomheten fra en viktig milep\u00e6l i KI-utviklingen. <\/strong><\/p>\n

Noen dager senere, 10. februar, annonserte nemlig Isomorphic Labs<\/a> et gjennombrudd innen KI for legemiddelutvikling: En modell som er mer enn dobbelt s\u00e5 treffsikker som den nobelprisvinnende KI-modellen, AlphaFold. <\/p>\n

Mens AlphaFold representerte en milep\u00e6l fordi den klarte \u00e5 forutsi hvordan proteiner ser ut i tredimensjonal form, slet den med \u00e5 forutsi strukturer som var sv\u00e6rt ulike fra det den var trent p\u00e5. <\/p>\n

Den nye modellen er derimot langt mer presis i \u00e5 analysere helt nye og ukjente kombinasjoner av molekyler. Isomorphic Labs er et datterselskap av Alphabet (Google) og ble grunnlagt i 2021 som en spin-off fra Google DeepMind, der AlphaFold opprinnelig ble utviklet. Det er nettopp denne typen gjennombrudd som kan endre legemiddelutvikling fundamentalt. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/p>\n

Kan dette bli sosiale mediers \u00abBig Tobacco\u00bb-\u00f8yeblikk?<\/a><\/p>\n

Innenfor tradisjonell legemiddelutvikling er normalen \u00e5 mislykkes. <\/strong><\/p>\n

Det er mange hindere som skal passeres p\u00e5 veien fra lovende id\u00e9 til et godkjent og kommersielt tilgjengelig produkt. I dag tar det typisk 10 til 15 \u00e5r \u00e5 utvikle et nytt legemiddel, og bare \u00e9n av ti legemiddelkandidater som testes p\u00e5 mennesker, finner til slutt veien til markedet. <\/p>\n

Dette er beskrivende for risikoen og kostnadene som er involvert i legemiddelproduksjon \u2013 en kostnad som til syvende og sist b\u00e6res av samfunnet og pasientene. Og gjerne i form av h\u00f8ye priser p\u00e5 medisiner som er beskyttet av patentrettigheter som gir produsenten monopol. Hele poenget med patentrettigheter er \u00e5 sikre h\u00f8y l\u00f8nnsomhet til produsentene n\u00e5r disse f\u00f8rst lykkes med den strabasi\u00f8se ferden med \u00e5 f\u00e5 legemiddelet utviklet og godkjent. De f\u00e5 vellykkede legemidlene som n\u00e5r markedet, m\u00e5 kompensere for kostnadene knyttet til de mange legemidlene som ikke n\u00e5dde kommersiell suksess.<\/p>\n

De siste \u00e5rene har generativ KI vist at de kan saumfare databaser med oversikt over molekyler og deres kjemiske og biologiske egenskaper. Gjennom datasimuleringer kan de m\u00e5lrettet finne lovende kandidater blant millioner av kombinasjoner, lenge f\u00f8r det testes i laboratoriet. <\/p>\n

I dag har KI-designede molekyler en suksessrate p\u00e5 80 til 90<\/a> prosent i tidligfase-studier, sammenlignet med typiske niv\u00e5er p\u00e5 40 til 65 prosent for tradisjonelt utviklede legemiddelkandidater. Studier tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at andelen legemiddelkandidater som faktisk lykkes, kan dobles bare gjennom denne type forbedringer i de tidlige utviklingsfasene \u2013 alts\u00e5 f\u00f8r man tester ut i kliniske studier p\u00e5 mennesker. <\/p>\n

Potensialet er astronomisk.<\/strong><\/p>\n

Det er estimert til mellom 60 og 110 milliarder dollar<\/a> \u00e5rlig av konsulentselskapet McKinsey. Derfor er det ikke s\u00e5 rart at NVIDIA, verdens ledende produsent av databrikker for utvikling av KI-modeller, inng\u00e5r flere lukrative samarbeidsavtaler med farmas\u00f8ytiske selskaper<\/a>. <\/p>\n

En faktor som gj\u00f8r generativ KI s\u00e6rlig potent i legemiddelindustrien, er at spr\u00e5kmodellenes hallusinasjon ikke utelukkende er et onde, men faktisk representerer en unik kreativ mulighet. <\/p>\n

Spr\u00e5kmodeller som ChatGPT og Claude genererer tekst basert p\u00e5 sannsynlighetsberegninger, noe som kan medf\u00f8re at de hallusinerer. Alts\u00e5, at de genererer overbevisende tekst som rent faktamessig er feil. Dette \u00f8nsker man \u00e5 minimere p\u00e5 de fleste omr\u00e5der, men s\u00e6rlig innenfor for eksempel jus og offentlig forvaltning. <\/p>\n

Men i legemiddelutvikling predikerer modellene molekylsammensetninger, i stedet for ordsammensetninger. <\/strong><\/p>\n

At modellen hallusinerer en ny molekylkombinasjon som enten er s\u00e5 kreativ at forskere ikke har oppdaget den selv (\u00f8nsket utfall), eller som teknisk sett ikke lar seg lage, vil uansett fanges opp n\u00e5r kandidaten testes eksperimentelt i laboratoriet. For spr\u00e5kmodeller mangler delvis denne sikkerhetsventilen \u2013 det er personen som prompter som m\u00e5 sjekke at teksten er korrekt. Derfor kan generativ KI f\u00e5 sitt st\u00f8rste gjennombrudd innen legemiddelutvikling, hvor teknologien b\u00e5de er mer treffsikker og har en bedre utnyttelse og kontroll av hallusinasjon. <\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let som gjenst\u00e5r, er om KI n\u00e5 kan endre behovet for patenter som typisk varer i 20 \u00e5r for legemidler i Europa. For hvis kostnadene og tidsbruken g\u00e5r signifikant ned, b\u00f8r det ikke f\u00e5 konsekvenser for varigheten til patentrettighetene som er ment \u00e5 beskytte produsenter mot konkurranse og kompensere for risiko? Inntoget av KI i legemiddelutvikling vil p\u00e5 sikt kunne \u00e5pne for reforhandling av patentrettigheter. Kortere patentperioder, strengere prisregulering eller nye hybridmodeller for innovasjonsincentiver kan bli relevante alternativer. <\/p>\n

Dette er E24s faste spaltister<\/p>\n

Alle spaltene kan leses her<\/a>. <\/p>\n

\"Bilde TEKNOLOGI. Sophia Adampour <\/p>\n

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi. <\/p>\n

\"Bilde TEKNOLOGI. Eirin Larsen <\/p>\n

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens N\u00e6ringsliv. <\/p>\n

\"Bilde TEKNOLOGI. Ishita Barua <\/p>\n

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgr\u00fcnder.<\/p>\n

\"Bilde UTENRIKS. Ine Marie Eriksen S\u00f8reide <\/p>\n

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomit\u00e9 (H\u00f8yre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister. <\/p>\n

\"Bilde UTENRIKS. Espen Barth Eide <\/p>\n

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og milj\u00f8minister. <\/p>\n

\"Bilde \u00d8KONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski <\/p>\n

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra milj\u00f8bevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.<\/p>\n

\"Bilde UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje <\/p>\n

Utenrikspolitisk kommentator og forsker. <\/p>\n

\"Bilde POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. \u00d8ystein Sj\u00f8lie. <\/p>\n

Utdannet samfunns\u00f8konom fra Universitetet i Oslo. Har v\u00e6rt byr\u00e5krat og journalist. De siste \u00e5rene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte «Oljeboka» i 2024.<\/p>\n

\"Bilde POLITIKK. Mathias Fischer <\/p>\n

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker. <\/p>\n

\"Bilde EU OG EUROPA. Lina Strandv\u00e5g Nagell <\/p>\n

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen. <\/p>\n

\"Bilde EU OG EUROPA. George Riekeles <\/p>\n

Assisterende direkt\u00f8r ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). F\u00f8r dette var han blant annet diplomatisk r\u00e5dgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen. <\/p>\n

\"Bilde OLJEFONDET. Trond Grande <\/p>\n

Nestleder og stabsdirekt\u00f8r i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet.<\/p>\n

\"Bilde N\u00c6RINGSLIV. Johan Andresen <\/p>\n

Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entrepren\u00f8rskap. <\/p>\n

\"Bilde SKATT. Bettina Banoun <\/p>\n

Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Ogs\u00e5 medlem av Skatteutvalget. <\/p>\n

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"OpenAI og Anthropic sine nye lanseringer i februar skapte overskrifter og dominerte debatten i tek-milj\u00f8et. Men disse nyhetene…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":186813,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[56],"tags":[1882,60,2057,18827,61,2895,467,62,30,28,29,8750],"class_list":["post-186812","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-naeringsliv","tag-ai","tag-business","tag-chatgpt","tag-claude","tag-economy","tag-ki","tag-kunstig-intelligens","tag-naeringsliv","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-spaltist"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116223608722289329","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186812","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=186812"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186812\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/186813"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=186812"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=186812"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=186812"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}