Fram kino sendte alle tre Ringenes herre-filmene i forrige uke. I s\u00e5kalt utvidet versjon, med scener som aldri er blitt vist f\u00f8r. Filmene var ikke bare i lang versjon, men i enda lengre versjon, og det var duket for deilig nerdorama i Sal 1.<\/p>\n
Film nummer tre, Atter en konge, varte i fire og en halv time. Uten pause. Og jeg elsket hvert sekund. Regiss\u00f8r Peter Jackson \u00e5pnet hver film med ti-tolv minutter hvor han pratet og serverte historier om b\u00e5de scener og skuespillere. Han satt i sin egen stue og snakket til oss som om vi var med p\u00e5 verdens kuleste og allikevel helt ordin\u00e6re Teams-m\u00f8te under pandemien. Nips og sm\u00e5rot i bakgrunnen, og et stort klorestativ for katt. <\/p>\n
Der satt Peter Jackson. Sjarmerende uflidd med Hawaiiskjorte og bustete h\u00e5r \u2013 og fortalte hjertelig mumlende om skuespillere og manus, filmsladder og hvem, hva, og hvor. <\/p>\n
Og publikum satt stille og lyttende i andektighet, og oppf\u00f8rte seg n\u00f8yaktig slik man skal. Og jeg visste at dette var publikum som virkelig ville. Ingen kom til \u00e5 prate underveis, og ingen kj\u00f8tthuer kom til \u00e5 rive oss ut av eventyret med grelt lys fra mobilen for \u00e5 sjekke snap. Ingen i salen kom til \u00e5 forstyrre med mindre man m\u00e5tte p\u00e5 do underveis, og det er det da sannelig mer enn lov til \u00e5 m\u00e5tte. M\u00e5’ru s\u00e5 Maarud.<\/p>\n
Jeg inviterte med meg Marianne, ei venninne som jeg aldri f\u00f8r hadde g\u00e5tt p\u00e5 kino med, men som jeg mistenkte var glad i Tolkiens univers. Bingo \u2013 det var hun, og ikke nok med det, hun fortalte at vi en gang hadde snakket om at vi er samme type hensynsfulle kinogjengere. <\/p>\n
I dempede og rolige partier p\u00e5 filmene lar vi baconcrisp og knask smelte stille og lenge i munnen fremfor \u00e5 lage knaselyd n\u00e5r man tygger. Av respekt for filmen og for alle rundt oss. Det er ikke mange av oss, men vi finnes. <\/p>\n
Og s\u00e5 hardt koste jeg meg, at det var ikke f\u00f8r p\u00e5 onsdag, midt i \u00abTo t\u00e5rn\u00bb, at det gikk opp for meg at filmene ble vist uten norsk tekst. <\/p>\n
Jeg la ikke merke til det f\u00f8r en av trilogiens sterkeste scener. N\u00e5r kong Theodens s\u00f8nn er d\u00f8d, og nettopp er blitt begravet. Faren sitter ved forfedrenes gravsted og s\u00f8nnens krypt, og sier \u00abNo parent should have to bury their child\u00bb, f\u00f8r han bryter sammen i gr\u00e5t. Og altfor mange foreldre vet altfor godt hva han snakker om, og scenen er s\u00e5 sterk, s\u00e5r og \u00e6rlig at man umulig ikke kan bli grepet. <\/p>\n
Hvorfor g\u00e5r man egentlig p\u00e5 kino for \u00e5 se en filmtrilogi man for lengst kan utenat?<\/p>\n
For opplevelsen, ganske enkelt. For \u00e5 dykke ned i en eventyrverden med karakterer og steder man er glad i. For \u00e5 la seg begeistre av mesterlige skuespillerprestasjoner og monumentale slagscener. For \u00e5 innta en eventyrblanding av fantastisk historie og storartet filmmusikk i symbiose. For \u00e5 nyte Howard Shores vilt gode soundtrack \u2013 s\u00e5 mektig som bare fullt symfoniorkester med sinte tromboner kan v\u00e6re.<\/p>\n
Ganske enkelt: For \u00e5 bli overveldet med popcorn til.<\/p>\n
Det er ikke rart man vil forsvinne inn i fiksjonen n\u00e5r den virkelige verden er s\u00e5 m\u00f8rk og trasig. Det er noe trygt med ordentlige onde troll p\u00e5 film, fremfor dagens onde trollfabrikker man aldri vet hvor man har eller hvor er. <\/p>\n
Fienden i Tolkiens verden er mer enn tydelig. De onde er ikke bare stygge, de er scht\u00f8gge. Og ondskapen er god, gammeldags og j\u00e6vlig. Ren og pur. <\/p>\n
Og alle de gode vi heier p\u00e5 har h\u00f8yst gjenkjennelige menneskelige egenskaper \u2013 b\u00e5de i dumskap og sjalusi, humor, s\u00e5r forelskelse og lengsler, skam, eventyrlyst, vekslende tilpasningsevne, empati og god matlyst. Og det er det som gj\u00f8r det s\u00e5 stort n\u00e5r det gode vinner. Det kan v\u00e6re s\u00e5 mye fantasiunivers det bare vil, men det er allikevel \u00aboss\u00bb. <\/p>\n
Tolkiens univers er uten uhyggelige former for religion. Helt uten droner, usmakelige klikkagn, algoritmer og Temu, og langt unna hvitsnipper som kjemper om oljemilliarder. En verden uten v\u00e5rs\u00f8ppel i gatene, laktoseintoleranse og forslag om avvikling av Bod\u00f8 Rhythm Group. Si hva du vil om den onde Sauron, men han bombet ikke en jenteskole i Iran, drepte 160 barn og fors\u00f8kte \u00e5 legge skylden p\u00e5 andre. Og visst var Grima Ormstunge en slu sviker, men han er i hvert fall ikke i Epstein-filene. <\/p>\n
Men vet du hva? Peter Jackson s\u00f8rget faktisk ogs\u00e5 for \u00e5 blande inn en virkelig historie i sin trilogi. I de to siste Ringenes herre-filmene er en karakter ved navn Gothmog skrevet inn; et monster som er en slags heslig gris og sadistisk h\u00e6rf\u00f8rer. Peter Jackson skrev inn denne karakteren som en kunstnerisk versjon av Harvey Weinstein, som hevn over at Weinstein ganske enkelt var et rassh\u00f8l. Weinstein og filmselskapet Miramax ville at Ringenes herre skulle bli \u00e9n film, ikke tre \u2013 og Weinstein brukte skitne triks og trusler, og var utspekulert sjofel for \u00e5 f\u00e5 det som han ville. Men filmselskapet New Line Cinema hadde troen p\u00e5 regiss\u00f8r Jacksons vidunderlige ideer, og takket v\u00e6re dem og en halsbrekkende satsing, fikk ikke Weinstein det som han ville. Noen \u00e5r senere var en av tidenes filmsuksesser et fantastisk faktum \u2013 og Weinstein r\u00f8k senere i fengsel for resten av livet fordi han var nettopp et helsikes svin. Hollywood tok hevn, liksom. Bortsett fra at dette var mer newzealandsk m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 revansj p\u00e5 enn man gj\u00f8r i storkarkretser i statene; uten v\u00e5pen, utskjelling i media eller evigvarende saks\u00f8king. En stille, men allikevel eksploderende forn\u00e6rmelse. Der fikk du, ditt svin.<\/p>\n
Jeg tenkte faktisk p\u00e5 Glimt under deler av kinoopplevelsen. Sm\u00e5 hobbiter utgj\u00f8r store ting. Det er faktisk litt som Glimts eventyr. De to hobbitene Merry og Pippin skilles p\u00e5 dramatisk vis i film nummer to, men m\u00f8tes endelig igjen i film nummer tre, etter det store slaget. Der ligger lille, modige Merry blodig og forsl\u00e5tt, og Pippin finner endelig igjen ham. Og Merry sier til sin bestevenn: \u00abI knew you would find me\u00bb. De holdt sammen i tykt og syltynt, klarte seg s\u00e5 vidt det var med kl\u00f8kt og uslitelig samhold. Jeg s\u00e5 for meg at det er litt som Glimt. Ord som vennskap og samhold blir s\u00e5 sm\u00e5tt og litt klisj\u00e9, men betydningen av dem er fundamentale. Samholdet i laget, mellom Knutsen og laget, mellom laget og apparatet, mellom laget og supporterne. <\/p>\n
Mellom alle som er venner for livet.<\/p>\n
En snau uke etter Ringenes herre p\u00e5 kino, m\u00f8tte Glimt Sporting Lisboa p\u00e5 Aspmyra. Og der var J-feltet med sitt enorme banner med tegning av Glimtspillere st\u00e5ende i ring, og ordene \u00abThe Fellowship of the Ring\u00bb. <\/p>\n
Glimts episke saga er s\u00e5 storsl\u00e5tt at man uten blygsel kan l\u00e5ne av Tolkien og Peter Jackson. Ordene \u00abfiskerlandsby\u00bb og \u00abnord for polarsirkelen\u00bb blir gjentatt gang p\u00e5 gang av sportskommentatorene, og vi kan like gjerne kalle Nordland for The Shire, og gjerne d\u00f8pe om Bod\u00f8 til Hobbiton.<\/p>\n
Sm\u00e5 hobbiter som blir sendt ut p\u00e5 eventyr under kyndig veiledning av Gandalf Knutsen.<\/p>\n
Og akkurat som i historien til Tolkien, er det ikke de st\u00f8rste og sterkeste som b\u00e6rer fortellingen. Det er de sm\u00e5 og modige. De som holder sammen n\u00e5r det stormer, og som tror litt mer p\u00e5 hverandre enn p\u00e5 oddsen. De store h\u00e6rene tror de vet hvordan historien skal ende \u2013 helt til noen sm\u00e5 hobbiter blander seg inn.<\/p>\n
God tur til Rohan! Jeg mener Lisboa.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Fram kino sendte alle tre Ringenes herre-filmene i forrige uke. I s\u00e5kalt utvidet versjon, med scener som aldri…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":187503,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[36,71,18865,461,18864,30,28,29,1533,14574,72],"class_list":{"0":"post-187502","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-art","9":"tag-entertainment","10":"tag-filmkunst","11":"tag-kino","12":"tag-liv-boye-okkenhaug","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-opinion","17":"tag-ringenes-herre","18":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116228716364100864","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/187502","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=187502"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/187502\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/187503"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=187502"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=187502"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=187502"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}