{"id":187966,"date":"2026-03-15T10:21:12","date_gmt":"2026-03-15T10:21:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/187966\/"},"modified":"2026-03-15T10:21:12","modified_gmt":"2026-03-15T10:21:12","slug":"mange-nordmenn-uvitende-om-arvelig-hoyt-kolesterol-skjult-helsetrussel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/187966\/","title":{"rendered":"Mange nordmenn uvitende om arvelig h\u00f8yt kolesterol: \u2013 Skjult helsetrussel"},"content":{"rendered":"\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_64s2r_85 _unordered_145nj_106 text-sans-m\">\n<li class=\"_item_145nj_30\">Rundt 25 000 nordmenn kan ha arvelig h\u00f8yt kolesterolniv\u00e5 uten \u00e5 vite det.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Genfeilen gir \u00f8kt risiko for hjerteinfarkt tidlig i livet.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Professor Kirsten Bj\u00f8rklund Holven anbefaler tidlig screening for \u00e5 forhindre sykdom.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Riktig medisinering og livsstil kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Et for h\u00f8yt kolesterolniv\u00e5 forklares ofte med en usunn livsstil gjennom mange \u00e5r. Men det beh\u00f8ver slett ikke alltid \u00e5 v\u00e6re tilfelle. En genfeil, som sannsynligvis mellom 20\u00a0000 og 25\u00a0000 nordmenn er f\u00f8dt med, f\u00f8rer nemlig til at LDL-kolesterolet \u2013 det som vi gjerne omtaler som \u00abdet farlige kolesterolet\u00bb \u2013 ikke blir fjernet fra blodet. Da vil man ha et forh\u00f8yet niv\u00e5 allerede fra f\u00f8dselen av.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Er \u00e9n av foreldrene f\u00f8dt med genfeilen, er det 50 prosent risiko for at barnet arver defekten. Mellom 40 og 60 prosent av dem som har genfeilen, er ikke klare over at de er b\u00e6rere av den.<\/p>\n<p>Skjult trussel<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Dette utgj\u00f8r en skjult helsetrussel. Dessverre blir mange diagnostisert f\u00f8rst n\u00e5r de f\u00e5r et hjerteinfarkt langt tidligere i livet enn det som er vanlig, n\u00e5r de er i 30- eller 40-\u00e5rene.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det forteller Kirsten Bj\u00f8rklund Holven. Hun er professor i ern\u00e6ring ved Universitetet i Oslo, har forsket p\u00e5 kolesterol i mer enn 25 \u00e5r, og er en nestor p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 S\u00e5 man f\u00e5r ingen forvarsler \u2013 i form av symptomer \u2013 p\u00e5 at man har denne genfeilen?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Nei. I de fleste tilfeller er h\u00f8yt kolesterol en usynlig tilstand. Man merker ikke noe til den f\u00f8r man eventuelt blir syk. Noen kan imidlertid f\u00e5 en type fettavleiringer i huden. Til hverdags omtales dette gjerne som \u00abkolesterolknuter\u00bb. P\u00e5 fagspr\u00e5ket kalles de xantomer. Disse kan dukke opp ulike steder, som p\u00e5 albuer, kn\u00e6r, h\u00e6ler og ogs\u00e5 p\u00e5 \u00f8yenlokkene. Men da skal man v\u00e6re veldig hardt rammet, orienterer Bj\u00f8rklund Holven.<\/p>\n<p><img alt=\"USYNLIG: - I de fleste tilfeller er h\u00f8yt kolesterol en usynlig tilstand. Man merker ikke noe til den f\u00f8r man eventuelt blir syk, forteller professor Kirsten Bj\u00f8rklund Holven.   Foto: Privat \/ Privat\" class=\"_image_1kupn_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"915\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/885b7531-f3f8-4931-87df-257a1f3d112d.jpeg\"  style=\"object-position:48.906705539358605% 40.38251366120218%\" width=\"686\"\/>USYNLIG: &#8211; I de fleste tilfeller er h\u00f8yt kolesterol en usynlig tilstand. Man merker ikke noe til den f\u00f8r man eventuelt blir syk, forteller professor Kirsten Bj\u00f8rklund Holven.   Foto: Privat \/ PrivatSjekk familien<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">For \u00e5 f\u00e5 en pekepinn p\u00e5 hvorvidt man kan ha arvet genfeilen, kan man starte med \u00e5 lete i den n\u00e6rmeste familien. Blir foreldre eller besteforeldre svar skyldig n\u00e5r man sp\u00f8r, kan man sp\u00f8rre om tidlig hjertesykdom. Konsekvensen av et for h\u00f8yt kolesterol, er nettopp hjertesykdom, som oftest i form av et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Tall som blant annet er gjengitt av <a href=\"http:\/\/helsenorge.no\" class=\"_link_145nj_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">helsenorge.no<\/a>, viser at ubehandlet famili\u00e6r hyperkolesterolemi kan gi mellom 15 og 20 tapte leve\u00e5r sammenlignet med friske personer eller personer som er godt medisinert for tilstanden.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">B\u00e5de et \u00abalminnelig\u00bb forh\u00f8yet kolesterol og et arvelig forh\u00f8yet kolesterol \u2013 som gjerne omtales som famili\u00e6r hyperkolesterolemi (FH) \u2013 kan avdekkes ved en blodpr\u00f8ve. Ved mistanke om arvelighet vil legen sende blodpr\u00f8ven til en gentest.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Bj\u00f8rklund Holven mener at l\u00f8sningen p\u00e5 denne helsetrusselen er screeningscreeningEn medisinsk unders\u00f8kelse som gj\u00f8res for \u00e5 oppdage sykdommer tidlig, ofte f\u00f8r symptomer oppst\u00e5r., helst s\u00e5 tidlig i livet som mulig. Det kan skje n\u00e5r barnet er nyf\u00f8dt, eller n\u00e5r det begynner p\u00e5 skolen. Hun forteller at flere europeiske land har m\u00e5ling av nettopp kolesterolniv\u00e5et som en del av standardhelseunders\u00f8kelsene barn gjennomg\u00e5r.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Her i landet m\u00e5les imidlertid kolesterolniv\u00e5et f\u00f8rst n\u00e5r man begynner \u00e5 bli godt voksen, for eksempel i 50-\u00e5rene. Oppdages denne genfeilen n\u00e5r man er 50 \u00e5r, vil man ha hatt et altfor h\u00f8yt kolesterolniv\u00e5 i mange \u00e5r. Og dette har akkumulert gjennom hele livet, forteller professoren.<\/p>\n<p>Mat og medisiner<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hva mener du med akkumulert?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 At kolesterolet har hopet seg opp fordi kroppen ikke klarer \u00e5 kvitte seg med det.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Men hva er egentlig kolesterol? Jo, det er en type fettstoff som kroppen produserer tilstrekkelige mengder av selv, og som finnes i blodet v\u00e5rt. Men det forekommer ogs\u00e5 i animalske matvarer: Egg (s\u00e6rlig plommen), kj\u00f8tt (s\u00e6rlig r\u00f8dt kj\u00f8tt), samt i melk, sm\u00f8r og andre meieriprodukter (kolesterolmengden avhenger av fettinnhold og fett-type). Frukt og gr\u00f8nnsaker, korn, n\u00f8tter og planteoljer inneholder ikke kolesterol.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Mettet fett er det som har st\u00f8rst innvirkning p\u00e5 dette d\u00e5rlige kolesterolet, understreker Bj\u00f8rklund Holven, og legger til at de som har genfeilen, i snitt har 2\u20133 ganger s\u00e5 h\u00f8yt kolesterolniv\u00e5 som gjennomsnittet av befolkningen.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">For disse hjelper det ikke kun \u00e5 spise sunt, de er helt avhengig av medisiner. Men ogs\u00e5 for disse vil et kosthold som f\u00f8lger retningslinjene, og med lavt inntak av mettet fett, v\u00e6re forbundet med lavere kolesterol og lavere risiko for hjerte- og karsykdom.\u00a0\u00a0<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Har man derimot et forh\u00f8yet kolesterol av \u00e5rsaker som ikke skyldes arv, kan dette i de fleste tilfeller senkes ved blant annet \u00e5 gj\u00f8re noe med kostholdet. Som overalt ellers er s\u00e6rlig bearbeidet mat, som inneholder mye mettet fett, salt eller sukker, noe man skal styre unna. Mat laget mest mulig fra bunnen med r\u00e5varer er generelt det beste.<\/p>\n<p><img alt=\"\u00d8KNING: Flere enn f\u00f8r drikker helmekg, og dette vil kunne gi utslag p\u00e5 fremtidige m\u00e5linger av kolesterolniv\u00e5et, mener professoren.  Foto: Helle Gannestad \/ VG\" class=\"_image_1kupn_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4183\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/81a45ffb-ca13-44f3-b94c-f0adcef1074a.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"6268\"\/>\u00d8KNING: Flere enn f\u00f8r drikker helmekg, og dette vil kunne gi utslag p\u00e5 fremtidige m\u00e5linger av kolesterolniv\u00e5et, mener professoren.  Foto: Helle Gannestad \/ VGHelmelk og lettmelk<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det \u00f8kte fokuset p\u00e5 viktigheten av \u00e5 velge naturlige alternativer, kan imidlertid ogs\u00e5 f\u00e5 uheldige konsekvenser. Professoren ser med bekymring p\u00e5 blant annet \u00f8kningen av salget av helmelk. \u00d8kologisk helmelk har skutt i v\u00e6ret de siste \u00e5rene, og vi m\u00e5 30 \u00e5r tilbake i tid for \u00e5 finne tilsvarende niv\u00e5 p\u00e5 omsetningen av H-melk som i dag.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Mange tror helmelk er \u00abmindre prosessert\u00bb enn lettmelk, men det stemmer ikke. Helmelk og lettmelk er akkurat like lite prosesserte. Men den st\u00f8rste forskjellen er fettinnholdet. Helmelk har syv ganger mer mettet fett enn lettmelk. Resten av n\u00e6ringsinnholdet er likt.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Beregninger Kirsten Bj\u00f8rklund Holven og hennes kolleger ved Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for famili\u00e6r hyperkolesterolemi ved Oslo universitetssykehus har gjort, viser at dersom et barn drikker to glass helmelk per dag frem til ti\u00e5rsalderen, vil det f\u00e5 i seg 46 kilo fett, hvorav cirka 29 kilo er mettet fett. Et barn som drikker to glass lettmelk like lenge, vil f\u00e5 i seg 6 kilo fett, hvorav cirka 4 kilo er mettet fett.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Fortsetter denne trenden, vil det kunne gi utslag p\u00e5 fremtidige m\u00e5linger av kolesterolniv\u00e5et og risiko for hjerte- og karsykdom i befolkningen, advarer hun.<\/p>\n<p>Kolesterol og plakk<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Sykdomsmekanismen er den samme uavhengig av om det h\u00f8ye niv\u00e5et er medf\u00f8dt eller skyldes livsstil: Kolesterolet setter seg fast i \u00e5reveggene, ofte p\u00e5 steder der det er en skade. Der utvikler det seg til det vi gjerne omtaler som plakk. Kroppen danner arrvev i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 reparere, mer kolesterol kommer til, mer fett, betennelse oppst\u00e5r, og til slutt utgj\u00f8r dette en propp som hindrer blodet i \u00e5 komme videre.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Og dermed er infarktet eller hjerneslaget et faktum, forteller professoren, som gjerne sammenligner kolesterolet med en lekk vannkran der dr\u00e5pene havner i en kopp:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hos noen drypper det mye, hos andre drypper det lite eller ingen ting. St\u00f8rrelsen p\u00e5 koppen som hver og en av oss er utstyrt med, varierer ogs\u00e5 avhengig av genetikk \u2013 og av risikofaktorer som r\u00f8yking, h\u00f8yt blodtrykk og diabetes. Jo h\u00f8yere risiko, desto mindre kopp. Og n\u00e5r koppen er full og renner over, blir vi syke.<\/p>\n<p><img alt=\"DIAGNOSE: Det er viktig at man f\u00e5r sjekket opp om man har genfeilen tidlig.  Foto: Getty Images\/iStockphoto\" class=\"_image_1kupn_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1414\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/b143ed7a-b091-40b5-818a-b157c983cf1a.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"2121\"\/>DIAGNOSE: Det er viktig at man f\u00e5r sjekket opp om man har genfeilen tidlig.  Foto: Getty Images\/iStockphoto<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 stilt en diagnose s\u00e5 tidlig som mulig. Da f\u00e5r man fanget opp de som har den arvelige genfeilen. I tillegg vil man kunne gi familier med et usunt kosthold og\/eller som er inaktive, gode innspill til endringer i livsstil. Kanskje har de lite kunnskap om dette. Og har man ikke kunnskap, har man heller ingen mulighet til \u00e5 gj\u00f8re endringer. Et forh\u00f8yet kolesterol fra barndommen av, vil ofte f\u00f8lge med videre i livet.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hvordan tror du en familie ville reagere p\u00e5 slik veiledning?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det tror jeg de fleste ville sette pris p\u00e5. At matvarevalgene p\u00e5virker sykdomsrisikoen ogs\u00e5 til barna, vil nok v\u00e6re en \u00f8ye\u00e5pner for mange. Det er for \u00f8vrig ikke snakk om \u00e5 dra hjem til folk og sjekke hva de har i kj\u00f8leskapet. Det handler om \u00e5 gi enkle r\u00e5d, som at det er lurt \u00e5 velge skinke fremfor salami, rent kj\u00f8tt fremfor kj\u00f8ttdeig og \u2013 som sagt \u2013 lettmelk fremfor helmelk.<\/p>\n<p>Varsler ved mistanke<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Marte Kvittum Tangen er spesialist i allmennmedisin. Hun er n\u00e5 tilbake som fastlege p\u00e5 Tynset, etter \u00e5 ha v\u00e6rt leder i Norsk forening for allmennmedisin i seks \u00e5r.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hun er enig med professor Kirsten Bj\u00f8rklund Holven i viktigheten av \u00e5 fange opp de som er b\u00e6rere av denne genfeilen \u2013 s\u00e5 tidlig som mulig \u2013 men tror ikke en screening av alle barn er veien \u00e5 g\u00e5.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Jeg er enig i at en del g\u00e5r under radaren altfor lenge. Men jeg har st\u00f8rre tro p\u00e5 \u00e5 sjekke familiemedlemmer og slektninger om disse har genfeilen \u2013 eller om det har v\u00e6rt hjertesykdom p\u00e5 et tidlig tidspunkt i livene til disse. Er det tilfellet, b\u00f8r man selv \u2013 og ens egne etterkommere \u2013 teste seg.<\/p>\n<p><img alt=\"OBS: Spesialist i allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, forteller at blant annet vanndrivende og legemidler mot revmatiske sykdommer kan \u00f8ke kolesterolniv\u00e5et.   Foto: Thomas Eckhoff\/Den norske legeforening\" class=\"_image_1kupn_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"6453\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/85641e1e-2b41-431a-b7a0-07841567fa6d.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"5162\"\/>OBS: Spesialist i allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, forteller at blant annet vanndrivende og legemidler mot revmatiske sykdommer kan \u00f8ke kolesterolniv\u00e5et.   Foto: Thomas Eckhoff\/Den norske legeforening<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hun f\u00f8yer til at det er et \u00f8kt fokus blant fastlegene p\u00e5 dette: Ved mistanke om famili\u00e6r hyperkolesterolemi, sendes en blodpr\u00f8ve til gentesting. Viser mistanken seg \u00e5 v\u00e6re berettiget, f\u00e5r pasienten beskjed om \u00e5 informere sine n\u00e6rmeste.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Husker alle fastleger \u00e5 si dette til pasientene sine?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 I de aller fleste tilfellene tror jeg det. Men selvf\u00f8lgelig kan det glippe. Det er mye en fastlege skal huske p\u00e5. S\u00e5 jo st\u00f8rre kunnskap pasientene har om temaet selv, desto flere vil ogs\u00e5 fanges opp, mener hun.<\/p>\n<p>Medisiner som trigger<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">F\u00e5r Kvittum Tangen en pasient inn p\u00e5 kontoret som ber om \u00e5 f\u00e5 m\u00e5lt kolesterolniv\u00e5et, gj\u00f8r hun selvsagt det \u2013 uavhengig av pasientens alder. Og er det f\u00f8rst m\u00e5lt og funnet i orden, vil det i de aller fleste tilfeller holde seg p\u00e5 omtrent samme niv\u00e5 i lang tid fremover.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Man trenger ikke m\u00e5le kolesterolniv\u00e5et sitt veldig mange ganger i l\u00f8pet av livet. Det er sjelden det skjer de helt store endringene, understreker hun, men f\u00f8yer til at det kan skje \u2013 blant annet dersom man begynner p\u00e5 enkelte typer medisiner:<\/p>\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_6fko5_9 _unordered_145nj_106 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\n<li class=\"_item_145nj_30\">Prednisolon er et medikament som brukes ved blant annet ulike former for revmatiske sykdommer, allergiske reaksjoner, hudsykdommer samt betennelser i \u00f8ye og tarm. Legemiddelet kan f\u00f8re til en \u00f8kning av kolesterolniv\u00e5et, blant annet fordi virkestoffet gj\u00f8r at egenproduksjonen av kolesterol i leveren g\u00e5r opp.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Enkelte typer vanndrivende medisiner kan ogs\u00e5 gi \u00f8kt kolesterolniv\u00e5. Hvorvidt man selv vil bli p\u00e5virket av dette, avhenger av en rekke faktorer, som genetikk, kroppsvekt og om man har andre sykdommer, som diabetes eller metabolsk syndrom.metabolsk syndrom.En samling av risikofaktorer som \u00f8ker sjansen for hjertesykdom, diabetes og andre helseproblemer.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Antipsykotika har ogs\u00e5 \u00f8kt kolesterolniv\u00e5 som en ikke sjelden bivirkning. Ogs\u00e5 her er forklaringen sammensatt, men et viktig moment er at fettstoffskiftet p\u00e5virkes.<\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Er det i disse tilfellene snakk om en sakte \u00f8kning av kolesterolniv\u00e5et?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Nei, det kan skje ganske raskt, ofte i l\u00f8pet av noen f\u00e5 uker. Dette er en risiko fastlegene selvsagt er klar over \u2013 men det skader ikke at flest mulig pasienter ogs\u00e5 har denne kunnskapen, orienterer Kvittum Tangen.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Ogs\u00e5 \u00f8strogen \u2013 som stadig flere kvinner bruker i forbindelse med plager i overgangsalderen \u2013 kan bidra til \u00e5 \u00f8ke kolesterolniv\u00e5et.<\/p>\n<p>Ufortjent d\u00e5rlig rykte<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I dag g\u00e5r cirka 570\u00a0000 nordmenn p\u00e5 kolesterolsenkende medisiner \u2013 s\u00e5kalte statiner. De brukes i forebyggende \u00f8yemed av personer med \u00f8kt risiko for hjerte- og karhendelser \u2013 ofte i kombinasjon med livsstilsendringer. Samme type medisin brukes ogs\u00e5 av de med den arvelige genfeilen.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">B\u00e5de professor Kirsten Bj\u00f8rklund Holven og spesialist i allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, forteller at dette er medisiner som redder mange liv. Men hvordan vi responderer p\u00e5 medisinen, vil variere fra person til person. Det gjelder ogs\u00e5 pasienter med det samme kolesterolniv\u00e5et.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 En liten dose kan v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e9n pasient. En annen pasient kan streve med \u00e5 komme i m\u00e5l med selv med den h\u00f8yeste dosen. Dette er individuelt, og skyldes en rekke faktorer. Derfor m\u00e5 hver pasient f\u00f8lges n\u00f8ye opp, understreker Kvittum Tangen, som mener kolesterolmedisinene har f\u00e5tt et ufortjent d\u00e5rlig rykte n\u00e5r det gjelder bivirkninger.<\/p>\n<p><img alt=\"PILLEBRUK: Enkelte medisiner kan p\u00e5virke kolesterolniv\u00e5et.  Foto: Olena Ivanova \/ Shutterstock\" class=\"_image_1kupn_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4480\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/b6aa075e-184c-469a-94d2-2c5500374665.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"6720\"\/>PILLEBRUK: Enkelte medisiner kan p\u00e5virke kolesterolniv\u00e5et.  Foto: Olena Ivanova \/ ShutterstockSlik virker statinene<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det er professor Kirsten Bj\u00f8rklund Holven enig i.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Alle medisiner har bivirkninger, ogs\u00e5 statiner. De som merker ubehag, melder ofte om litt smerter i rygg eller skuldre. Ubehaget kan ogs\u00e5 v\u00e6re ganske diffust. Men sett i forhold til en del andre legemidler, er det lite plager forbundet med disse.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hun minner om at det er f\u00e5 typer legemidler det er forsket s\u00e5 mye p\u00e5 som nettopp statiner, og at det ikke er noen grunn til \u00e5 v\u00e6re engstelig for \u00e5 bruke dem. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Men noen er reelt plaget av bivirkninger?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Absolutt, og da b\u00f8r man ta problemet opp med fastlegen. L\u00f8sningen kan v\u00e6re s\u00e5 enkel som \u00e5 g\u00e5 over til en annen type som man ikke reagerer negativt p\u00e5. I de fleste tilfellene finnes det alternativer.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Professoren tror ogs\u00e5 at n\u00e5r man st\u00e5r p\u00e5 \u00e9n type medisin, er det lett \u00e5 knytte all form for ubehag tnettopp til denne medisinen. Store placebokontrollerte studier viser da ogs\u00e5 at folk er langt mindre plaget av bivirkninger n\u00e5r de ikke er klar over om de f\u00e5r en medisin eller ikke.<\/p>\n<p>Ikke bare slutt<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det man absolutt ikke skal gj\u00f8re dersom man er plaget av bivirkninger, er \u00e5 slutte \u00e5 ta medisinen uten \u00e5 ha diskutert dette med legen.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Statinene s\u00f8rger for at mer av kolesterolet fjernes fra blodsirkulasjonen og sendes til leveren, der det blir brutt ned. F\u00f8lgelig reduseres mengden av kolesterol som ellers ville kunne havne i \u00e5reveggene og danne plakk. Og det er mye vanskeligere \u00e5 f\u00e5 dette plakket vekk n\u00e5r det f\u00f8rst har festet seg, enn \u00e5 forhindre at det g\u00e5r inn i \u00e5reveggene i utgangspunktet.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hvor raskt reduseres risikoen for alvorlig sykdom n\u00e5r man begynner med statiner?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Statinene virker raskt, s\u00e5 kolesterolniv\u00e5et vil reduseres i l\u00f8pet av ganske kort tid og f\u00f8re til at ogs\u00e5 risikoen for hjertesykdom reduseres, konkluderer Kirsten Bj\u00f8rklund Holven.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Rundt 25 000 nordmenn kan ha arvelig h\u00f8yt kolesterolniv\u00e5 uten \u00e5 vite det. Genfeilen gir \u00f8kt risiko for&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":187967,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,736,18896,2294,22,23,3167,13,30,28,29,14,16,1185,26,27],"class_list":{"0":"post-187966","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-helse","14":"tag-kolesterol","15":"tag-kosthold","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-medisin","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-sykdom","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116232695832233087","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/187966","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=187966"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/187966\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/187967"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=187966"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=187966"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=187966"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}