{"id":189675,"date":"2026-03-17T09:46:14","date_gmt":"2026-03-17T09:46:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/189675\/"},"modified":"2026-03-17T09:46:14","modified_gmt":"2026-03-17T09:46:14","slug":"homo-etterretning-framstar-konstruert","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/189675\/","title":{"rendered":"\u00abHomo-etterretning\u00bb: – Framst\u00e5r konstruert"},"content":{"rendered":"

Dagbladet har tidligere omtalt hvordan retorikken fra den amerikanske administrasjonen blir stadig mer ekstrem<\/a>, og hvordan den kan f\u00e5 katastrofale konsekvenser.\u00a0<\/p>\n

Tabloidavisa\u00a0The New York Post<\/a>, ansett som en Trump-vennlig avis, omtaler n\u00e5 at USAs president kan ha f\u00e5tt et nytt tilskudd til retorikk-arsenalet han kan bruke overfor Iran.\u00a0<\/p>\n

Eksperter Dagbladet har snakket med er imidlertid tydelige p\u00e5 at opplysningene er konstruert for \u00e5 tjene politiske hensyn.\u00a0<\/p>\n

– Det framst\u00e5r som produsert etterretning ment for \u00e5 tjene politiske hensyn, sier Ola Kaldager, tidligere spionsjef og etterretningsoffiser, til Dagbladet. <\/p>\n

– Trump er verdensmester p\u00e5 l\u00f8gner. Jeg har p\u00e5 f\u00f8lelsen at de (USA, journ.anm.) har kj\u00f8rt seg fast. Krigen mot Iran har ikke g\u00e5tt s\u00e5 glatt og elegant som de hadde trodd, og n\u00e5 handler det om \u00e5 lage etterretning, sier han.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Ikke Natos krig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Seksuell legning\t<\/p>\n

To etterretningsoffiserer og en tredje kilde ved Det hvite hus, har opplyst overfor The New York Post at Trump i forrige uke ble orientert om at Irans nye \u00f8verste leder, Mojtaba Khamenei, \u00abkan v\u00e6re homofil\u00bb.<\/p>\n

Rapporten sier videre at presidenten ogs\u00e5 skal ha blitt fortalt at Irans tidligere leder, avd\u00f8de ayatolla Ali Khamenei, Mojtabas far, fryktet for s\u00f8nnens egnethet som leder – nettopp p\u00e5 grunn nevnte \u00e5rsak.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Tidligere har Trump omtalt Khamenei som en \u00ablettvekter\u00bb og et\u00a0\u00abuakseptabelt valg\u00bb for \u00e5 bli Irans \u00f8verste leder<\/a>. Dagbladet har omtalt at den avd\u00f8de ayatollaen ikke skal ha v\u00e6rt s\u00e6rlig begeistret over at s\u00f8nnen \u00abarvet\u00bb lederstillingen<\/a>.<\/p>\n

NYE ANGREP: USAs president Donald Trump beordret angrep mot Kharg-\u00f8ya, som er Irans viktigste utskipningshavn for olje.<\/p>\n

Br\u00f8t ut i latter\t<\/p>\n

New York Post skriver at presidenten ikke klarte \u00e5 holde seg og lo h\u00f8yt av det han ble brifet om. Ogs\u00e5 flere andre i rommet skal ha brutt ut i latter. En etterretningsoffiser skal angivelig ha \u00abledd av det i dagevis\u00bb.\u00a0\u00a0<\/p>\n

To av kildene sa at etterretningen indikerte at Mojtaba Khamenei har hatt et langvarig seksuelt forhold med sin barndomsl\u00e6rer.\u00a0Den tredje kilden sa at etterretningen indikerte at aff\u00e6ren var med en person som tidligere jobbet for Khamenei-familien. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n NY LEDER: Mojtaba Khamenei ble utpekt som Irans nye \u00f8verste leder etter at faren, ayatolla Ali Khamenei, ble drept i et amerikansk-israelsk angrep 28. februar. Bildet er fra oktober 2024. Foto: Hamed Jafarnejad \/ Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

Amerikansk etterretningstjeneste har ingen fotografiske bevis for p\u00e5standene. En av kildene uttaler:\u00a0\u00abDet faktum at dette ble hevet til det h\u00f8yeste av h\u00f8ye niv\u00e5er viser at det er en viss tillit til dette\u00bb.\u00a0<\/p>\n

Amerikansk etterretning skal ha vurdert opplysningene som troverdige i stedet for falsk informasjon som er ment \u00e5 undergrave Khamenei, som for kort tid siden ble utpekt som Irans \u00f8verste leder<\/a> etter at faren hans ble drept i det amerikansk-israelske angrepet l\u00f8rdag 28. februar.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Trump: – H\u00f8rer at han ikke er i live<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– \u00d8nsketenkning\t<\/p>\n

Kaldager er tydelig n\u00e5r han begrunner det hele med at den slags type etterretningsinformasjon rett og slett ikke er vanlig \u00e5 innhente, spesielt ikke i Vesten. Han framholder at dette er informasjon som\u00a0\u00abtjener ingen hensikt\u00bb. Homofili er strengt forbudt i Iran, og homofile i landet risikerer d\u00f8dsstraff.<\/p>\n

– Synet p\u00e5 homofili i Iran blir ikke ansett som noe stas. Det er sikkert derfor de har klart \u00e5 produsere slik informasjon. Det framst\u00e5r som \u00f8nsketenkning og et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 svartmale stakkaren som har f\u00e5tt jobben med \u00e5 v\u00e6re Irans leder. Det handler om \u00e5 f\u00e5 mest mulig skit p\u00e5 ham, sier Kaldager.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5r han snakker om konstruert etterretning, trekker Kaldager paralleller til Irak-krigen. Han peker s\u00e6rskilt p\u00e5 det som ble en katastrofe for den britiske etterretningstjenesten.<\/p>\n

\"Ola<\/p>\n

Ola Kaldager
\n Ola
\n Kaldager <\/p>\n

Tidligere etterretningstopp. Kaldager er en av etterretningstjenestens mest erfarne operat\u00f8rer. Han var i en \u00e5rrekke sjef for den sagnomsuste gruppa \u00abSeksjon for spesiell innhenting\u00bb, ogs\u00e5 kjent som E 14.<\/p>\n

Kaldager peker p\u00e5 viktigheten av at etterretningsinformasjonen nettopp skal v\u00e6re etterrettelig, at den er sjekket og at man vet at det er sannheten. I en skikkelig etterretningstjeneste gj\u00f8res det blant annet sammenlikninger og sannsynlighetsvurderinger, sier han, og er klar p\u00e5 at det ikke framst\u00e5r slik i dette tilfellet.\u00a0<\/p>\n

– Konstruert etterretning skjedde ogs\u00e5 under Irak-krigen, det vet vi. Det er typisk politikere som ettersp\u00f8r slik informasjon. Dette er informasjon som blir mest \u00abhvem bryr seg egentlig\u00bb. Trump virker \u00e5 ha steinkontroll, og har vel bedt dem om \u00e5 produsere slik informasjon, sier han.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Truer med angrep<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Var ikke etterrettelig\t<\/p>\n

I 2003 tok walisiske David Kelly (59), FNs tidligere v\u00e5penekspert i Irak, livet sitt etter \u00e5 ha blitt navngitt som kilden til en BBC-sak. Den anklaget dav\u00e6rende statsminister i Storbritannia, Tony Blair, og hans regjering for \u00e5 overdrive den milit\u00e6re trusselen fra Iraks president, Saddam Hussein, som et p\u00e5skudd for \u00e5 underbygge argumentene for krig.\u00a0<\/p>\n

Spesielt gjaldt dette trusselen om at Irak fortsatt hadde masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Den republikanske politikeren Colin Powell, som p\u00e5 den tida var USAs utenriksminister, la fram bevis overfor Sikkerhetsr\u00e5det i FN som sa at dette stemte. Bevisene var fremskaffet av amerikansk etterretning.\u00a0<\/p>\n

Storbritannia og Blair delte USAs vurdering av situasjonen, og den ble brukt som grunnlaget for \u00e5 starte krigen – uten forankring i Sikkerhetsr\u00e5det.\u00a0<\/p>\n

Det ble seinere avdekket at informasjonen knyttet til masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pnene ikke var etterrettelig. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Kontinuitet og hevn<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Uttrykker frustrasjon\t<\/p>\n

Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet, sier det er meningsl\u00f8st \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 analysere nyheten som et uttrykk for amerikansk strategi, fordi Trump ikke tenker strategisk<\/a>.\u00a0<\/p>\n

–\u00a0P\u00e5 en m\u00e5te er dette ganske enkelt \u00e5 forklare: Trump liker ikke en person. Trump henger ut den personen. Det er ikke mer komplekst eller sofistikert enn det, sier han til Dagbladet.<\/p>\n

\"Hilmar<\/p>\n

Hilmar Mjelde
\n Hilmar
\n Mjelde <\/p>\n

USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag, H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet.<\/p>\n

Mjelde tror heller dette kommer som f\u00f8lge av at USA ikke har oppn\u00e5dd \u00f8nskede m\u00e5lsettinger med Iran-krigen.\u00a0<\/p>\n

– Dette er et uttrykk for frustrasjon. Trump s\u00e5 for seg \u00e5 h\u00e5ndplukke Irans neste leder, slik han gjorde i Venezuela, eller at regimet skulle kollapse og opposisjonen skulle ta over. Ingen av delene har skjedd, og ingen av delene ligger an til \u00e5 skje, sier Mjelde.\u00a0<\/p>\n

– Trump trodde denne krigen kunne g\u00e5 bortimot like knirkefritt som Venezuela-aksjonen i januar. Men han har ikke n\u00e5dd de politiske m\u00e5lene sine for krigen, og har i stedet f\u00e5tt et kjempeproblem i Hormuz-stredet i fanget. Iran-krigen har truffet Trump som en bumerang.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Ikke s\u00e6rlig smart<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Truer med langvarig skade\t<\/p>\n

Politisering av etterretning er en kjent problemstilling.\u00a0<\/p>\n

Richard K. Betts, ved den amerikanske tenketanken Council on foreign relations, beskriver blant annet hvordan dette truer integriteten til amerikansk etterretning – og hvordan det setter USAs nasjonale sikkerhet i fare.\u00a0<\/p>\n

–\u00a0 Det er universell enighet i prinsippet om at utenlandske etterretningsvurderinger ikke b\u00f8r smugle politiske meninger inn i sin analyse av fakta. Dette er en hellig norm, st\u00f8ttet av en ikke-partisk enighet, skriver han i en artikkel publisert i august i fjor p\u00e5\u00a0Council on foreign relations’ nettsted<\/a>. <\/p>\n

Betts viser til hvordan det p\u00e5 den politiske arenaen rettes anklager fra begge politiske flanker om at etterretningen er politisert.\u00a0<\/p>\n

– Alt dette truer med langvarig skade p\u00e5 tilliten til integriteten til nasjonale etterretningsvirksomheter. I sin tur utgj\u00f8r dette en potensiell fare for den nasjonale sikkerheten, uttaler han.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dagbladet har tidligere omtalt hvordan retorikken fra den amerikanske administrasjonen blir stadig mer ekstrem, og hvordan den kan…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":189676,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[18128,20,21,55,24,25,15,3228,22,23,18764,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-189675","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-angrepet-mot-iran","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-donald-trump","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-iran","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-mojtaba-khamenei","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-verden","28":"tag-world","29":"tag-world-news","30":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116243882678465692","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/189675","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=189675"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/189675\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/189676"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=189675"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=189675"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=189675"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}