{"id":190524,"date":"2026-03-18T07:54:41","date_gmt":"2026-03-18T07:54:41","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/190524\/"},"modified":"2026-03-18T07:54:41","modified_gmt":"2026-03-18T07:54:41","slug":"japans-atlantis-en-skatt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/190524\/","title":{"rendered":"\u00abJapans Atlantis\u00bb: – En skatt"},"content":{"rendered":"

Havet utenfor den japanske \u00f8ya Yonaguni er m\u00f8rkt, dypt og fullt av liv.<\/p>\n

Om vinteren patruljerer stimer av hammerhai i det bl\u00e5gr\u00f8nne vannet s\u00f8r for \u00f8ya. Stedet har lenge lokket til seg dykkere p\u00e5 jakt etter adrenalinkick og spektakul\u00e6re m\u00f8ter.<\/p>\n

Et dykk her i 1986 skulle f\u00f8re til oppdagelsen av et mysterium.<\/p>\n

Den lokale dykkeren og turismelederen Kihachiro Aratake var ute p\u00e5 leting etter nye steder han kunne ta med turister ned i havet. Nye ruter, nye opplevelser – kanskje et sted der hammerhaiene ofte samlet seg.<\/p>\n

S\u00e5 fikk han \u00f8ye p\u00e5 noe.<\/p>\n

– Veldig r\u00f8rt\t<\/p>\n

Omtrent 25 meter under havoverflata, p\u00e5 havbunnen utenfor Yonaguni, l\u00e5 en formasjon som ikke lignet noe annet i omr\u00e5det.<\/p>\n

Store steinflater l\u00e5 stablet i rette linjer. Kanter m\u00f8ttes i skarpe vinkler. Trappeliknende niv\u00e5er steg opp fra bunnen – nesten som om noen hadde hogd dem ut med vilje.<\/p>\n

Det s\u00e5 ut som ruiner.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UNDERVANNSLANDSKAP: Sandstein, sprekkm\u00f8nstre og vannets bevegelser skaper illusjonen av templer og trapper. Foto: Vincent Lou\/Wikimedia\/CC BY 2.O\n <\/p>\n

– Jeg snublet over det helt tilfeldig mens jeg var ute og lette etter et dykkested, fortalte Aratake til BBC<\/a> i 2022.<\/p>\n

Oppdagelsen gjorde sterkt inntrykk p\u00e5 ham.<\/p>\n

– Jeg ble veldig r\u00f8rt da jeg fant det. Da jeg s\u00e5 det, skj\u00f8nte jeg at dette kom til \u00e5 bli en skatt for Yonaguni.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

U\u00e5pnet keisergrav: Frykter d\u00f8dsfelle<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Trapper og terrasser\t<\/p>\n

Nyheten om de mystiske strukturene spredte seg raskt. Bilder fra havbunnen viste enorme steinblokker som tilsynelatende dannet trapper, terrasser og plat\u00e5er.<\/p>\n

Noen mente til og med at de kunne se pyramidelignende former.<\/p>\n

Det tok ikke lang tid f\u00f8r forskerne kom til Yonaguni. Blant de f\u00f8rste som tok p\u00e5 seg dykkemaska, var Masaaki Kimura, marinbiolog og geolog ved Universitetet p\u00e5 Ryukyus.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Maringeolog Masaaki Kimura har hevdet at formasjonene er menneskeskapte. Dette er blitt tilbakevist av en rekke eksperter. Foto: Vincent Lou\/Wikimedia\/CC BY 2.O\n <\/p>\n

Kimura var ikke i tvil: dette m\u00e5tte v\u00e6re skapt av mennesker. Men da han lanserte sin teori, \u00e5pnet han samtidig d\u00f8ra til enda mer spektakul\u00e6re spekulasjoner.<\/p>\n

Plutselig handlet ikke Yonaguni lenger om noen merkelige formasjoner, men om en mulig tapt verden.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Spektakul\u00e6rt norsk funn: Holdes hemmelig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Tapt kontinent\t<\/p>\n

I boka \u00abThe Continent of Mu was in Ryukyu\u00bb fra 1997 hevdet Kimura at monumentet kunne v\u00e6re restene av Mu<\/a> – det mytiske tapte kontinentet som if\u00f8lge gamle legender sank i Stillehavet.<\/p>\n

Kimura beskrev trinn og flater som minnet om pyramider, veier, til og med et stadion. I intervju etter intervju pekte han p\u00e5 at formasjonen s\u00e5 altfor organisert ut til \u00e5 kunne v\u00e6re tilfeldig.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MODERNE SAMFUNN: Et flyfoto viser Yonaguni-\u00f8ya i Okinawa-prefekturet, tatt i mars 2007. Foto: Kyodo\/NTB\n <\/p>\n

Han anslo f\u00f8rst at byggverket m\u00e5tte v\u00e6re minst 10 000 \u00e5r gammelt – fra en tid da omr\u00e5det l\u00e5 over havoverflaten. Senere justerte han det til 2000-3000 \u00e5r, og mente tektonisk aktivitet siden hadde trukket det under vann.<\/p>\n

Kimura antydet ogs\u00e5 at det kunne v\u00e6re rester av den legendariske Yamatai-kulturen<\/a>.<\/p>\n

Med ett var en ny myte f\u00f8dt. For om det fantes et tapt Atlantis i vest, hvorfor ikke et i \u00f8st?<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Oscarsborgs hemmelighet: – Ingen som visste<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00abAltfor geometrisk\u00bb\t<\/p>\n

Teoriene skj\u00f8t fart. TV-team, eventyrere og forfattere flokket seg til dypet ved Yonaguni. Noen mente de s\u00e5 porter, trappetrinn, rester etter s\u00f8yler – til og med inskripsjoner.<\/p>\n

Forfatteren Graham Hancock, kjent for sine b\u00f8ker om mektige forsvunne kulturer, kalte formasjonen \u00abaltfor geometrisk\u00bb til \u00e5 v\u00e6re naturlig skapt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FORSKNING I DYPET: Marin\u00adgeologen Masaaki Kimura mener strukturen viser tydelige spor etter en tapt sivilisasjon. Foto: Vincent Lou\/Wikimedia\/CC BY 2.O\n <\/p>\n

Han og flere andre mener det er usannsynlig at s\u00e5 mange rette strukturer kan oppst\u00e5 p\u00e5 ett og samme sted, og viser til at det nesten ikke finnes l\u00f8se steinblokker der nede.<\/p>\n

For hvis dette bare var erosjon, hvor er alt det som har l\u00f8snet?<\/p>\n

Samtidig er det et overtall av eksperter som ser noe ganske annet enn ruiner etter en tapt sivilisasjon. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abDommedagsrommet\u00bb: – Et kaldt gufs<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Naturlig forklaring\t<\/p>\n

Geologen Robert M. Schoch fra Universitetet i Boston er en av dem. Han gjennomf\u00f8rer egne dykk, m\u00e5linger og dokumentasjon<\/a>. Der Kimura s\u00e5 bystrukturer, s\u00e5 Schoch lag p\u00e5 lag med sandstein.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UNDERSJ\u00d8ISK BUE: Et dykk ved Yonaguni-monumentet starter gjerne med \u00e5 passere gjennom denne naturlige bua som f\u00f8rer direkte til formasjonen kjent som \u00abTvillingmonolittene\u00bb. Foto: Melkov\/Wikimedia\/CCO\n <\/p>\n

– Jeg er ikke overbevist om at noen av strukturene er menneskeskapte trinn eller terrasser – jeg mener alt er naturlig, uttalte han til National Geographic<\/a> i 2007.<\/p>\n

Han forklarte at Yonaguni-formasjonen best\u00e5r av sandstein<\/a> og slamstein<\/a> som ble avsatt for rundt 20 millioner \u00e5r siden. Slike bergarter har ofte tydelige lag – s\u00e5kalte lagplan – som lett sprekker opp i rette linjer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abHOVEDTERRASSEN\u00bb: Et enormt trinnformet plat\u00e5 danner hjertet av Yonaguni-monumentet, 25 meter under havflaten. Foto: Vincent Lou\/Wikimedia\/CC BY 2.O\n <\/p>\n

N\u00e5r jordskjelv og tektonisk aktivitet samtidig setter sitt preg p\u00e5 landskapet, kan resultatet bli overraskende geometrisk.<\/p>\n

– Dette er klassisk geologi. Sandstein sprekker langs naturlige flateplan og danner rette kanter, s\u00e6rlig i omr\u00e5der med mye jordskjelv, utdypet han til National Geographic.<\/p>\n

– Formet av naturkreftene\t<\/p>\n

Schock pekte p\u00e5 at bergarten p\u00e5 Yonaguni har tydelige parallell-lag som enkelt brytes i rette vinkler.<\/p>\n

Det samme m\u00f8nsteret finnes oppe p\u00e5 land flere steder p\u00e5 selve \u00f8ya.<\/p>\n

– Jo mer jeg sammenlignet naturlige erosjonsm\u00f8nstre p\u00e5 land med strukturen under vann, jo sikrere ble jeg p\u00e5 at Yonaguni-monumentet er formet av naturkreftene alene, skriver han p\u00e5 egen nettside<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HAVETS ARKITEKTUR: Parallelle lag av sandstein har skapt rette linjer som minner om murer og trapper. Foto: Vincent Lou\/Wikimedia\/CC BY 2.O\n <\/p>\n

Han mener at det Kimura hevder er \u00abveier\u00bb, i virkeligheten er naturlige kanaler. \u00abVeggene\u00bb er if\u00f8lge ham flak som har vippet p\u00e5 h\u00f8ykant etter erosjon av steinen under.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder Hancocks sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvorfor det finnes s\u00e5 f\u00e5 l\u00f8se steiner, forklarer Schock at de blir skylt vekk av sterke havstr\u00f8mmer.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Skjult rom: Her l\u00e5 dronninga<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Anerkjenner ikke\t<\/p>\n

Schock f\u00e5r st\u00f8tte fra blant annet forskeren Wolf Wichmann. Da han unders\u00f8kte formasjonen for det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel<\/a> i 1999, landet han p\u00e5 de samme konklusjonene.<\/p>\n

I dag mener de fleste eksperter at Yonaguni-monumentet er naturens eget arbeid – en naturlig formasjon skapt av erosjon, sprekker i berggrunnen og millioner av \u00e5r med geologiske prosesser.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FORSKERSTRID: Yonaguni-monumentet reiser seg fra bunnen som et steinmassiv med rette vinkler og skarpe kanter. Noen ser en by, andre bare berg. Foto: Vincent Lou\/Wikimedia\/CC BY 2.O\n <\/p>\n

Verken Japans kulturmyndigheter eller regjeringen i Okinawa-prefekturet anerkjenner formasjonen utenfor Yonaguni som en viktig kulturarv eller et arkeologisk funn.<\/p>\n

Men mysteriet har p\u00e5 ingen m\u00e5te mistet sin tiltrekningskraft.<\/p>\n

Popul\u00e6rt reisem\u00e5l\t<\/p>\n

P\u00e5 turistplakater omtales Yonaguni som \u00abJapans Atlantis\u00bb, og det str\u00f8mmer til med dykkere fra hele verden.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n POPUL\u00c6RT: Hvert \u00e5r str\u00f8mmer dykkere hit for \u00e5 utforske formasjonene. Foto: Vincent Lou\/Wikimedia\/CC BY 2.O\n <\/p>\n

For selv om vitenskapen peker mot en naturlig forklaring, er synet i seg selv fortsatt spektakul\u00e6rt:<\/p>\n

Enorme steinplat\u00e5er, skarpe kanter og trappeliknende niv\u00e5er som reiser seg fra havbunnen – alt omgitt av sterke havstr\u00f8mmer og patruljerende hammerhai.<\/p>\n

Og under vann, i lyset som brytes over de rette linjene i fjellet, kan det kanskje v\u00e6re lett \u00e5 forst\u00e5 hvordan tvilen – og legenden – kan leve videre.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Havet utenfor den japanske \u00f8ya Yonaguni er m\u00f8rkt, dypt og fullt av liv. Om vinteren patruljerer stimer av…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":190525,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,2442,1192,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,412,42,43,44,45],"class_list":["post-190524","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-historie","tag-japan","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-utenriks","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116249104914738341","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/190524","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=190524"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/190524\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/190525"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=190524"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=190524"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=190524"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}