Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re og utenriksminister Espen Barth Eide kom raskt p\u00e5 banen 28. februar, da USA og Israel innledet milit\u00e6re operasjoner mot Iran. \u00abIkke i tr\u00e5d med folkeretten\u00bb, var dommen.<\/p>\n
Mange eksperter p\u00e5 folkerett er enig med regjeringen. De hevder at angrepene bryter med artikkel 2.4 i FN-pakten, som forbyr bruk eller trussel om makt mot en annen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet. De mener det manglet en overhengende trussel om v\u00e6pnet angrep fra Iran, et vanlig krav for \u00e5 p\u00e5berope seg individuelt eller kollektivt selvforsvar i henhold til artikkel 51 i FN-pakten. De andre unntakene fra forbudet mot bruk av makt \u2013 samtykke fra staten som blir angrepet eller godkjennelse fra sikkerhetsr\u00e5det \u2013 var ikke til stede.<\/p>\n
Men som MIFF forklarte allerede dagen etter angrepet, finnes det en annen m\u00e5te \u00e5 se det p\u00e5<\/a>. Den farlige situasjonen oppstod ikke 28. februar 2026, men i 1979, da ayatollah Khomeini erkl\u00e6rte \u00abd\u00f8d over Amerika og Israel\u00bb. Siden den gang har Irans regime v\u00e6rt i krig mot Israel.<\/p>\n \u2013 Fordi denne konflikten allerede er etablert, endres det juridiske rammeverket for \u00e5 evaluere nylige amerikanske og israelske milit\u00e6roperasjoner fra\u00a0jus ad bellum\u00a0\u2013 begrunnelsen for \u00e5 ty til makt \u2013 til\u00a0jus in bello, som styrer den faktiske krigf\u00f8ringen. Denne overgangen i juridisk analyse st\u00f8ttes sterkt av b\u00e5de moderne forskning og etablert statlig praksis,\u00a0skriver Avraham Russell Shalev<\/a>, en israelsk ekspert p\u00e5 folkeretten.<\/p>\n Professor Geoffrey Corn fra Texas Tech University st\u00f8tter Russel Shalevs vurdering. Han mener angrepene etter 28. februar er juridisk berettiget fordi de er en del av en p\u00e5g\u00e5ende og langvarig v\u00e6pnet konflikt mellom USA\/Israel og Iran.<\/p>\n