![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/Olav+Gunnar+Ballo+2+Vidar+Kristensen.jpg\")
<\/p>\nBOK<\/b>
Jarl Hellesvik: Samer og samepolitikk. Bok nr. 3
Kolofon forlag<\/p>\n
Hilde Henriksen Waage<\/b> f\u00e5r i disse dager mye berettiget oppmerksomhet. Allerede p\u00e5 90-tallet stilte hun sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor mye ekteparet Mona Juul og Terje R\u00f8d-Larsen egentlig oppn\u00e5dde med sin deltakelse i forsoningsarbeidet mellom Israel og Palestina. Hun fulgte opp kritikken i 2006 ved \u00e5 ettersp\u00f8rre hvor manglende dokumenter fra Osloprosessen hadde tatt veien.<\/p>\n
I dag vet vi at dokumentene befant seg i kjellerboden til Juul og R\u00f8d-Larsen. Og vi vet at Waage, som tidligere ble m\u00f8tt med kritikk fra Utenriksdepartementet for sin skepsis til Oslo-prosessen, hadde gode grunner til \u00e5 reise sine sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n
Jeg velger denne omveien <\/b>som inngang til \u00e5 anbefale en bok jeg nylig har lest; Samer og samepolitikk av Jarl Hellesvik (Kolofon forlag 2026). Det finnes en parallell mellom Waages innsikt da de fleste manglet den, og den innsikten Hellesvik har vist n\u00e5r det gjelder framveksten av samisk nasjonalisme, og da spesielt i regi av NSR, fra tidlig 90-tall og fram til i dag.<\/p>\n
<\/p>\n
Olav Gunnar Ballo |
\n Foto: Vidar Kristensen\n <\/p>\n
Mens jeg selv <\/b>fortsatt satt p\u00e5 Stortinget, klarte Hellesvik i 2005 \u00e5 f\u00e5 samlet inn n\u00e6r 12.000 underskrifter blant Finnmarks befolkning mot Finnmarksloven. Det finnes neppe noen underskriftskampanjer i Norge som har f\u00e5tt s\u00e5 bred folkelig st\u00f8tte mot en lov som Stortinget skulle vedta. P\u00e5 n\u00e6rt hold opplevde jeg hvordan stortingsflertallet tiet det folkelige engasjementet i hjel.<\/p>\n
I boken <\/b>Samer og samepolitikk tar Hellesvik et oppgj\u00f8r med norsk urfolkspolitikk, og med de nye skillene politikken har skapt i v\u00e5rt felles hjemfylke Finnmark. Hans meningsmotstandere har, i mangel av argumenter, igjen valgt \u00e5 tie Hellesvik i hjel.<\/p>\n
Men Hellesvik b\u00f8r ikke ties i hjel. La oss se p\u00e5 ti av hans postulater i nevnte bok.<\/b><\/p>\n
1. Sametinget er blitt en anakronisme.<\/b>
Omkring 25 500 personer var medlemmer av Sametingsmanntallet i 2025, n\u00e6r en firedobling fra 1989. Dette manntallet b\u00e6rer mer og mer preg av \u00e5 best\u00e5 av veltilpassede, velutdannede, urbane mennesker som verken skiller seg spr\u00e5klig, kulturelt, \u00f8konomisk eller sosialt fra den \u00f8vrige befolkningen i Norge. Likevel gis denne delen av den norske befolkningen ulike former for privilegier, som om de befant seg i en s\u00e6rstilling, p\u00e5 linje med urfolk i land Norge vanligvis ikke lar seg sammenligne med.<\/p>\n
2. Samemanntallet er blitt en absurditet.<\/b>
Det holder \u00e5 ha 1\/8 samisk avstamming for \u00e5 bli godkjent som same, og dermed kunne melde seg inn i manntallet. I praksis inneb\u00e6rer dette at selv om man skulle ha sju av \u00e5tte oldeforeldre fra Bergen, kan man likevel kalle seg same hvis en av de \u00e5tte i sin tid kom fra Burfjord, og snakket samisk. For en godt integrert bergenser kan det \u00e5 ha en samisktalende oldemor fra Burfjord \u00e5pne d\u00f8rer som vil v\u00e6re lukket og l\u00e5st for den alminnelige hordalending.<\/p>\n
3. IlO-konvensjon 169s urfolksbegrep passer ikke p\u00e5 den samiske befolkningen i Norge.
<\/b>Professor Carsten Smith skrev allerede i 1984 (NOU 1984:18) at ILO-konvensjonen om urfolk var ment \u00e5 beskytte og integrere \u00abnaturalorienterte, ikke industrialiserte kulturer\u00bb som ikke er integrert i \u00abstorsamfunnet\u00bb i de landene de bor i.<\/p>\n
I et NRK-program jeg deltok i p\u00e5 tidlig 90-tall sa min meddebattant Odd Mathis H\u00e6tta det ganske treffende: \u00abN\u00e5r reindriftssamen, i sin Ski Doo-jakke og sine scootersko, har sett til reinen p\u00e5 vidda, drar han tilbake til huset sitt og ser p\u00e5 Dynastiet og Falcon Crest som alle oss andre. N\u00e5r han trenger ny bil drar han til Harila i Alta og kj\u00f8per seg en Toyota Landcruiser eller Hiace, p\u00e5 linje med andre finnmarkinger\u00bb.<\/p>\n
4. Stortinget ble villedet ved ratifikasjon av urfolkskonvensjonen.
<\/b>Ved ratifikasjonen av IlO-konvensjon nummer 169 om urfolk i 1990 mente Stortinget at Norge allerede fylte alle forpliktelser i konvensjonsteksten. Ratifikasjonen skulle dermed ikke ha noen konsekvenser for norsk lov. Men Justisdepartementet mente noe annet, uten \u00e5 opplyse Stortinget om dette. Derimot ble Sametinget, ved dav\u00e6rende president Ole Henrik Magga, gjort kjent med det. Det ble en \u00e5penbar strategi b\u00e5de fra Justisdepartementet og Sametinget \u00e5 vente med nye krav til konvensjonen var vedtatt, siden Stortinget ellers neppe hadde vedtatt den. Slik ble Stortinget f\u00f8rt bak lyset.<\/p>\n
5. Samlet historisk forskningsmateriale har g\u00e5tt tapt.
<\/b>Det som utgjorde en betydelig nasjonal skjelettsamling ved Universitetet i Oslo (\u00abDe Schreinerske samlinger\u00bb) er ikke lenger intakt, fordi det som er blitt definert som samiske skjeletter n\u00e5 forvaltes av Sametinget. I en overenskomst mellom Universitetet i Oslo og Sametinget heter det at \u00abSametinget fatter endelig avgj\u00f8relse i alle forhold som gjelder det samiske materialet…\u00bb. Muligheten for genetisk forskning knyttet til tidligere befolkningssammensetninger og -forflytninger vil dermed bli betydelig svekket. Hvor vidt skjelettene som fjernes fra samlingen faktisk er samiske, er langt fra sikkert, siden forskning p\u00e5 dette n\u00e5 ikke lenger kan gjennomf\u00f8res uten Sametingets godkjenning.<\/p>\n
6. Den reindriftssamiske reindriften har aldri hatt st\u00f8rre tilgang til arealer.
<\/b>Antallet reinsdyr i Finnmark utgj\u00f8r omtrent 2\/3 av alle reinsdyr i Norge. I 2023 l\u00e5 antallet rein i Finnmark p\u00e5 149 000, mot et gjennomsnittlig antall mellom 1900 og 1970 p\u00e5 80 000 dyr. Sommerbeiteomr\u00e5dene for reindriften er betydelig utvidet, som en konsekvens av nedleggelse av de fleste landbrukseiendommer gjennom andre halvdel av 1900-tallet. Likevel er framstillingen i media at reindriften taper beiteland. Men problemet med manglende beiteland skyldes ikke prim\u00e6rt naturinngrep eller begrensninger i tilgjengelige beiteomr\u00e5der, men overbeite. Overbeitet skyldes at reintallet over lang tid har ligget klart h\u00f8yere enn bestandsm\u00e5let som myndighetene har satt. Men statens tilskuddsordninger bidrar til \u00e5 holde reintallet oppe.<\/p>\n
7. Den samiske reindriften gir langt lavere avkastning enn den norske.
<\/b>Basert p\u00e5 tall fra Landbruksdepartementet produserte de norske tamreinlagene i S\u00f8r-Norge i 2022 10,86 tonn reinkj\u00f8tt per \u00e5rsverk, mens produksjonstallene for den samiske tamreindriften i Finnmark l\u00e5 p\u00e5 1,42 tonn, svarende til 1\/8 av produksjonen per \u00e5rsverk i S\u00f8r-Norge. Til gjengjeld hadde den samiske reindriften 6,7 ganger st\u00f8rre statstilskudd (inkludert erstatning for dyretap) pr. kg produsert reinkj\u00f8tt sammenlignet med den s\u00f8rnorske reindriften. Mens s\u00f8rnorsk reindrift produserte for salg, var erstatning for tap av rein i Finnmark en viktig inntektskilde. Tapserstatning per kilo produsert reinkj\u00f8tt var i 2022 17,3 ganger h\u00f8yere blant reindriftsut\u00f8vere i Finnmark enn i den s\u00f8rnorske reindriften.<\/p>\n
8. Kritikk av den r\u00e5dende samepolitikken skal ikke t\u00e5les.
<\/b>Hellesvik gir flere eksempler p\u00e5 dette. Som ett eksempel trekker han fram hvordan to av kandidatene til Sametingsvalget for Senterpartiet i 2025, Dan H\u00e5vard Johnsen og Sandra Borch, ble m\u00f8tt da de i en artikkel trakk fram at reinsdyr i \u00f8kende grad beiter i tettbygd str\u00f8k, og at deler av reindriftsloven burde endres for \u00e5 hindre dette. I en kritikk fra Senterpartiets eget samepolitiske r\u00e5d het det: \u00abHoldningen som kommer til uttrykk i artikkelen…bygger p\u00e5 konflikt, rasisme, hat og hets.\u00bb Hellesvik p\u00e5peker at alminnelige saklige innlegg i media fra meningsmotstandere av ulike samiske rettigheter blir m\u00f8tt med anklager om rasisme og hets.<\/p>\n
9. Det gis betydelig med s\u00e6rrettigheter knyttet til samisk identitet.
<\/b>Alle norske statsborgere har de samme \u00f8konomiske, sosiale og trygdemessige rettighetene. Men gjennom Sametinget gis i tillegg en rekke s\u00e6rrettigheter, i forhold til et \u00f8kende antall lovverk, inkludert Finnmarksloven, plan- og bygningsloven, kulturminneloven, naturmangfoldloven, reindriftsloven, og en rekke andre lover. I tillegg foreligger egne kvoter for de som kan kalle seg samer til studier som medisin, tannlegeutdanning, rettsvitenskap, fiskerifag, farmasi, ergoterapi og l\u00e6rerutdanning, uten at det f\u00f8lger forpliktelser med s\u00e6rordningene.<\/p>\n
10. \u00c5 p\u00e5peke at politikken er rasediskriminerende er tabu.
<\/b>Etter \u00e5 ha dokumentert p\u00e5 omr\u00e5de etter omr\u00e5de hvordan samepolitikken i \u00f8kende grad skaper nye skiller, viser Hellesvik til at dr\u00f8fting av konsekvensene synes \u00e5 v\u00e6re tabu b\u00e5de innen skiftende regjeringer, p\u00e5 Stortinget og generelt i nasjonale media. En beskrivelse av det \u00e5penbare, nemlig at norsk samepolitikk er etnisk diskriminerende, f\u00f8rer derimot gjerne til at den som fremmer kritikken skal \u00abtas\u00bb, slik ogs\u00e5 Hilde Henriksen Waage skulle tas, da hun kritiserte Oslo-prosessen p\u00e5 90- og 2000-tallet.<\/p>\n
For den som \u00f8nsker <\/b>\u00e5 sette seg inn i norsk samepolitikk uten \u00e5 m\u00e5tte pl\u00f8ye seg gjennom offentlige utredninger, stortingsmeldinger eller internasjonale konvensjonstekster, er Hellesviks bok Samer og samepolitikk et utmerket sted \u00e5 starte.<\/p>\n
I den grad boken <\/b>skulle skape grunnlag for motargumenter, s\u00e5 la oss h\u00f8re disse! La oss h\u00f8re begrunnelsen for at Finnmarks befolkning i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad skal underlegges premissene fra et etnisk valgt parlament, og la oss gjerne f\u00e5 argumentene fra dem som har det overordnede ansvaret for denne politikken; regjeringen og Stortinget. Full taushet om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene tyder p\u00e5 at dagens samepolitikk ikke s\u00e5 lett lar seg forsvare.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"BOKJarl Hellesvik: Samer og samepolitikk. Bok nr. 3Kolofon forlag Hilde Henriksen Waage f\u00e5r i disse dager mye berettiget…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":192416,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[36,150,20,21,24,25,15,19,19119,22,23,17,18,13,30,28,29,14,19120,1533,16,9047,26,27],"class_list":["post-192415","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-art","tag-bok","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-jarl-hellesvik","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-olav-gunnar-ballo","tag-opinion","tag-overskrifter","tag-samepolitikk","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116260700369574611","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/192415","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=192415"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/192415\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/192416"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=192415"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=192415"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=192415"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}