{"id":194298,"date":"2026-03-22T15:17:12","date_gmt":"2026-03-22T15:17:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/194298\/"},"modified":"2026-03-22T15:17:12","modified_gmt":"2026-03-22T15:17:12","slug":"forskere-forventer-a-finne-330-nye-jordlignende-planeter-med-malrettet-sok","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/194298\/","title":{"rendered":"Forskere forventer \u00e5 finne 330 nye, jordlignende planeter med m\u00e5lrettet s\u00f8k"},"content":{"rendered":"<p class=\"text-md pt-2 pb-8 mb-3 text-base border-b border-brandNeutral-900 dark:border-brandNeutral-100\">Seksjonen Fra forskning best\u00e5r av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge og NMBU.<\/p>\n<p>Siden 2007 har flere forskere jobbet med \u00e5 lage en satellitt som skal finne jordlignende planeter. Oppskytningen er planlagt \u00e5 skje tidlig i 2027. I mellomtiden forbereder forskerne seg p\u00e5 \u00e5 ta imot informasjon.<\/p>\n<p>\u2013 Vi har ansl\u00e5tt \u00e5 finne om lag 330 jordliknende planeter rundt solliknende stjerner, forklarer f\u00f8rsteamanuensis Konstantin Herbst ved Universitetet i Oslo.<\/p>\n<p>Tallet er det forskerne statistisk sett forventer \u00e5 finne i et bestemt omr\u00e5de av universet.<\/p>\n<p>Til n\u00e5 er det funnet rundt 120 jordliknende planeter, men ingen er helt lik jorden:\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Til dags dato har vi ikke funnet en eneste planet som b\u00e5de har samme radius, alts\u00e5 samme st\u00f8rrelse, og avstand til stjernen sin, sier Herbst.<\/p>\n<p>De aller fleste eksoplanetene, planeter utenfor v\u00e5rt solsystem, er vesentlig st\u00f8rre enn jorden. Han mener at jordens tvillingplaneter finnes, selv om ingen har sett dem enn\u00e5.<\/p>\n<p>De planetene som er funnet, representerer et skjevt utvalg av hva som faktisk finnes. Det er fordi metodene som har v\u00e6rt brukt, enten kan brukes til \u00e5 finne sm\u00e5 planeter rundt lyssvake stjerner eller kjempeplaneter.<\/p>\n<p>Jordlignende eksoplaneter<\/p>\n<p>Forskerne skal lete etter planeter som har en st\u00f8rrelse p\u00e5 0,5 \u2013 1,5 ganger jordens radius. I tillegg skal de v\u00e6re omtrent like langt unna solen sin som jorden. Solen de kretser rundt, b\u00f8r v\u00e6re en medium, lyssterk stjerne.<\/p>\n<p>Forskerne skal lete etter eksoplaneter. Det vil si planeter i andre solsystemer enn v\u00e5rt eget.<\/p>\n<p>Les mer om <a href=\"https:\/\/platomission.com\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">Plato<\/a> p\u00e5 ESAs nettsider. Professor Stephanie Werner ved Universitetet i Oslo (UiO) er\u00a0Norges representant i prosjektet.<\/p>\n<p>Vis mer<\/p>\n<p>Over 6000 eksoplaneter<\/p>\n<p>N\u00e5r de f\u00e5r data fra satellitten Plato, vil dette endre seg, mener forskerne.<\/p>\n<p>\u2013 I dag har vi over seks tusen eksoplaneter, forklarer professor Stephanie Werner. \u2013 I tillegg er det om lag tusen eksoplaneter som venter p\u00e5 \u00e5 bli bekreftet, som vi har spor etter at skal finnes.<\/p>\n<p>Werner leder Senter for planet\u00e6r beboelighet ved Universitetet i Oslo. De forsker p\u00e5 hvorfor noen planeter kan ende opp med liv og hvordan solsystemene utvikler seg. Kanskje har dette mye \u00e5 si for hvilke planeter som kan ha liv og ikke.<\/p>\n<p>\u2013 Det er fremdeles et mysterium hvorfor en planet som jorden har vann, sier hun. \u2013 Den burde ikke ha det.<\/p>\n<p>Mange stjerner \u00e5 sjekke<\/p>\n<p>Werner forteller at denne forskningen er ganske ny.<\/p>\n<p>\u2013 I 1995 ble den f\u00f8rste eksoplaneten funnet, forteller hun. Det var en stor planet, ganske ulik v\u00e5r. Det var en revolusjon i fagfeltet. N\u00e5 tror vi at nesten alle stjerner har planeter.<\/p>\n<p>Selv om forskere tror at de fleste stjerner har planeter, har vi forel\u00f8pig ikke sett s\u00e5 mange av dem. Det skyldes i hovedsak instrumentene.<\/p>\n<p>I prosjektet skal forskerne studere 150.000 til 200.000 sollignende stjerner \u2013 og forh\u00e5pentligvis like mange planeter. Bare 330 av planetene er forventet \u00e5 ligne v\u00e5r planet.<\/p>\n<p>Bygget for planetjakt<\/p>\n<p>\u2013 Hver gang teleskopene blir bedre, ser vi mer. Med Plato vil vi for f\u00f8rste gang ha et instrument som er bygget for \u00e5 se jordliknende planeter, sier Werner.<\/p>\n<p>De store planetene kan ses fordi de gir delvise solform\u00f8rkelser eller fordi de er s\u00e5 tunge at de f\u00e5r stjernen sin til \u00e5 vingle. Da kan forskere beregne at det er noe tungt der. Det er ogs\u00e5 funnet sm\u00e5 planeter i bane rundt lyssvake stjerner.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" width=\"860\" class=\" md:max-w-body-wide cursor-pointer\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/1774192631_394_plato_rotated_upwards_in_the_estec_clean_tent-1920.jpg\"  alt=\"Her ser du Platos 26 kameraer vendt oppover. Ingeni\u00f8rene arbeider i en rentrom for \u00e5 beskytte instrumentene. Foto: \u00a0ESA-SJM Photography\" loading=\"lazy\"\/>Her ser du Platos 26 kameraer vendt oppover. Ingeni\u00f8rene arbeider i en rentrom for \u00e5 beskytte instrumentene. Foto: \u00a0ESA-SJM Photography <\/p>\n<p>For mindre planeter er forskjellen mellom stjernen og den form\u00f8rkede stjernen lettere \u00e5 se hvis planeten er stor i forhold til stjernen, forklarer Werner. Dersom stjernene hadde sendt ut like mye lys som sola, m\u00e5 m\u00e5lingen v\u00e6re spesielt presis for \u00e5 kunne se planeten.<\/p>\n<p>Plato-instrumentet er utstyrt med 26 spesialbygde kameraer. Disse er tilpasset lysmengden og skal kunne se planeter som passerer foran en medium lyssterk stjerne.<\/p>\n<p>Det er ett problem med metoden:<\/p>\n<p>\u2013 Planeten m\u00e5 g\u00e5 i bane rundt solen i samme plan som vi ser p\u00e5 den, sier Werner. \u2013 Hvis den g\u00e5r i bane rundt solen sin i en annen retning, ser vi den ikke.<\/p>\n<p>Likevel h\u00e5per forskerne at mange av planetene har en bane som gj\u00f8r dem synlige for oss.<\/p>\n<p>Skal m\u00e5le stjernealder<\/p>\n<p>\u2013 Da noen av de f\u00f8rste eksoplanetene ble funnet, var de annerledes enn vi forventet. De var veldig forskjellige fra v\u00e5rt solsystem. Ut fra v\u00e5r egen forst\u00e5else burde ikke disse planetene ha eksistert. Derfor m\u00e5 det v\u00e6re mange ulike m\u00e5ter solsystemer blir til p\u00e5, sier hun.<\/p>\n<p>For \u00e5 forst\u00e5 solsystemet skal de ogs\u00e5 m\u00e5le stjernens alder for \u00e5 si noe om hvor i utviklingen solsystemet befinner seg.<\/p>\n<p>I tillegg skal de se etter planeter som er forenlige med liv. Hun understreker at vi m\u00e5 belage oss p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re alene i universet en stund til:<\/p>\n<p>\u2013 Om vi finner planeter som er forenlige med liv, har vi ingen metode for \u00e5 fastsl\u00e5 at det er liv der, sier hun. \u2013 Vi kan ikke engang fastsl\u00e5 det innad i v\u00e5rt eget solsystem. Alt vi ser p\u00e5 er mange lys\u00e5r unna. Vi kan ikke dra dit. Og de, hvis de finnes, kan ikke bes\u00f8ke oss.<\/p>\n<p>En gang var det en revolusjon \u00e5 finne en eksoplanet. Nobelpriser ble delt ut. En dag kan det bli en like stor revolusjon \u00e5 finne liv. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se.<\/p>\n<p>Kilde:\u00a0<a href=\"https:\/\/link.springer.com\/article\/10.1007\/s10686-025-09985-9\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">The Plato Mission<\/a><\/p>\n<p>Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.titan.uio.no\/universet\/2026\/forskere-forventer-a-finne-330-nye-jordliknende-pl.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">Titan.uio.no<\/a><\/p>\n<p><a class=\"group clear-both w-full !no-underline my-8 sm:my-12 bg-stone-50 dark:bg-brandStone-700 dark:text-brandNeutral-100 flex items-stretch flex-nowrap\" href=\"https:\/\/www.tu.no\/artikler\/fant-mystiske-monstre-skyldes-de-atombomber-og-ufo-er\/563990\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><img decoding=\"async\" class=\" object-cover h-full w-full transition-transform duration-700 ease-in-out group-hover:scale-[1.05] will-change-transform\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/Skjermbilde%202025-11-04%20kl.%2011.52.12%E2%80%AFam.png\"  alt=\"Det venstre bildet er fra 1952, mens det h\u00f8yre viser det samme omr\u00e5det en gang p\u00e5 1980-tallet. De bl\u00e5 sirklene viser hvor det var et lyssignal i 1952 som ikke fantes senere. Skyldes det en tilfeldighet eller en fotografisk feil? Eller kan det v\u00e6re et kunstig objekt med kantete flater som bare var p\u00e5 himmelen i 1952? Og hvor kom det i s\u00e5 fall fra? Bildene er negativer, noe som gj\u00f8r forskjellene tydeligere.\" loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>Les ogs\u00e5:<\/p>\n<p class=\"group-hover:underline text-brandNeutral-900 dark:text-brandNeutral-100 mt-2 text-base sm:text-xl leading-5 sm:leading-6 font-bold\">Fant mystiske m\u00f8nstre \u2013 skyldes de atombomber og UFO-er?<\/p>\n<p><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Seksjonen Fra forskning best\u00e5r av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":194299,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[3125,30,28,29,65,63,64,66,70,384,69,67,68],"class_list":{"0":"post-194298","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-fra-forskning","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-science","13":"tag-science-and-technology","14":"tag-scienceandtechnology","15":"tag-technology","16":"tag-teknologi","17":"tag-universet","18":"tag-vitenskap","19":"tag-vitenskap-og-teknologi","20":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116273496319971403","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/194298","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=194298"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/194298\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/194299"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=194298"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=194298"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=194298"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}