{"id":194597,"date":"2026-03-22T22:59:15","date_gmt":"2026-03-22T22:59:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/194597\/"},"modified":"2026-03-22T22:59:15","modified_gmt":"2026-03-22T22:59:15","slug":"forsker-pa-medisiner-etter-tv-seernes-innsamling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/194597\/","title":{"rendered":"Forsker p\u00e5 medisiner etter TV-seernes innsamling"},"content":{"rendered":"\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_64s2r_85 _unordered_145nj_106 text-sans-m\">\n<li class=\"_item_145nj_30\">TV-seerne ble r\u00f8rt av Syvers historie, og det hjalp til med \u00e5 samle inn over 30 millioner kroner til forskning p\u00e5 barnedemens.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Professor Magnar Bj\u00f8r\u00e5s ved NTNU leder arbeidet med \u00e5 utvikle nye medisiner raskere.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Forskerteamet tester n\u00e5 lovende medisiner og har sett oppsiktsvekkende resultater.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Professor Magnar Bj\u00f8r\u00e5s som leder et forskerteam ved NTNU, kan teste mulige nye og mer presise medisiner mye raskere enn i prosjekter med vanlige budsjetter.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"> \u2013 Med spleisen og alle innsamlingsaksjonene er vi langt over 30 millioner kroner n\u00e5. Det betyr enormt mye for forskningen. Vi har gjort like mye p\u00e5 de siste seks m\u00e5nedene som p\u00e5 de foreg\u00e5ende seks \u00e5rene, sier Bj\u00f8r\u00e5s.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Han kaller de forel\u00f8pige fors\u00f8ksresultatene som \u00abs\u00e5 oppsiktsvekkende at det er verdt \u00e5 varsle.\u00bb<\/p>\n<p> Forsker p\u00e5 celler<img alt=\"LEDER TEAMET: Givergleden har v\u00e6rt stor blant TV-seerne som har fulgt Syver. Professor Magnar Bj\u00f8r\u00e5s sier det betyr enormt mye for forskningen.   Foto: Foto: Julie Gloppe Solem\/NTNU\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"667\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/4841a352-91a7-4366-9626-71e921a64985.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1000\"\/>LEDER TEAMET: Givergleden har v\u00e6rt stor blant TV-seerne som har fulgt Syver. Professor Magnar Bj\u00f8r\u00e5s sier det betyr enormt mye for forskningen.   Foto: Foto: Julie Gloppe Solem\/NTNU<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Syvers historie med barnedemens har gjort sterkt inntrykk p\u00e5 hele Norge. Det har ogs\u00e5 satt fart p\u00e5 givergleden: Professor Bj\u00f8r\u00e5s` gruppe har f\u00e5tt mangedoblet forskningsmidlene og det gj\u00f8r veien til medisiner mye kortere. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi jobber med genterapi genterapi Genterapi er en medisinsk behandling som inneb\u00e6rer \u00e5 erstatte eller reparere defekte gener for \u00e5 behandle sykdommer.. Vi pr\u00f8ver \u00e5 erstatte det \u00f8delagte genet med et nytt gen eller medisiner som bremser sykdomsutviklingen, sier Bj\u00f8r\u00e5s.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Forskerteamet lager n\u00e5 miniorganer miniorganer Sm\u00e5, laboratorieproduserte modeller av organer som brukes til \u00e5 studere sykdommer og teste medisiner.i laboratoriet, bygd p\u00e5 hudpr\u00f8ver fra Syver selv, fra pappa \u00d8yvind og flere andre pasienter. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Syvers f\u00f8rste symptom var knyttet til synet. <\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Han gikk fra \u00e5 v\u00e6re seende til blind i l\u00f8pet av et halvt \u00e5r. I l\u00f8pet av det halv\u00e5ret var det oppf\u00f8lging p\u00e5 sykehuset for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne ut av hva som var \u00e5rsak til det her. Vi trodde han hadde en netthinnesykdom, sier \u00d8yvind Blindheim..<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Syvers foreldre m\u00e5tte akseptere at han var syk. En gentest bekreftet at  Syver hadde juvenil neuronal ceroid lipofuscinose juvenil neuronal ceroid lipofuscinoseDette er en sjelden genetisk sykdom som p\u00e5virker nervesystemet og kan f\u00f8re til symptomer som ligner p\u00e5 demens hos barn., n\u00e5 kjent som en sykdom blant annet gir barnedemens.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi slet med \u00e5 godta at det ikke ble gjort mer for \u00e5 finne en l\u00f8sning, sier \u00d8yvind Blindheim.<\/p>\n<p><img alt=\"MINIORGANER: I laboratoriet har forskerne flere tusen cellekopier av Syvers hjerne  Foto: Foto: Julie Gloppe Solem\/NTNU\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"646\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/480c8f56-12be-4c75-b454-0881d107f359.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1000\"\/>MINIORGANER: I laboratoriet har forskerne flere tusen cellekopier av Syvers hjerne  Foto: Foto: Julie Gloppe Solem\/NTNUBarnedemens<\/p>\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_6fko5_9 _list_12fix_10 _unordered_145nj_106 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\">\n<li class=\"_item_145nj_30\">Hvert \u00e5r er det mellom 12 og 20 nye tilfeller av barnedemens i Norge.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Barnedemens er en paraplybetegnelseparaplybetegnelseEt generelt begrep som dekker flere spesifikke tilfeller eller typer innenfor et omr\u00e5de. p\u00e5 tilfeller der demens forekommer hos barn og unge som f\u00f8lge av forskjellige sjeldne progressive sykdommer.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Gjennomsnittlig levealder for barn og unge med barnedemens er 16,3 \u00e5r, men variasjonen er stor (fra 1 til 52,4 \u00e5r).<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Med barnedemens mener vi at barn og unge under 18 \u00e5r gradvis taper ferdigheter de har hatt, b\u00e5de intellektuelle og utviklingsmessige.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Tapet skyldes en p\u00e5g\u00e5ende prosess i hjernen som f\u00f8rer til en dysfunksjon.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Det er mer enn 170 sjeldne og ultrasjeldne genetiske tilstander som kan gi barnedemens. Den vanligste \u00e5rsaken til barnedemens er en monogen sykdom, det vil si at sykdommen skyldes feil i ett gen.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Vanligvis er det recessiv arvegang; at barnet m\u00e5 arve ett skadet gen fra begge foreldrene for at sykdom skal oppst\u00e5.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">For de fleste sykdommene som gir barnedemens finnes det i dag ingen behandling som kurerer sykdommen.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">De siste \u00e5rene er det utviklet forskjellige former for behandlinger, b\u00e5de enzym-erstatningsterapier (ERT) og forskjellige former for genetisk behandling. <\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_12fix_11 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\">Kilde: https:\/\/www.kampenmotbarnedemens.no og Oslo universitetssykehus<\/p>\n<p>Vis mer Giverglede<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Syver er blind, og utvikler en kognitiv svikt som ligner p\u00e5 demens hos voksne. Det er bare to av flere alvorlige symptomer. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi valgte \u00e5 kalle sykdommen barnedemens da vi skulle fortelle Syver og lilles\u00f8ster om sykdommen. Det ble enklere for dem og andre \u00e5 forst\u00e5, sier \u00d8yvind Blindheim. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00c5 beskrive sykdommen p\u00e5 forst\u00e5elig vis, har v\u00e6rt et godt trekk. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">\u2013 Barnedemens er en samlebetegnelse p\u00e5 mer 100 forskjellige sykdommer som har kognitiv svikt som ett av flere alvorlige symptomer. Syver har en av de mange utgavene av sykdommen.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Halvparten av barna som rammes av en av disse sykdommene blir ikke 10 \u00e5r. 70 prosent av dem blir ikke voksne. N\u00e5r Syver til slutt ville bli TV-kjendis, forsto vi at han kunne bli et viktig taler\u00f8r. Det var den utl\u00f8sende faktoren for mulighet for fundraising.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hvor mye er samlet inn pr. n\u00e5?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 En ting var spleisen som genererte 17,5 millioner kroner. S\u00e5 kom det inn penger via Vipps, salg av armb\u00e5nd og skolel\u00f8p. Folk har gitt via v\u00e5r hjemmeside. Det har v\u00e6rt en fantastisk respons. Nasjonalforeningens demensaksjon gikk i 2025 til forskning p\u00e5 barnedemens. Det ga en rekordsum. Til sammen er det samlet inn godt over 30 millioner som g\u00e5r til forskning, sier \u00d8yvind Blindheim.<\/p>\n<p><img alt=\"FOLKEFEST: Det var jubel da Team P\u00f8lsa gikk i m\u00e5l p\u00e5 VM-arenaen i Trondheim for ett \u00e5r siden.   Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3592\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/07fe7744-3406-46e6-bdd3-7fdec4d7d125.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"5392\"\/>FOLKEFEST: Det var jubel da Team P\u00f8lsa gikk i m\u00e5l p\u00e5 VM-arenaen i Trondheim for ett \u00e5r siden.   Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG \u2013 Gj\u00f8r politikernes jobb<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Syvers pappa mener resultatene er tydelige \u2013 men ogs\u00e5 problematiske.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Dette er folkefinansiering av forskning p\u00e5 en sykdom i sjeldenfeltet. Det er en dugnadsinnsats initiert av foreldre til alvorlig syke barn. Vi kan ikke v\u00e6re avhengig av dugnad for \u00e5 skape h\u00e5p, sier Blindheim som aller helst skulle brukt kapasiteten sin annerledes.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Fremtiden til alvorlig syke barn kan ikke v\u00e6re prisgitt foreldrenes kapasitet til \u00e5 skape medieoppmerksomhet og samle inn penger. Norge har alt som skal til for \u00e5 bli verdensledende p\u00e5 sjeldenfeltet \u2013 bortsett fra bevilgede penger. Vi har folka, teknologien og rammeverkene. Men vi mangler drivstoffet. Vi trenger penger, og det er politikernes oppgave! Helsen\u00e6ring kan bli den nye oljen, sier Syvers pappa.<\/p>\n<p><img alt=\"MINIORGANER: P\u00e5 NTNU i Trondheim jobberr forskerne med celler fra Syver og \u00d8yvind Blindheim.   Foto: Hanna Johre \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"5389\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/0191e6fb-0723-4f97-96ad-b997d5da33b2.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"8080\"\/>MINIORGANER: P\u00e5 NTNU i Trondheim jobberr forskerne med celler fra Syver og \u00d8yvind Blindheim.   Foto: Hanna Johre \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I forskergruppen p\u00e5 NTNU i Trondheim, ga pengestr\u00f8mmen helt nye muligheter.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi opprettet et firma som heter Nocteva. Det har fokus p\u00e5 \u00e5 lage og teste ut medisiner for barn og ungdom med sjeldne sykdommer. Vi har ogs\u00e5 et firma som har bygd opp teknologi som tilbys til andre firmaer eller forskningsinstitusjoner. Det tjener vi penger p\u00e5. Og jo bedre vi er p\u00e5 teknologien, jo mer penger tjener vi. De pengene kan vi bruke p\u00e5 forskningen, sier Magnar Bj\u00f8r\u00e5s.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Teamet hans i Trondheim, lager n\u00e5 mini-organer i laboratoriet, bygd p\u00e5 hudpr\u00f8ver fra pasienter som Syver, pappa \u00d8yvind. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 I laboratoriet har vi flere tusen cellekopier av Syvers hjerne, i form av enkeltscener. Vi ser at det utvikles sykdom og vi f\u00e5r masse detaljinformasjon om hvordan det skjer, sier Bj\u00f8r\u00e5s. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Forskning og utvikling av medisin skjer ved Institutt for klinisk og molekyl\u00e6r medisin ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi n\u00e6rmer oss stadiet der vi kan begynne \u00e5 teste medisiner som kan karrige sykdomsutviklingen, sier Bj\u00f8r\u00e5s.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Teamet har jobbet med utpr\u00f8vinger i netthinnen, fordi synet ofte rammes tidlig.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Netthinnen er det f\u00f8rste som rammes hos disse pasientene. Synsproblemer var ogs\u00e5 Syvers f\u00f8rste symptom, sier han.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Professor Bj\u00f8r\u00e5s understreker at barnedemens er en samlebetegnelse. Pasientene har ofte flere symptomer enn bare kognitiv svikt, blant annet knyttet til motorikk og koordinasjon.<\/p>\n<p><img alt=\"NYE MULIGHETER: Professr Magnar Bj\u00f8r\u00e5s og Syvers pappa \u00d8yvind Blindheim, samarbeider tett. Den store givergleden etter Team P\u00f8lsas f\u00f8rste sesong, har gitt forskningen nye muligheter.  Foto: Anne Stine S\u00e6ther \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3024\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/a5c39db2-fd9a-4c0e-b81f-f654d7d3ab17.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"4032\"\/>NYE MULIGHETER: Professr Magnar Bj\u00f8r\u00e5s og Syvers pappa \u00d8yvind Blindheim, samarbeider tett. Den store givergleden etter Team P\u00f8lsas f\u00f8rste sesong, har gitt forskningen nye muligheter.  Foto: Anne Stine S\u00e6ther \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00d8yvind Blindheim forteller at s\u00f8nnen gikk fra \u00e5 v\u00e6re seende til \u00e5 bli blind i l\u00f8pet av rundt et halvt \u00e5r, mens legene pr\u00f8vde \u00e5 finne \u00e5rsaken. Foreldrene Lydia og \u00d8yvind m\u00e5tte akseptere at Syver var syk.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi slet med \u00e5 godta at det ikke ble gjort mer for \u00e5 finne en l\u00f8sning. Vi manglet et h\u00e5p, sier \u00d8yvind Blindheim. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hvordan har Syver det n\u00e5? <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">\u2013 Syver har det veldig bra. Han bruker mye tid med gode kompiser og trives p\u00e5 skolen. Han g\u00e5r p\u00e5 en utpr\u00f8vende behandling som er potensielt bremsende. Vi h\u00e5per den kan ha effekt, s\u00e5 vi kan kj\u00f8pe oss tid, sier pappa \u00d8yvind.<\/strong><\/p>\n<p><img alt=\"TEN\u00c5RING:  Syver har er blitt 14 \u00e5r.  Han har nettopp hatt en str\u00e5lende uke p\u00e5 Beitost\u00f8len. Her er han med mamma Lydia.  Foto: Hanna Johre \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4754\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/0416b2d6-908c-4cac-ba5f-6ea7a8be6d2c.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"7128\"\/>TEN\u00c5RING:  Syver har er blitt 14 \u00e5r.  Han har nettopp hatt en str\u00e5lende uke p\u00e5 Beitost\u00f8len. Her er han med mamma Lydia.  Foto: Hanna Johre \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Medisinen som n\u00e5 utvikles og testes ved NTNU, er mer m\u00e5lrettet og presis enn den Syver allerede tar.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Den g\u00e5r rett inn i hjernen. Vi tror at dette kan v\u00e6re en l\u00f8sning. Det kan v\u00e6re noe som kan bedre livet til Syver og andre barn med barnedemens, sier professor Bj\u00f8r\u00e5s.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 <a href=\"https:\/\/frambu.no\/tema\/barnedemens\/\" class=\"_link_145nj_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Hva er forskjellen p\u00e5 barnedemens og voksendemens?<\/a><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Barnedemens utvikler det seg mye raskere.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Er det samme prosess?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi vet hva som er \u00e5rsaken til barnedemens. Det er ett gen som er defekt, sier Bj\u00f8r\u00e5s.<\/p>\n<p> Et halvt \u00e5r<img alt=\"VM-helter: Syver (13), Peder (15), Sunniva (14), Mikkel (15), Pia (15) og Trygve (13) var det f\u00f8rste Team P\u00f8lsa. til stor jubel gjennomf\u00f8rte de en runde p\u00e5 VM-stadion i Ski-VM i Trondheim i februar 2025.   Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3592\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/f79545ea-dc39-48c2-ae6f-00897f9644e6.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"5392\"\/>VM-helter: Syver (13), Peder (15), Sunniva (14), Mikkel (15), Pia (15) og Trygve (13) var det f\u00f8rste Team P\u00f8lsa. til stor jubel gjennomf\u00f8rte de en runde p\u00e5 VM-stadion i Ski-VM i Trondheim i februar 2025.   Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Professor Bj\u00f8r\u00e5s og forskerteamet tester n\u00e5 behandling p\u00e5 celler og m\u00e5ler effekt. Teamet har et bredt internasjonalt samarbeid og kontakt med legemiddelfirmaer som \u00f8nsker \u00e5 teste ut lovende medisiner i miniorganer fra pasienter med barnedemens.<\/p>\n<p><img alt=\"Foto: Hanna Johre \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"5464\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/4e668011-cb42-4e88-9588-3027ae81a338.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"8192\"\/>Foto: Hanna Johre \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det kan se ut som medikamentet vi tester, bremser celled\u00f8dencelled\u00f8denProsessen der celler d\u00f8r, noe som kan v\u00e6re en del av normal utvikling eller for\u00e5rsaket av sykdom. mer effektivt enn noe annet vi har sett. Det er ogs\u00e5 uten betydelige bieffekter. Det er skikkelig gode nyheter, sier Bj\u00f8r\u00e5s.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hva skjer videre n\u00e5?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi forbereder en testfase med utpr\u00f8ving p\u00e5 levende mennesker. F\u00f8r<br \/>dette kan starte, trenger vi et grundig dataunderlag med pasientenes helsehistorikk, sier Bj\u00f8r\u00e5s.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">S\u00e5 skal forskerne gjennom ulike faser: <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det vanlige l\u00f8pet er at man f\u00f8rst tester p\u00e5 friske personer for \u00e5 utelukke bieffekter, f\u00f8r f\u00f8rste testing p\u00e5 en liten gruppe utvalgte pasienter. Hvis legemiddelet som testes er rettet mot en sjelden og alvorlig sykdom med d\u00e5rlige prognoser, kan den f\u00f8rste testfasen<br \/>forkortes, sier NTNU-forskeren.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"TV-seerne ble r\u00f8rt av Syvers historie, og det hjalp til med \u00e5 samle inn over 30 millioner kroner&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":194598,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[16084,20,21,24,25,15,22,23,3167,13,30,28,29,14,16,26,27,1995],"class_list":{"0":"post-194597","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-barnedemens","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-medisin","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories","25":"tag-vghelseoglivet"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116275312459964531","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/194597","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=194597"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/194597\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/194598"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=194597"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=194597"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=194597"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}