Siden hun br\u00f8t med plateselskapet Polydor, som ikke ville gi ut debutalbumet hennes, har Raye vist at hun nekter \u00e5 spille p\u00e5 andres premisser.<\/p>\n
Hun har snakket h\u00f8yt om maktmisbruk, seksuell trakassering og andre kritikkverdige forhold i musikkbransjen. Og toppet hitlister og vokst til \u00e5 bli et av dagens virkelig store popnavn.<\/p>\n
<\/p>\n
R\u00d8D L\u00d8PER: Her Raye p\u00e5 r\u00f8d l\u00f8per under Oscarutdelingen i forrige uke.<\/p>\n
Foto: Reuters<\/p>\n
Fredag kommer album nummer to, \u00abThis Music May Contain Hope\u00bb. Et 73 minutter langt storverk pakket med referanser, familie, sjangereksperimentering og ja, masse h\u00e5p og kj\u00e6rlighet.<\/p>\n
Lover mye<\/p>\n
Fra f\u00f8rste l\u00e5t dras tankene til Rosal\u00edas ambisi\u00f8se \u00abLux\u00bb fra i fjor. Rayes nye musikk har en sterk teatral eim, med historiefortellende snakkeinnslag og flere l\u00e5ter med store, orkestrale arrangementer.<\/p>\n
\u00c5pningsl\u00e5ta \u00abI Will Overcome\u00bb er cinematisk musikk, med et orkester som bygger opp det som kunne v\u00e6rt en heltinnes styrkesang i en musikal.<\/p>\n
S\u00e5 blir det enda mer musikal p\u00e5 \u00abBeware.. The South London Lover Boy\u00bb. Til mystisk knipsing og jazzete showtunes, forteller Raye om farene ved mysteriets skurk: en serieelsker fra S\u00f8r-London.<\/p>\n
<\/p>\n
STERK LIVE: I 2024 spilte Raye p\u00e5 b\u00e5de Bergenfest og \u00d8yafestivalen i Norge. Bildet er fra Bergenfest.<\/p>\n
Foto: Tom \u00d8verlie \/ NRK P3<\/p>\n
Levende historier om moderne dating f\u00e5r vi ogs\u00e5 p\u00e5 \u00abThe Whatsapp Shakespeare\u00bb. Det er en m\u00f8rk og mystisk RnB-l\u00e5t med mer moderne arrangementer, men ogs\u00e5 elementer fra b\u00e5de jazz og klassisk, og effekter hentet fra filmverdenen.<\/p>\n
L\u00e5ta klarer \u00e5 ha veldig mange ulike uttrykk og takter i l\u00f8pet av sine to siste minutter. Slik f\u00e5r Raye brukt en rekke retro referanser, og samtidig mettet Tiktoks behov for snutter og kontraster.<\/p>\n
Kulturkrasj<\/p>\n
En uke f\u00f8r albumslippet kom den siste singelen, \u00abClick Clack Symphony\u00bb, med filmmusikklegende Hans Zimmer p\u00e5 laget. Deres to verdener smelter sammen, og komponistens karakteristiske og f\u00f8lelsesladde strykere b\u00e6rer historien om en kvinne som finner styrke i feministisk fellesskap.<\/p>\n
N\u00e5r hun f\u00e5r hjelp fra en s\u00e5 stor komponist, lar hun sitt eget uttrykk v\u00e6re mer poppete. Det samme gj\u00f8r hun n\u00e5r hun l\u00e5ner fra selveste Antonio Vivaldi p\u00e5 \u00abWinter Woman\u00bb. Det sprenger d\u00f8rene \u00e5pne til et univers som er enda mye st\u00f8rre enn Rayes allerede store, sjangerblandede verden.<\/p>\n
<\/p>\n
GJENNOMF\u00d8RT ESTETIKK: Raye har lenge v\u00e6rt kjent for stilen sin, som henter elementer fra Holywoods mest glamor\u00f8se \u00e6ra.<\/p>\n
Foto: Tom \u00d8verlie \/ NRK P3<\/p>\n
Det klassiske og fiolindrevne stykket eksploderer mot en rappende vokal, sm\u00e5 hyperpopeffekter og en rolig trommebeat. Det er et s\u00e5pass stort kulturkrasj at det ikke skal fungere, og s\u00e5 gj\u00f8r det det likevel.<\/p>\n
Jazz og house<\/p>\n
Raye er virkelig ikke redd for \u00e5 leke med sjangre p\u00e5 dette albumet. P\u00e5 \u00abLife Boat\u00bb, omtrent midt i albumet, f\u00e5r vi plutselig en typisk moderne housepopl\u00e5t, noe som er langt utenfor det Raye vanligvis lager. Det h\u00f8res mer ut som et slags samarbeid mellom Ariana Grande og Kygo.<\/p>\n
Greit nok at Raye henter fra en rekke retro-estetikker, men 2018s popmusikk er ikke helt i den kategorien enn\u00e5. L\u00e5ta fenger, men f\u00f8lelsen av at den er malplassert i Rayes diskografi slipper ikke taket.<\/p>\n
S\u00e6rlig n\u00e5r hun, p\u00e5 neste spor, \u00abI Hate The Way I Look Today\u00bb, sender store nikk til jazzbauta Ella Fitzgerald. Det er scatting, det er boppy, det er lekent, og gammeldags p\u00e5 beste vis helt inn til kjernen. Alts\u00e5 det totalt motsatte av \u00abLife Boat\u00bb.<\/p>\n
Denne nakkeslengen av en overgang er morsom p\u00e5 overflaten, men ettersom platen ruller videre blir den mer og mer forunderlig meningsl\u00f8s.<\/p>\n
<\/p>\n
OSCAR-GLAMOUR: I fjor opptr\u00e5dte Raye under Oscar-utdelingen i Los Angeles sammen med Doja Cat og Lisa.<\/p>\n
Foto: AFP<\/p>\n
For fra og med \u00abI Hate The Way I Look Today\u00bb forsvinner ogs\u00e5 den teatrale historiefortellingen fra plata. Vi f\u00e5r en rekke sterke soul-jazz og RnB-l\u00e5ter som er likere hverandre i uttrykk. De har alle overveldende intensitet, og p\u00e5 rekke og rad blir det fort mettende.<\/p>\n
Denne delen av plata inkluderer singlene \u00abNightingale Lane\u00bb og \u00abWhere Is My Husband!\u00bb, Rayes monsterhit fra fjor\u00e5ret, s\u00e5 det er liten tvil om at musikken holder sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet. Men visjonen om et fortellende, cinematisk magnum opus, som jeg f\u00f8lte jeg ble lovet i platas f\u00f8rste halvtime, svinner hen.<\/p>\n
Todelt album<\/p>\n
Selv med den dr\u00f8mmen knust, st\u00e5r man igjen med et veldig sterkt album. Noen ting blir bare hakket for store for sitt eget beste. Det st\u00e5r for eksempel respekt av \u00e5 gi en grundig takk til alle som har bidratt til albumet. Og s\u00e5 trenger det ikke \u00e5 gj\u00f8res med et over seks minutter langt utrospor med Timmy Gresshoppe-vibber og fem minutter oppramsing av navn.<\/p>\n
STUDIOP3: Raye ga creds til Norge i 2023, som de som streamet l\u00e5ten hennes \u00abPrada\u00bb mest.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 litt mye at alle disse l\u00e5tene skal inn i ett album. Lengden tatt i betraktning er dette en ekte dobbel-LP, og albumet deler seg naturlig i to mellom den cinematiske biten med Hans Zimmer, Vivaldi og Shakespeare, og det mer rene RnB- og jazzpartiet som utgj\u00f8r andre del. Det er to skiver i ett, og de snakker ikke s\u00e5 godt sammen.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: HUMAN RE SOURCES<\/p>\n
P\u00e5 denne andre delen blir tematikken mer famili\u00e6r, og b\u00e5de besteforeldre og Rayes artists\u00f8stre dukker opp. Sistnevnte p\u00e5 en l\u00e5t som ogs\u00e5 har en f\u00f8lelse av Disney-storsl\u00e5tthet i seg, i tillegg til mange afrikanske referanser.<\/p>\n
Gullballade<\/p>\n
Selv om dette er litt for ambisi\u00f8st for \u00e5 bli et sammenhengende prosjekt, kommer det gull ut av den kompromissl\u00f8se ambisjonen til Raye.<\/p>\n
L\u00e5ta \u00abI Know You\u2019re Hurting\u00bb er en kraftsalve av en tidl\u00f8s popballade, med Coldplay-lignende piano, Celine Dionsk vokaldrift, og Whitney Houston-hintende gospelreferanser. Det er storsl\u00e5tt, og sl\u00e5ende vakkert. \u00abI Know You\u2019re Hurting\u00bb er en l\u00e5t som lett kunne dominert p\u00e5 radio for 40 \u00e5r siden, og som st\u00e5r i fare for \u00e5 fortsatt gj\u00f8re det om 40 \u00e5r.<\/p>\n
S\u00e5, selv om \u00abThis Music May Contain Hope\u00bb helhetlig faller litt p\u00e5 sitt eget sverd, m\u00e5 Raye aldri slutte \u00e5 m\u00f8te b\u00e5de bransjen og sine egne ambisjoner ved v\u00e5pnene hevet.<\/p>\n
Om albumet<\/p>\n
Tittel: <\/strong>\u00abTHIS MUSIC MAY CONTAIN HOPE.\u00bb<\/p>\n Artist:<\/strong> Raye<\/p>\n Utgitt av:<\/strong> Human Re Sources<\/p>\n Sjanger:<\/strong> Pop, jazz, soul, RnB<\/p>\n Utgivingsdato<\/strong>: 27. mars 2026<\/p>\n Varighet: <\/strong>73 minutter<\/p>\n Sporliste:<\/strong><\/p>\n Publisert<\/p>\n 23.03.2026, kl. 13.36<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Siden hun br\u00f8t med plateselskapet Polydor, som ikke ville gi ut debutalbumet hennes, har Raye vist at hun…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":195218,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-195217","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116279429368851402","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/195217","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=195217"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/195217\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/195218"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=195217"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=195217"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=195217"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n