{"id":19619,"date":"2025-08-27T17:08:16","date_gmt":"2025-08-27T17:08:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/19619\/"},"modified":"2025-08-27T17:08:16","modified_gmt":"2025-08-27T17:08:16","slug":"tenk-gammelt-om-norsk-skole","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/19619\/","title":{"rendered":"Tenk gammelt om norsk skole!"},"content":{"rendered":"

\"BildeKRONIKK: SANNA SARROMAA <\/strong><\/p>\n

finne, feminist, forfatter og journalist i Minerva<\/p>\n

Rektor p\u00e5 Bak\u00e5s skole i Oslo, Thomas Jensen, naglet det i Aftenposten forrige uke<\/a>. Det er lett \u00e5 konkurrere p\u00e5 l\u00e6ringsresultater, mente han, men \u00abdet viktigste er \u00e5 ha det bra og f\u00f8le seg vel\u00bb. Han snakket om sin skoles gode kvalitet og renomm\u00e9. \u00abHer lager vi det store vi-et\u00bb, sa han.<\/p>\n

Ogs\u00e5 rektoryrket er blitt sosionomisertsosionomisertat noe har blitt p\u00e5virket eller endret til \u00e5 ligne mer p\u00e5 sosialt arbeid, ofte med fokus p\u00e5 trivsel og velv\u00e6re fremfor faglig innhold.. Det er bare \u00e5 sl\u00e5 sammen Fellesorganisasjonen og Skolelederforbundet. <\/p>\n

Det er ikke snakk om at en rektor leder en kunnskapsinstitusjon. Hvorfor skulle en skole satse p\u00e5 l\u00e6ringsresultater? <\/p>\n

L\u00e6ring fordrer ubehag, og ubehag vil vi ikke ha. Det er mye bedre med det store kunnskapsl\u00f8se vi-et der alle f\u00f8ler seg vel.<\/p>\n

Men kan man f\u00f8le seg vel i samfunnet om man ikke kan lese og skrive? Og hvordan er vi-et i et samfunn der broer kollapser, og banestrekninger blir stengt umiddelbart etter \u00e5pningen fordi ikke engang ingeni\u00f8rer kan regne?<\/p>\n

En gammel kollega av meg, en erfaren ungdomsskolel\u00e6rer, meldte at jo mer de tilpasser undervisningen, slik som de hele tiden gj\u00f8r, desto mindre yter elevene. <\/p>\n

Det blir en ond sirkel. Dette, kombinert med samtidig karakterinflasjon, mente hun, gj\u00f8r at det ser ut som elevene gj\u00f8r det bedre selv om de kan mindre og mindre. <\/p>\n

Og hvordan m\u00e5ler man egentlig l\u00e6ringsresultater n\u00e5r alle f\u00e5r skyh\u00f8ye karakterer for \u00abingenting\u00bb?<\/p>\n

I 2020 begynte jeg som ungdomsskolel\u00e6rer etter 16 \u00e5rs pause fra grunnskolen. \u00c5ret jeg gikk tilbake, var det siste \u00e5ret elevene brukte l\u00e6reboken \u00abKosmos\u00bb i samfunnsfag. <\/p>\n

\u00abKosmos\u00bb hadde 21 sider om den franske revolusjonen. \u00c5ret etter gikk man over til l\u00e6reboken \u00abArena\u00bb. Enogtyve sider om den franske revolusjonen hadde krympet til tre, en syvendedel av det gamle. <\/p>\n

Elevene skulle ikke lenger plages med tekst \u2013 eller navn og fagbegreper, for den saks skyld. Det er s\u00e5 anstrengende \u00e5 lese og huske n\u00e5r man bare skal f\u00f8le seg vel. <\/p>\n

Med dette tempoet er l\u00e6reboken i samfunnsfag snart en pekebok.<\/p>\n

Da jeg selv gikk p\u00e5 ungdomsskolen p\u00e5 90-tallet, og lesing var omtrent den eneste hobbyen alle drev med, anbefalte historiel\u00e6reren at vi skulle lese \u00abTatt av vinden\u00bb hjemme for \u00e5 forst\u00e5 den amerikanske borgerkrigen. <\/p>\n

Boken har vel rundt 900 sider? Det er neppe mange ungdomsskoleelever i dag som kommer lenger enn til side tre.<\/p>\n

Regjeringen drysser millioner over skolebibliotekene n\u00e5, men de mest leste b\u00f8kene i skolen er l\u00e6reb\u00f8kene. Hva hvis man hadde tre- eller firedoblet tekstmengden i dem, bare til \u00e5 begynne med?<\/p>\n

Alle oppeg\u00e5ende l\u00e6rere har i mange \u00e5r delt ut tekster fra de gamle l\u00e6reverkene. <\/p>\n

De nye bruker s\u00e5 lite plass p\u00e5 \u00e5 forklare fagbegreper og -fenomener at teksten egentlig ikke egner seg til \u00e5 forklare noe som helst. <\/p>\n

Det er demotiverende \u00e5 svi av hundretusener av skattekroner p\u00e5 nye klassesett vel vitende om at kvaliteten er s\u00e5 som s\u00e5, sa en l\u00e6rer til meg.<\/p>\n

Politikerne kan kaste s\u00e5 mye penger de orker inn i skolen for \u00e5 heve niv\u00e5et, men s\u00e5 lenge kunnskapskildene er svake, vil de definere grensen for hva som er mulig for elevene \u00e5 prestere, bemerket han.<\/p>\n

B\u00f8kene, som stadig faller i kvalitet og tekstmengde, setter ogs\u00e5 en standard for l\u00e6rernes vurdering av elevene, p\u00e5pekte den samme l\u00e6reren. <\/p>\n

Det er ingen som forventer at elevene skal kunne mer eller ha en dypere forst\u00e5else enn den man har i l\u00e6reboken. <\/p>\n

En lektor fortalte meg at det ikke er bedre i videreg\u00e5ende. Det er fem, seks sider om den franske revolusjonen. \u00abDet st\u00e5r jo ikke noe om dette i boken\u00bb, sier elevene hele tiden.<\/p>\n

Jeg begynte som l\u00e6rer i 2003 med grunnutdannelse som historiker. Da fenget historiefaget gutter \u2013 dem man er s\u00e5 r\u00f8rende opptatt av n\u00e5. <\/p>\n

Temaer som revolusjoner og kriger kunne f\u00e5 dem til \u00e5 lytte som tente lys. De stilte ogs\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l. L\u00e6reb\u00f8kene, sammen med den gode l\u00e6reren, ga dem en fortelling de likte \u00e5 h\u00f8re og lese om. <\/p>\n

De samme guttene er n\u00e5 demotiverte fordi undervisningen er blitt utforskende og dialogbasert. Man har g\u00e5tt fra \u00e5 fortelle historien om det som egentlig skjedde p\u00e5 en grundig m\u00e5te til bare \u00e5 sveipe innom. <\/p>\n

Etterp\u00e5 kommer alle de dumme oppgavene av typen \u00abtenk at du er …\u00bb, \u00abhva tror du er \u00e5rsakene til …\u00bb, \u00abdiskuter med l\u00e6ringspartneren …\u00bb og \u00abfordel roller i gruppen …\u00bb. <\/p>\n

F\u00f8r var det rene kunnskapssp\u00f8rsm\u00e5l, n\u00e5 er det rollespill, fantasi og lek.<\/p>\n

Gamle l\u00e6rere har som regel rikelig med allmennkunnskap og kan fortelle mye om det de vet. F\u00e5 nyutdannede l\u00e6rere greier det. <\/p>\n

\u00abDe har g\u00e5tt 13 \u00e5r i en skole som nesten forakter allmennkunnskap og tror at man bare kan google, bable og dr\u00f8fte noe man ikke vet noe om\u00bb, hevdet en l\u00e6rer fra min generasjon.<\/p>\n

\"FaksimileFaksimile fra Venstres valgkampanje.<\/p>\n

For en stund siden intervjuet universitetsavisen Khrono to l\u00e6rerstudenter<\/a> som hadde kommet inn p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen med henholdsvis 2 i norsk og 2 i matte. <\/p>\n

De mente de ville bli gode l\u00e6rere likevel: <\/p>\n

\u00abDet at jeg er svak i norsk stopper ikke meg fra \u00e5 bli en god engelskl\u00e6rer \u2013 som er et fag jeg liker sv\u00e6rt godt og behersker\u00bb, sa den ene toer-gutten og avsl\u00f8rte sin manglende faglighet og selvinnsikt. <\/p>\n

F\u00e5r man en toer med dagens karakterskala, har man en utfordring. Dessverre holder dette til \u00e5 komme inn p\u00e5 l\u00e6rerskolen n\u00e5.<\/p>\n

Det er ikke bare i samfunnsfag l\u00e6reverkene er blitt overfladiske. Som franskl\u00e6rer la jeg merke til at det var dobbelt s\u00e5 mye tekst, dobbelt s\u00e5 mange nye gloser i C\u2019est chouette sammenlignet med Salut. Ogs\u00e5 spr\u00e5kl\u00e6rere m\u00e5 stadig spe p\u00e5 med tusen kopiark.<\/p>\n

\u00abTenk nytt om skolen\u00bb, oppfordrer mitt gamle parti Venstre. Jeg mener at vi skal gj\u00f8re det motsatte og tenke gammelt om skole! <\/strong><\/p>\n

Minst 21 sider om den franske revolusjonen og l\u00e6rere som faktisk kan norsk, selv n\u00e5r de underviser i engelsk, kan v\u00e6re en god begynnelse.<\/p>\n

N\u00e5 vinner bare de som har foreldre som kan fylle det store gapet som skolen etterlater.<\/p>\n

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KRONIKK: SANNA SARROMAA finne, feminist, forfatter og journalist i Minerva Rektor p\u00e5 Bak\u00e5s skole i Oslo, Thomas Jensen,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":19620,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,1687,17,18,13,30,28,29,14,16,804,26,27,103],"class_list":{"0":"post-19619","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-lesing","17":"tag-main-news","18":"tag-mainnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-skole","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories","28":"tag-vgmeninger"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19619","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=19619"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19619\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/19620"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=19619"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=19619"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=19619"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}