Det som startet som en svensk industrisuksess, endte i en av de st\u00f8rste industrifiaskoene i moderne tid. Northvolt bygde veksten p\u00e5 store kapitalinnskudd fra b\u00e5de internasjonale investorer, statlige midler og ansatte som ble tilbudt \u00e5 kj\u00f8pe seg inn i selskapet.<\/p>\n
Aff\u00e4rsv\u00e4rlden<\/a>\u00a0kan n\u00e5 fortelle at over 1.000 ansatte hadde aksjer i batteriselskapet, tilsvarende rundt 20 prosent av arbeidsstokken. For noen var det sm\u00e5 bel\u00f8p, mens andre investerte store deler av formuen.<\/p>\n \u2013 Da man ble ansatt, ble aksjekj\u00f8p presentert som en del av l\u00f8nnspakken. Det ble brukt som argument for \u00e5 holde l\u00f8nningene nede, sier en tidligere ansatt.<\/b><\/p>\n \u2013 Det var folks livsinvesteringer, sier vedkommende,\u00a0som selv ble lokket av luftige vekstprognoser.<\/p>\n Da Northvolt gikk konkurs i mars, ble alle aksjene verdil\u00f8se. Den statlige l\u00f8nnsgarantien sikrer l\u00f8nn, men dekker ikke tapene p\u00e5 aksjene. For mange betydde dette at de sto igjen uten b\u00e5de jobb og sparepenger, if\u00f8lge den svenske avisen.<\/p>\n Store tap institusjonelt ogs\u00e5<\/p>\n AP-fondene hadde investert 5,8 milliarder svenske kroner i Northvolt, en post som ble skrevet ned til null allerede f\u00f8r konkursen. Ogs\u00e5 andre tunge akt\u00f8rer som AMF og Folksam tapte milliardbel\u00f8p p\u00e5 batteriselskapet.\u00a0<\/p>\n