Hvorfor liker vi krim?<\/b> Og spesielt i p\u00e5ska? Det er et merkelig fenomen at n\u00e5r man riktig skal slappe av, er det med mordmysterium og forferdeligheter. Svaret p\u00e5 hvorfor er nok sammensatt, men det sies at: Nordmenn liker krim fordi vi har det s\u00e5 bra. Det kan kanskje sammenlignes med \u00e5 kj\u00f8re berg og dalbane; man vet man blir b\u00e5de skremt og vettskremt mens man hele tiden er trygg. Nesten trygg, i hvert fall. Og det er da det er g\u00f8y \u00e5 bli skremt.<\/p>\n
Krim i alle varianter <\/b>h\u00f8rer for lengst p\u00e5ska til; b\u00e5de i bokform og i TV-versjon, b\u00e5de som true crime og gamle klassikere, i Donald og p\u00e5 melkekartongen. Og jeg er, som mange andre, f\u00f8rst og fremst henfallen til den britiske. Britene sliter med sitt for tida; hva som skjedde rundt Brexit kunne v\u00e6rt en dystopisk og vill krimserie om hvor galt det kan g\u00e5, hadde det ikke v\u00e6rt for at det skjedde. Men uansett \u2013 ingen kan ta fra britene Shakespeare, r\u00f8de telefonbokser, fotball, Last Night Of the Proms, ordet \u00absumptuous\u00bb, James Bond, afternoon tea, the Beatles, mind the gap, David Attenborough og god krim. Kanskje den aller, aller beste krimmen.<\/p>\n
Og krim h\u00f8rer for nordmenn p\u00e5ska til. <\/b>S\u00e5 skal man huske at grunnen til at vi i det hele tatt feirer p\u00e5ske, er jo uendelig mye verre og mer grotesk og bestialsk enn alt av dagens krim. Men det er ellers ikke det grusomme jeg liker. Det er den intellektuelle siden ved et mordmysterium, for \u00e5 h\u00f8res litt viktigper ut. Man blir sittende og gjette mer eller mindre aktivt underveis, spekulatoren g\u00e5r, og s\u00e5 lar en seg underholde av \u00e5 se p\u00e5 folk som utad har alt p\u00e5 stell, og s\u00e5 er det slettes ikke like glitrende n\u00e5r man kommer n\u00e6rmere. Det er kanskje en nyttig p\u00e5minning om at, uansett hvor oppkonstruert historien er, s\u00e5 strever alle med sitt. Det er nydelig n\u00e5r forfatteren enten av boka eller manuset geleider oss elegant frem til l\u00f8sningen; enten vi ikke ante hvem morderen var, eller fulgte morderen hele veien og h\u00e5pet b\u00e5de vedkommende skulle bli tatt \u2013 og ikke. For det hender seg.<\/p>\n
Lyden av en god krimserie<\/b> har alt \u00e5 si. Selve introen. Noen f\u00e5 toner av en dramatisk, mollstemt saksofon og man ser for seg Jack Frost. Eller om saksofonen er mer bestemt; en h\u00f8flig liten belgier med bart, hatt og stokk. Alltid velpusset og ren, og sekret\u00e6ren miss Lemon med s\u00e5 kunstferdig lagt pannelugg at den er et mysterium i seg selv. De nifse tonene av en hemmelighetsfull, s\u00f8rgmodig bratsj til Dalgliesh gir meg fremdeles kuldegysninger. Og finnes det egentlig en mer skummel tittel p\u00e5 en p\u00e5skekrim enn Dalgliesh-serien \u00abDet svarte t\u00e5rnet\u00bb? Yikes. Det meste av intro-musikk til britiske krimserier er godt h\u00e5ndverk fra komponisten, med litt dunkle toner, en melodisk stedegenhet s\u00e5 man straks blir hensatt til en liten engelsk landsby, de m\u00f8rke bakgatene i Whitechapel, til Shetland eller til Midsomer.<\/p>\n
Jeg tror en av de fineste<\/b> musikkstykkene fra krim-verdenen m\u00e5 v\u00e6re temaet til serien om inspekt\u00f8r Lewis. Den er velkomponert og meditativt rolig, og s\u00e5 perfekt til serien at jeg umiddelbart er i Oxford. Jeg ser for meg kanalb\u00e5ter, insekter som danser i kveldssola og Lewis og Hathaway sittende p\u00e5 en pub med et glass hver uten \u00e5 ha stort \u00e5 si til hverandre. Det er harmoniske strykere og en fredelig klarinett i ro og verdighet \u2013 mens man vet at noe dramatisk og sorgtungt ulmer og syder under overflata. For i det akademiske milj\u00f8et finnes h\u00f8yst menneskelige egenskaper \u2013 b\u00e5de misunnelse, gr\u00e5dighet, frykt og forakt. Og slikt blir det drap av.<\/p>\n
Men det g\u00e5r ikke an med biljakt<\/b>, sl\u00e5ssing og skyting i en vakker tusen \u00e5r gammel universitetsby med kupler og spir, velstelte parker og etterforskere i dress og slips hvor den ene kaller den andre \u00abSir\u00bb. Skulle tatt seg ut. Og dette gjelder de fleste klassiske britiske krimserier; jeg elsker frav\u00e6ret av v\u00e5pen. Jeg nyter at n\u00e5r de st\u00e5r fast blir de sm\u00e5sure og hissige, kanskje krangler litt og dermed g\u00e5r p\u00e5 puben og blir venner igjen. Og at de ikke sier pub, men \u00abp\u00e5bb\u00bb. Man tar en pint eller to sammen, s\u00e5 skal man se det l\u00f8sner. Det er ofte minimalt med vold, og man f\u00e5r sjelden se bestialiteten, selv om det ogs\u00e5 hender at sv\u00e6rt lite blir overlatt til fantasien. En britisk krimserie som virkelig gjorde dypdykk i det j\u00e6vlige var \u00abHappy Valley\u00bb. Det m\u00e5 v\u00e6re den beste krimserien jeg har sett de siste \u00e5r. S\u00e5 m\u00f8rk og skitten, s\u00e5 nydelig i all sin gru, s\u00e5 full av svart humor og s\u00e5 uendelig mange krus med te, briljant skuespill, respekt og kj\u00e6rlighet, hat og varme, sigaretter og kompliserte familieforhold.<\/p>\n
Det er i grunnen merkelig; <\/b>jeg som ikke kan fordra vold. Jeg avskyr konflikter og alt som har med virkelig krim \u00e5 gj\u00f8re, jeg kunne aldri i livet finne p\u00e5 \u00e5 myrde noen hverken med kaldt blod eller gift … eller kunne jeg? Nei, jeg kunne nok ikke det. Kanskje. Men det er akkurat det som er s\u00e5 fascinerende med krim; selve mysteriet, og at morderen gjerne er den man minst venter. Enten man har med en hakkende gal psykopat \u00e5 gj\u00f8re, eller at det i gitte situasjoner kunne v\u00e6rt deg eller meg \u2013 eller n\u00e5r morderen endelig blir avsl\u00f8rt, s\u00e5 viser det seg at man slettes ikke var alene om det. S\u00e5 vanvittig sterk er b\u00e5de sjalusi og seksualdrift hos menneskene, at man beg\u00e5r grufulle handlinger \u2013 selv om man vet at risikoen for \u00e5 bli tatt for ugjerningen er h\u00f8y. For enkelte er fallh\u00f8yden ogs\u00e5 den dypeste avgrunn.<\/p>\n
Har etterforskerne et familieliv<\/b>, er det sjelden uten komplikasjoner. Men ofte er de sylskarpe s\u00e6ringer, b\u00e5de Sherlock Holmes, Vera og Luther \u2013 og for \u00e5 svinge innom Norden; Lisbeth Salander, Saga Nor\u00e9n, Sarah Lund og Harry Hole; alle er de einst\u00f8inger med varierende arr i sjelen, mestrer ikke helt det sosiale og kan v\u00e6re litt vanskelige \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re. Ta gode, gamle inspekt\u00f8r Morse; en kronisk gretten etterforsker som elsker klassisk musikk, kryssord, real ale og sin r\u00f8de Jaguar, og som bor i ensomhet. Egentlig glad i kvinner, men er som regel uheldig eller kl\u00f8nete, og s\u00e5 har man ikke tid til stevnem\u00f8ter n\u00e5r det er s\u00e5 mange drap \u00e5 oppklare. Eller n\u00e5r et sjeldent kj\u00e6resteemne endelig dukker opp, blir hun enten drept eller er selv en morderske. Morse er alltid hardtarbeidende og p\u00e5 drapsofferets side, intelligent og med fremragende hukommelse, sm\u00e5frekk mot autoriteter og sjefer. Og man m\u00e5 jo bare bli glad i s\u00e5nne? Jeg tror vi elsker heltene som er utskudd, fordi det f\u00e5r oss til \u00e5 f\u00f8le oss som litt mindre utskudd selv. Og du verden, som britisk krim byr p\u00e5 slike detektiv-perler. Det er ingen som kan forn\u00e6rme hverandre s\u00e5 grundig og smart som briter, heller ingen som er s\u00e5 iskaldt h\u00f8flige, men samtidig ingen som er spr\u00e5klig s\u00e5 kj\u00e6rlige og n\u00e6re hverandre. Med b\u00f8ttehatt og knirkende stemme kaller Vera b\u00e5de kolleger og kjeltringer for \u00abpet\u00bb og \u00ablove\u00bb. Poirot sier \u00abmon ami\u00bb til de fleste han snakker med, og Miss Marple benytter \u00abmy dear\u00bb b\u00e5de p\u00e5 drapsmenn og drapskvinner.<\/p>\n
Men det er ikke bare<\/b> tradisjon for krim i p\u00e5ska; p\u00e5sken\u00f8tter og sp\u00f8rrekonkurranser h\u00f8rer for lengst ogs\u00e5 h\u00f8ytiden til. Her er tolv quizsp\u00f8rsm\u00e5l om krim, v\u00e6r s\u00e5 god.<\/p>\n
Eller som Vera ville ha sagt: Here you go, love. <\/b><\/p>\n
Krimquiz<\/b><\/p>\n Her er fasiten p\u00e5 quizen:<\/p>\n Liv Boye Okkenhaug utfordret oss med 12 sp\u00f8rsm\u00e5l om krim.<\/p>\n Her er de riktige svarene:<\/p>\n 1. Baker Street 221 B<\/b>\n
2. Jo Nesb\u00f8<\/b>
3. Tobias Santelmann<\/b>
4. Hercule<\/b>
5. Agatha Christie<\/b>
6. \u00abShetland\u00bb<\/b>
7. Kristofer Hivju<\/b>
8. Jersey<\/b>
9. Eva Fretheim<\/b>
10. Gary Oldman<\/b>
11. Birmingham<\/b>
12. \u00abMord og mysterier\u00bb<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Hvorfor liker vi krim? Og spesielt i p\u00e5ska? Det er et merkelig fenomen at n\u00e5r man riktig skal…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":199941,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[36,71,18864,30,28,29,1533,19315,19538,72],"class_list":{"0":"post-199940","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-art","9":"tag-entertainment","10":"tag-liv-boye-okkenhaug","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway","14":"tag-opinion","15":"tag-paskekrim","16":"tag-pasken-2026","17":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116310929810869183","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199940","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=199940"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199940\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/199941"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=199940"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=199940"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=199940"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}