![\"\u2013](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/1774777211_558_2-grunnstoffer-larsen.jpg\")
\u2013 Det legges mange puslespillbrikker i \u00e5rene som kommer. Dette er bare starten, forteller Ann-Cecilie Larsen. Foto: \u00a0Yngve Vogt\/Apollon <\/p>\nDet er alltid morsomt med oppdagelser som bryter med det oppleste og vedtatte, jubler professor\u00a0Ann-Cecilie Larsen\u00a0ved Norsk senter for nukle\u00e6rfysikk p\u00e5 Universitetet i Oslo. Sammen med norske og internasjonale kjernefysikere og astrofysikere har hun nylig publisert en vitenskapelig artikkel i\u00a0Nature Reviews Physics\u00a0som kan l\u00f8se en av naturvitenskapens store g\u00e5ter: Hvordan i alle dager er grunnstoffene i universet blitt dannet?<\/p>\n
Helt ytterst i Melkeveien, alts\u00e5 galaksen som du og jeg tilh\u00f8rer, finnes det noen helt spesielle stjerner som kalles for halostjerner. Selv om disse stjernene er fryktelig gamle, kan de gi oss nye svar i skapelsesberetningen.<\/p>\n
Halostjernene best\u00e5r nesten utelukkende av hydrogen og helium, grunnstoffer som stammer fra den store Big Bang-eksplosjonen for 13,8 milliarder \u00e5r siden.<\/p>\n
De er i mindre grad enn solen og andre yngre stjerner blitt p\u00e5virket av \u00abavfallet\u00bb fra andre stjerner n\u00e5r tunge grunnstoffer er blitt dannet og slengt ut i det interstellare rommet.<\/p>\n
Krasjkurs i atomkjerner\u2013 Det legges mange puslespillbrikker i \u00e5rene som kommer. Dette er bare starten, forteller Ann-Cecilie Larsen. Foto: \u00a0Yngve Vogt\/Apollon <\/p>\n
For \u00e5 forst\u00e5 den nye forskningen, m\u00e5 du kjenne til oppbygningen av et grunnstoff. Atomkjernene i grunnstoffer best\u00e5r av protoner (positivt ladde partikler) og n\u00f8ytroner (uladde partikler). Protoner og n\u00f8ytroner veier omtrent like mye. Antall protoner definerer hva slags grunnstoff det er snakk om. Antall n\u00f8ytroner definerer varianten av grunnstoffet. Disse variantene kalles for isotoper.<\/p>\n
Tunge grunnstoffer har flere protoner enn lette grunnstoffer. Jo tyngre grunnstoffene er, desto st\u00f8rre er andelen n\u00f8ytroner.<\/p>\n
To ulike oppskrifter<\/p>\n
Frem til i dag har kjernefysikerne sett for seg to ulike bilder av hvordan de fleste grunnstoffene som er tyngre enn jern, er blitt dannet.<\/p>\n
I enkelte ekstreme, astrofysiske hendelser kan atomkjerner fange inn n\u00f8ytroner. Da dannes det tyngre atomer. Noen ganger skjer dette sv\u00e6rt fort, andre ganger utrolig sakte. I begge tilfellene trengs det masse n\u00f8ytroner i oppskriften. N\u00f8ytronene m\u00e5 fanges inn i atomkjernen. Kjernefysikerne kaller dette for en\u00a0n\u00f8ytroninnfangingsprosess.<\/p>\n
Et eksempel p\u00e5 en grunnstoff-fabrikk er en r\u00f8d kjempestjerne, slik som solen v\u00e5r vil bli den dagen den \u00e5nder ut om fem milliarder \u00e5r. Der er n\u00f8ytroninnfangingsprosessen sakte. Kjernefysikerne kaller den for s-prosessen, der s st\u00e5r for \u00abslow\u00bb. Vi snakker om skikkelig sakte saker. S-prosessen kan ta fra hundre tusen til \u00e9n million \u00e5r.<\/p>\n
En annen og mye raskere mulighet for \u00e5 danne grunnstoffer, er i en voldsom kollisjon mellom to n\u00f8ytronstjerner. Her skjer alt p\u00e5 noen f\u00e5 sekunder. Kjernefysikerne kaller dette for r-prosess, der r st\u00e5r for \u00abrapid\u00bb.<\/p>\n
Mystikken i halostjerner<\/p>\n
N\u00e5 kommer vi snart til poenget!<\/p>\n
Noen halostjerner inneholder er tungt grunnstoff som kalles for\u00a0barium. Disse halostjernene har f\u00e5tt i seg barium fra en r\u00f8d kjempestjerne som har slengt ut tunge grunnstoffer p\u00e5 slutten av livet sitt. Bariumet er en signatur p\u00e5 at grunnstoffet er blitt dannet p\u00e5 sakte vis.<\/p>\n
Noen halostjerner inneholder\u00a0europium. Dette grunnstoffet stammer fra en kollisjon mellom to n\u00f8ytronstjerner og er derfor en signatur p\u00e5 at grunnstoffet er blitt dannet i ekspressfart.<\/p>\n
Frem til i dag har forskerne antatt at nesten alle de tunge grunnstoffene i stjerner og planeter er skapt gjennom s-prosessen (sakte reaksjon) eller r-prosessen (rask reaksjon).<\/p>\n
Denne virkeligheten har kjernefysikerne levd helt greit med i mange ti\u00e5r. S\u00e5 dukket den store overraskelsen opp.<\/p>\n
Det finnes ogs\u00e5 halostjerner som inneholder barium og europium, men som mangler grunnstoffet\u00a0osmium.<\/p>\n
\u2013 Dette skulle ikke g\u00e5 an! sier Larsen.<\/p>\n
En n\u00f8ytronstjernekollisjon danner b\u00e5de europium og osmium.<\/p>\n
\u2013 Her mangler vi et grunnstoff som skulle ha v\u00e6rt i stjernen. M\u00f8nsteret p\u00e5 fordelingen av grunnstoffer er sv\u00e6rt merkelig. Hva har skjedd?<\/p>\n
Observasjonene passet ikke inn i den etablerte forklaringen.<\/p>\n
\u2013 Vi trodde vi hadde god oversikt, men s\u00e5 kom disse s\u00e6re stjernene, ler hun.<\/p>\n
Det m\u00e5tte derfor v\u00e6re en annen forklaring.<\/p>\n
T\u00f8rket st\u00f8v av glemt teori<\/p>\n
P\u00e5 1970-tallet lanserte to astrofysikere en teori om at det ogs\u00e5 finnes en prosess som ligger midt imellom den sakte og den raske prosessen. Denne prosessen er senere blitt kalt for i-prosessen, der i st\u00e5r for \u00abintermediate\u00bb, alts\u00e5 en mellomting. Ingen brydde seg om den nye teorien.<\/p>\n
\u2013 Fysikerne tenkte at teorien kun var en kuriositet og at det ikke var behov for den ettersom alt kunne forklares med den raske og den sakte prosessen.<\/p>\n
Nesten 40 \u00e5r senere ble begrepet tatt opp igjen fordi disse halostjernene, og andre s\u00e6re, sjeldne stjerner, viser mystiske fordelinger av tunge grunnstoffer. Den eneste mulige forklaringen er at de er dannet gjennom en i-prosess.<\/p>\n
\u2013 Vi har begynt \u00e5 skj\u00f8nne litt mer, men forskningen p\u00e5 i-prosesser er vanskelig, bedyrer Larsen.<\/p>\n
Kjernefysikerne p\u00e5 UiO har likevel klart \u00e5 gjenskape fenomenet i syklotronen i kjelleren p\u00e5 Fysisk institutt. De kan n\u00e5 bekrefte at i-prosessen finnes.<\/p>\n
\u2013 Uheldigvis er det stor variasjon i i-prosessen. Det er fortsatt mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l, men vi bidrar med en viktig brikke i det store puslespillet.<\/p>\n
Fryktelig komplisert<\/p>\n
Ann-Cecilie Larsen lurer p\u00e5 om i-prosessen ogs\u00e5 har v\u00e6rt involvert i dannelsen av grunnstoffene i solsystemet v\u00e5rt.<\/p>\n
\u2013 Hvis ja, har vi f\u00e5tt enda en spiller p\u00e5 banen. Da blir alt fryktelig komplisert, forteller kjernefysikeren \u2013 og lover:<\/p>\n
\u2013 Det legges mange nye puslespillbrikker i \u00e5rene som kommer. Vi vil snart f\u00e5 et mye bedre bilde av i-prosessen. Dette er bare starten!<\/p>\n
Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Apollon<\/a><\/p>\n
![\"Kunstnerisk](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/Skjermbilde%202026-01-14%20kl.%208.43.31%E2%80%AFam.png\")
<\/p>\n