{"id":200756,"date":"2026-03-30T07:14:21","date_gmt":"2026-03-30T07:14:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/200756\/"},"modified":"2026-03-30T07:14:21","modified_gmt":"2026-03-30T07:14:21","slug":"farevarsel-for-sahara-sand-i-paskeluften-pa-kanarioyene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/200756\/","title":{"rendered":"Farevarsel for Sahara-sand i p\u00e5skeluften p\u00e5 Kanari\u00f8yene"},"content":{"rendered":"

Dette er calima<\/strong><\/p>\n

Calima er et unikt v\u00e6rfenomen der t\u00f8rr og varm \u00f8stavind bl\u00e5ser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandst\u00f8v som er virvlet opp i h\u00f8yere luftlag fra Sahara.<\/p>\n

Ofte blir du t\u00f8rr i munnen og s\u00e5r i halsen og \u00f8yene under en sterk calima.<\/p>\n

Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg.<\/p>\n

Begrepet calima brukes n\u00e5r det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet p\u00e5 mindre enn 70 prosent, skriver det statlige v\u00e6rinstituttet Aemet i sin terminologimanual.<\/p>\n

Calima f\u00f8rer til at temperaturen p\u00e5 Kanari\u00f8yene ofte, men ikke alltid, blir veldig h\u00f8y.\u00a0<\/p>\n

Sandst\u00f8vet gj\u00f8r at sikten kan bli nedsatt, og st\u00f8vet legger seg over alt.<\/p>\n

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo h\u00f8yere opp du kommer.<\/p>\n

De varme luftstr\u00f8mmene beveger seg i h\u00f8yere luftlag n\u00e5r det er\u00a0en calima.<\/p>\n

H\u00f8ytrykk langt nord og lavtrykk i s\u00f8r<\/strong><\/p>\n

V\u00e6rfenomenet kan oppst\u00e5 n\u00e5r det subtropiske h\u00f8ytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk s\u00f8r for Kanari\u00f8yene. Det hender at det kommer nedb\u00f8r samtidig med calimaen, men det skjer sv\u00e6rt sjeldent.<\/p>\n

Nyere forskning p\u00e5 v\u00e6rfenomenet,\u00a0utf\u00f8rt av det astrofysiske instituttet p\u00e5 Kanari\u00f8yene, IAC,\u00a0har avdekket f\u00f8lgende:<\/p>\n

Calima oppst\u00e5r etter at det har v\u00e6rt perioder med fukt og regn i et geografisk omr\u00e5de som g\u00e5r \u00f8stover fra Atlanterhavet til R\u00f8dehavet.<\/p>\n

Cirka to m\u00e5neder etter fuktperioden, begynner sandst\u00f8vet \u00e5 bl\u00e5se i retning Kanari\u00f8yene.<\/p>\n

Insekter, bakterier, virus og\u00a0forurensning<\/strong><\/p>\n

Calima best\u00e5r av\u00a0aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler.<\/p>\n

Den bringer med seg\u00a0bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, sm\u00e5 marine organismer og\u00a0forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.<\/p>\n

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan v\u00e6re helsefarlige.<\/p>\n

Av og til, n\u00e5r det er store insektplager der sanden kommer fra, f\u00f8lger det med insekter, slik som gresshopper.<\/p>\n

Calimaer f\u00f8rer ogs\u00e5 med seg n\u00e6ringsstoffer som kan gi \u00f8kt algevekst i havet, men ogs\u00e5 gir n\u00e6ring til en del andre vekster.<\/p>\n

Grenseverdier for helsefare<\/strong><\/p>\n

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.<\/p>\n

Verdens helseorganisasjon har satt en grense p\u00e5 50 mikrogram i d\u00f8gngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.<\/p>\n

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 p\u00e5 nettsidene til\u00a0World Air Quality Index Project, et anerkjent st\u00f8vm\u00e5lesystem.<\/p>\n

0-50: Bra luft<\/strong><\/p>\n

0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.<\/p>\n

Luftkvaliteten er tilfredsstillende.<\/p>\n

51-100: Moderat<\/strong><\/p>\n

12,1-13,4 mikrogram PM2,5.<\/p>\n

Luftkvaliteten er akseptabel.\u00a0<\/p>\n

For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid v\u00e6re moderate helseproblemer for et sv\u00e6rt lite antall mennesker som er uvanlig f\u00f8lsomme for luftforurensning.<\/p>\n

Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, b\u00f8r begrense langvarig utend\u00f8rs anstrengelse.<\/p>\n

101-150: Usunt for f\u00f8lsomme grupper<\/strong><\/p>\n

35,5-55,4 mikrogram PM2,5.<\/p>\n

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsep\u00e5virkninger.<\/p>\n

De fleste blir sannsynligvis ikke p\u00e5virket.<\/p>\n

Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer b\u00f8r begrense langvarige utend\u00f8rs anstrengelser.<\/p>\n

151-200: Usunt<\/strong><\/p>\n

55,5-150,4 mikrogram PM2,5.<\/p>\n

Alle kan begynne \u00e5 oppleve helsep\u00e5virkninger.<\/p>\n

Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter.<\/p>\n

Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer b\u00f8r unng\u00e5 langvarige utend\u00f8rs anstrengelser.<\/p>\n

Alle andre, spesielt barn, b\u00f8r begrense langvarige utend\u00f8rs anstrengelser.<\/p>\n

201-300: Sv\u00e6rt usunt<\/strong><\/p>\n

150,5-250,4 mikrogram PM2,5.<\/p>\n

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene.<\/p>\n

Hele befolkningen vil sannsynligvis bli p\u00e5virket.<\/p>\n

Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer b\u00f8r unng\u00e5 all utend\u00f8rs anstrengelse.<\/p>\n

Alle andre, spesielt barn, b\u00f8r begrense utend\u00f8rs anstrengelser.\u00a0<\/p>\n

300+: Farlig<\/strong><\/p>\n

Over 250,5 mikrogram PM2,5.<\/p>\n

Helsevarsler blir utstedt.<\/p>\n

Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter<\/p>\n

Alle b\u00f8r unng\u00e5 all utend\u00f8rs anstrengelse.<\/p>\n

Dette b\u00f8r du gj\u00f8re under sterk calima<\/p>\n

Under en calima er det \u00f8kt fare for infeksjoner i pusteapparatet.<\/p>\n

Barn og folk med d\u00e5rlig helse er mer utsatt.<\/p>\n

N\u00e5r calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet p\u00e5 Kanari\u00f8yene \u00e5 anbefale at man unng\u00e5r fysisk aktivitet utend\u00f8rs, holder seg mest inne med d\u00f8rer og vinduer stengte, og drikker mye vann.<\/p>\n

Helsep\u00e5virkning<\/strong><\/p>\n

Sandpartiklene kan gi helseplager og v\u00e6re farlig for folk med luftveisproblemer.<\/p>\n

Det er s\u00e6rlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og de som har influensa som er utsatte.\u00a0<\/p>\n

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og g\u00e5r inn i blodet, if\u00f8lge WHO.<\/p>\n

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskul\u00e6re systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.<\/p>\n

I verste fall kan PM1 bidra til d\u00f8delige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, \u00f8dem og annen alvorlig sykdom, som f\u00f8rer til for tidlig d\u00f8d.<\/p>\n

If\u00f8lge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.\u00a0<\/p>\n

PM1-niv\u00e5er overv\u00e5kes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dette er calima Calima er et unikt v\u00e6rfenomen der t\u00f8rr og varm \u00f8stavind bl\u00e5ser fra Afrika ut over…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":200757,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[20,21,12385,24,25,15,19,5600,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27,387],"class_list":["post-200756","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-calima","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-kanarioyene","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-vaeret"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116316895145286121","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/200756","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=200756"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/200756\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/200757"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=200756"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=200756"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=200756"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}