Konsekvensene blir store hvis KS, Frp og H\u00f8yre-ordf\u00f8rerne f\u00e5r det slik de vil. Det vil bli f\u00e6rre l\u00e6rere i norske klasserom. Klassest\u00f8rrelsene vil \u00f8ke, og st\u00f8rre grupper vil igjen gi l\u00e6rerne d\u00e5rligere muligheter til \u00e5 f\u00f8lge opp elevene. Er det dette de egentlig \u00f8nsker?<\/p>\n
I 2017 vedtok Stortinget en minstenorm for l\u00e6rertetthet i ordin\u00e6r undervisning, det skulle sikre et mer likeverdig oppl\u00e6ringstilbud i hele landet. Derfor har vi i dag kravet om minimum 1 l\u00e6rer pr. 15 elever p\u00e5 1.\u20134. trinn og 1 l\u00e6rer pr. 20 elever for 5.\u201310. trinn.<\/p>\n
Vi vet at i de kommunale budsjettprosessene er nettopp dette kravet s\u00e6rdeles viktig for \u00e5 sikre kvaliteten i skolen.<\/p>\n
Minstenormen har utgjort en forskjell i skolen<\/strong><\/p>\n F\u00f8r vedtaket om innf\u00f8ring av minstenorm for l\u00e6rertetthet ble fattet i 2017, varierte l\u00e6rertettheten med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner og enda mer mellom skolene, if\u00f8lge grunnskolens informasjonssystem (GSI).<\/p>\n Normen bidro til 2.600 flere l\u00e6rere i norske klasserom.<\/p>\n Det viser hvor viktig det var \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass regelen, som sikrer alle elever lik rett til en kvalifisert l\u00e6rer, uansett hvor du bor i landet og hvilken skole du g\u00e5r p\u00e5.<\/p>\n KS og H\u00f8yre<\/strong><\/p>\n KS gjorde i 2024 et vedtak der de \u00f8nsker \u00e5 endre til at l\u00e6rertettheten skal gjelde p\u00e5 kommuneniv\u00e5, istedenfor skoleniv\u00e5. H\u00f8yres ordf\u00f8rere har hevet seg p\u00e5 og tar n\u00e5 til ordet for det samme som KS. Vi vet ogs\u00e5 at FrP vil skrote l\u00e6rernormen. Det er med andre ord p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 synliggj\u00f8re hvilke konsekvenser det vil f\u00e5 for v\u00e5re barn og l\u00e6rere i den norske skolen.<\/p>\n Skoleniv\u00e5 versus kommuneniv\u00e5<\/strong><\/p>\n Et krav om l\u00e6rertetthet p\u00e5 kommuneniv\u00e5 inneb\u00e6rer et lavere krav for l\u00e6rer\u00e5rsverk p\u00e5 hver enkelt skole. Det skyldes at kommuner har b\u00e5de store og sm\u00e5 skoler, hvis kravet blir gjeldende som et gjennomsnitt p\u00e5 kommuneniv\u00e5 og ikke skoleniv\u00e5, s\u00e5 vil de sm\u00e5 skolene med god l\u00e6rertetthet kamuflere behovet for \u00f8kt l\u00e6rertetthet p\u00e5 st\u00f8rre skoler.<\/p>\n Kommunesektoren vil med en slik endring spare flere millioner kroner, og konsekvensene kan bli betydelig f\u00e6rre l\u00e6rere i norske klasserom. Klassest\u00f8rrelsene vil komme til \u00e5 \u00f8ke. St\u00f8rre grupper vil igjen gi d\u00e5rligere muligheter til \u00e5 f\u00f8lge opp enkeltelever \u2013 b\u00e5de faglig og sosialt. Det vil utvilsomt bli st\u00f8rre forskjeller p\u00e5 kvaliteten i skolen fra kommune til kommune. Er det dette H\u00f8yre egentlig \u00f8nsker?<\/p>\n Kutt i oppvekstsektoren<\/strong><\/p>\n I lys av \u00f8konomitallene for kommunesektoren, (KOSTRA) i 2024 som ble presentert i mars i \u00e5r, ser det ikke lysere ut for pengebruken i v\u00e5r sektor. Her konstateres det blant annet at det ble brukt mindre penger pr. elev enn \u00e5ret f\u00f8r. Det har blitt kuttet i b\u00e5de skole og barnehage \u2013 samtidig som vi har minstenormen for l\u00e6rertetthet i skolen og bemanningsnormer i barnehagen.<\/p>\n Dette illustrerer godt hvor viktige normene er<\/strong>.<\/p>\n Hva hadde resultatet hvert hvis vi ikke hadde hatt dette sikkerhetsnettet? Det er all grunn til \u00e5 tro at uten disse normene ville kuttene blitt langt st\u00f8rre. Det viser ogs\u00e5 at det er et stort behov for \u00e5 styrke kommune\u00f8konomien. Kuttene i v\u00e5r sektor er sv\u00e6rt bekymringsfullt og m\u00e5 stoppes.<\/p>\n Kvalifiserte l\u00e6rere viktigst<\/strong><\/p>\n Det aller viktigste er at v\u00e5re elever f\u00e5r et godt oppl\u00e6ringstilbud b\u00e5de faglig og sosialt av en kvalifisert l\u00e6rer.<\/p>\n Det er l\u00e6reren i klasserommet som bidrar til denne viktige oppgaven; danning og utdanning av unge mennesker. Det <\/strong>er investering for framtida. Det er barna v\u00e5res som er framtida, det er de vi m\u00e5 investere i. De m\u00e5 ha en skole med kvalifiserte l\u00e6rere.<\/p>\n I den kaotiske tiden vi lever i n\u00e5 der demokratiet trues er det viktigere enn noensinne \u00e5 satse p\u00e5 den oppvoksende generasjon.<\/p>\n Minstenormen for l\u00e6rertetthet sikrer et minimum av l\u00e6rertetthet i skolen.<\/p>\n V\u00e5re medlemmer i Utdanningsforbundet er tydelige p\u00e5 at ressurssituasjonen i skolen er sv\u00e6rt krevende. Skal politikerne og samfunnet n\u00e5 sine m\u00e5l om \u00e5 forbedre kvaliteten i skolen, s\u00e5 vil det \u00e5 styrke minstenormen for l\u00e6rertetthet v\u00e6re et godt tiltak for \u00e5 lykkes.<\/p>\n Godt valg!<\/p>\n Einar Hanssen<\/strong><\/p>\n Kontaktperson grunnskole<\/strong><\/p>\n Utdanningsforbundet Nordland<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Konsekvensene blir store hvis KS, Frp og H\u00f8yre-ordf\u00f8rerne f\u00e5r det slik de vil. Det vil bli f\u00e6rre l\u00e6rere…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":20149,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,806,22,23,3429,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-20148","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-kommuneokonomi","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-laerertetthet","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20148","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=20148"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20148\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/20149"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=20148"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=20148"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=20148"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}