{"id":202089,"date":"2026-03-31T16:44:19","date_gmt":"2026-03-31T16:44:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/202089\/"},"modified":"2026-03-31T16:44:19","modified_gmt":"2026-03-31T16:44:19","slug":"nar-jeg-spilte-darlig-begynte-han-a-grate","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/202089\/","title":{"rendered":"\u2013 N\u00e5r jeg spilte d\u00e5rlig, begynte han \u00e5 gr\u00e5te"},"content":{"rendered":"

\u2013 Fiolinen \u2013 og buen \u2013 blir bare bedre og bedre og mer og mer verdt jo eldre de blir, sier Arve Tellefsen. S\u00e5 tar han en pause og smiler lurt.<\/p>\n

\u2013 I motsetning til meg.<\/p>\n

Det er l\u00f8rdag formiddag, og vi befinner oss i Tellefsens stue p\u00e5 beste vestkant i Oslo. Ved ankomst har han gjort Hjemmets utsendte oppmerksomme p\u00e5 at dagsformen ikke er p\u00e5 topp.\u00a0<\/p>\n

I 15 \u00e5r har han levd med Parkinsons sykdom, s\u00e5 bivirkninger etter en kreftbehandling for tre \u00e5r siden \u2013 og n\u00e5 kan han ogs\u00e5 f\u00f8ye til karpaltunnelsyndrom. Det er en tilstand som gir nummenhet og smerter i h\u00e5ndledd og fingre. Alts\u00e5 slett ikke ideelt for en fiolinist.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5 skal jeg opereres, og prognosene er gode, men det vil jo ta litt tid, sier Tellefsen og legger ettertenksomt til at akkurat det har han ikke s\u00e5 mye igjen av.<\/p>\n

Men selv om han er inne i sitt nittiende \u00e5r, g\u00e5r det ikke en dag uten at han henter frem fiolin og bue. Og \u00f8ver. For fremdeles gir han konserter, om enn i langt mindre omfang enn det som har v\u00e6rt vanlig i hans nesten 70 \u00e5r lange karriere.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ENEST\u00c5ENDE TALENT:<\/b> Allerede som ti\u00e5ring ble den unge virtuosen hyllet i Trondheimsavisene. Den gangen spilte han p\u00e5 en helt ordin\u00e6r fabrikkfiolin.
\n Privat\n <\/p>\n

Et varp<\/p>\n

P\u00e5 bordet foran oss ligger \u00adinstrumentet han m\u00e5ler seg mot: en fiolin bygd av Giuseppe Guarneri del Ges\u00f9 i 1742 i Cremona i Italia, nesten 200 \u00e5r f\u00f8r lille Arve s\u00e5 dagens lys i Trondheim en desemberdag i 1936.\u00a0<\/p>\n

Det er nesten svimlende \u00e5 tenke p\u00e5 hva dette instrumentet kan ha v\u00e6rt vitne til, for ikke \u00e5 snakke om all \u00admusikken det har frembrakt i hendene p\u00e5 tidligere eminente fiolinister \u2013 og i brorparten av Tellefsens karriere. For siden 1970 har denne fiolinen v\u00e6rt hans faste musikalske f\u00f8lgesvenn.<\/p>\n

500 000 kroner var en \u00adanselig sum den gangen og tilsvarer omtrent 5 millioner i dagens verdi. Men hold deg fast: I 2017 solgte han fiolinen for 80 millioner kroner, noe som f\u00f8rte til avisoppslag da skattelistene ble lagt ut p\u00e5\u00adf\u00f8lgende \u00e5r \u2013 og Tellefsen plutselig ruvet h\u00f8yt over sine musiserende kolleger.<\/p>\n

\u2013 En gevinst p\u00e5 79 millioner m\u00e5 vel kunne kalles et varp?<\/p>\n

\u2013 Jo, og den fyker stadig opp i pris. Jeg tror dagens \u00adverdi ligger p\u00e5 150 millioner. Etter at jeg kj\u00f8pte den, har den ogs\u00e5 kommet med p\u00e5 en liste over verdens tredve beste f\u00adioliner. Det har mye \u00e5 si.<\/p>\n

\u2013 Men den er fremdeles i din varetekt?<\/p>\n

\u2013 Ja, avtalen er at jeg kan bruke den s\u00e5 lenge jeg lever, sier Tellefsen og smiler forn\u00f8yd.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Arve Tellefsen:\u00a0\u2013 Det var voldsomt \u00e5 f\u00e5 begge sykdommene<\/a> <\/p>\n

Trepinne med h\u00e5r p\u00e5<\/p>\n

Men vi har egentlig ikke kommet for \u00e5 snakke om fiolinen. Vi er her for \u00e5 snakke om buen, som ofte havner i skyggen av selve instrumentet, men som \u2013 if\u00f8lge Tellefsen \u2013 er like viktig.\u00a0<\/p>\n

Giovanni Battista Viotti, en av pionerene i utviklingen av den moderne fiolinstilen, skal ha sagt at \u00abbuen er fiolinen.\u00bb Og den ber\u00f8mte 1800-tallsfiolinisten Joseph Joachim uttrykte det slik: \u00abFiolinen er stemmen, men buen er pusten.\u00bb<\/p>\n

Det er gjennom den musikeren former frasering, dynamikk og uttrykk.<\/p>\n

\u2013 Buen skaper klangen, sier Tellefsen.<\/p>\n

\u2013 Og da handler det mye om \u00e5 finne en bue og en fiolin som passer sammen \u2013 og ikke minst at buen passer i h\u00e5nden din. De fleste fiolinister syns faktisk det er vanskeligere \u00e5 vende seg til en ny bue enn til en ny fiolin.<\/p>\n

Buen vi snakker om, kj\u00f8pte han i K\u00f8benhavn sommeren 1961 \u2013 bare to \u00e5r etter debuten i Universitetets aula, en \u00adkonsert som fikk kritikerne til \u00e5 str\u00f8 om seg med lovord: \u00abEn lysende begavelse\u00bb, \u00aben sensasjon i musikkverdenen\u00bb, \u00aben ny Ole Bull\u00bb.<\/p>\n

Da de tr\u00f8nderske lokalavisene fikk nyss om at den unge virtuosen hadde g\u00e5tt til anskaffelse av en ny bue \u2013 for \u00e5 matche sin Guadagnini, forl\u00f8peren til hans n\u00e5v\u00e6rende fiolin \u2013 fant de ogs\u00e5 det verdt \u00e5 \u00adomtale. Arbeider-Avisa stusset over at \u00aben trepinne med h\u00e5r p\u00e5\u00bb kunne koste like mye som en moped eller et TV-apparat: hele 1500 kroner.<\/p>\n

Tellefsen ler godt n\u00e5r han blir minnet om oppslaget. Hva den er verdt i dag vet han ikke, men opp gjennom \u00e5rene har han kj\u00f8pt flere buer for \u00e5 \u00abpr\u00f8ve noe nytt\u00bb, selv om han alltid har vendt tilbake til sin gamle kj\u00e6rlighet. N\u00e5 selger han de andre buene, og en av dem \u2013 signert Nicolas Maline \u2013 skal til og med auksjoneres ut i London med en startpris p\u00e5 280 000 norske kroner.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Dronning Sonjas \u00abukjente\u00bb utdannelse<\/a> <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VEDLIKEHOLD:<\/b> Et par ganger i \u00e5ret m\u00e5 buens h\u00e5r skiftes. Det dreier seg om spesialimportert hestehaleh\u00e5r fra robuste hesteraser i Mongolia og Nord-Kina. Mette-Mari gj\u00f8r jobben.
\n Agnete Brun\n <\/p>\n

F\u00f8lsomt barometer<\/p>\n

Eug\u00e8ne Sartory ble f\u00f8dt i Mirecourt i Frankrike i 1871 og var virksom der frem til sin d\u00f8d i 1946. Det var han som laget Tellefsens bue \u2013 av pernambukotre, kjent for sin elastisitet og styrke.\u00a0<\/p>\n

Stangen buer svakt innover. I motsatt ende av spissen sitter froschen \u2013 en sort kloss i ibenholt der hestehaleh\u00e5r fra robuste hesteraser i Mongolia og Nord-Kina festes og strammes med en finjustert skrue. Det er friksjonen mellom h\u00e5rene og strengen \u2013 forsterket av harpiks \u2013 som setter den i sving.<\/p>\n

\u2013 S\u00e5 er det tre ting som skal klaffe, sier Tellefsen.<\/p>\n

\u2013 Farten p\u00e5 buen, trykket \u2013 og hvor p\u00e5 strengen du stryker.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VIKTIG TOSPANN:<\/b> Tellefsen har pr\u00f8vd mange buer opp gjennom \u00e5rene, men ingen kan m\u00e5le seg med buen signert den ber\u00f8mte franske buemakeren Eug\u00e8ne Sartory.
\n Agnete Brun\n <\/p>\n

Hver dag l\u00f8fter han buen, og det er i den bevegelsen \u00admusikken begynner \u2013 ikke i treverket, men i beslutningen om \u00e5 la tonen klinge. Han har sammenlignet \u00f8vings\u00f8ktene med et barometer: I m\u00f8tet mellom bue og fiolin merker han straks hvordan det st\u00e5r til \u2013 b\u00e5de fysisk og mentalt.<\/p>\n

\u2013 Og hva viste barometeret i dag?<\/p>\n

\u2013 I dag tenkte jeg at jeg skulle vente til dere kom, sier han og legger fiolinen p\u00e5 skulderen \u2013 en bevegelse han har gjort utallige ganger, og som sitter i kroppen.\u00a0<\/p>\n

Haken finner hakebrettet, venstre h\u00e5nd slutter seg rundt fiolinhalsen, og fingrene hviler lett over gripebrettet. Buen svever et \u00f8yeblikk over strengene f\u00f8r den senkes med varsom presisjon.\u00a0<\/p>\n

Han trekker den langsomt, nesten pr\u00f8vende, oppover. Tonen som fyller rommet, er dyp, lang og konsentrert.<\/p>\n

\u2013 Det h\u00f8res ikke verst ut?<\/p>\n

\u2013 Vel \u2026, sier Tellefsen og rynker pannen, som om det egentlige svaret ligger i tonen vi nettopp h\u00f8rte. S\u00e5 rister han svakt p\u00e5 hodet.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: (+)\u00a0Min voksne datter sl\u00f8ser bort livet sitt<\/a> <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FAMILIEN:<\/b> Far Arne, mor Klara, Arve og lillebroren Karl Erik. Han ble f\u00f8dt samme \u00e5ret som s\u00f8steren d\u00f8de. Her utenfor Kirkegata 5 i Trondheim, der familien bodde p\u00e5 ett rom og kj\u00f8kken.
\n Privat\n <\/p>\n

En m\u00f8rk skygge<\/p>\n

Allerede som \u00e5tte \u2013 ni\u00e5ring \u2013 og elev ved Musikkskolen i Trondheim \u2013 ble han lagt merke til. \u00abArve Tellefsen, som p\u00e5 fiolin spilte J.S. Bachs Rondo og Beethovens Menuett, var sikker som fjell, st\u00f8 og rolig p\u00e5 h\u00e5nden. Det var ingen vanlig prestasjon for en slik liten gutt\u00bb, kunne man lese i Arbeider-Avisa etter en skolekonsert i mars 1946.<\/p>\n

\u2013 Hvordan hadde det seg at du begynte \u00e5 spille fiolin?<\/p>\n

\u2013 Jeg har ikke noe godt svar p\u00e5 det. Det var jo veldig fjernt fra milj\u00f8et jeg vokste opp i. Det jeg og kameratene mine var opptatt av, var fotball.<\/p>\n

\u2013 S\u00e5 egentlig burde du ha blitt fotballspiller?<\/p>\n

\u2013 Ja, men if\u00f8lge Nils Arne Eggen skal Norge v\u00e6re glad for at jeg ikke ble det. Og for at han ikke ble musiker. He-he.<\/p>\n

Tellefsen forteller at han iblant har lurt p\u00e5 om veien inn i musikken kan ha sammenheng med en tragedie som kastet en m\u00f8rk skygge over den lille familien. Da Arve var syv \u00e5r gammel, d\u00f8de hans to \u00e5r eldre s\u00f8ster, Kari. Hun hadde alltid hatt en dr\u00f8m om \u00e5 spille piano.<\/p>\n

\u2013 Jeg har lurt p\u00e5 om foreldrene mine fikk veldig d\u00e5rlig samvittighet da hun d\u00f8de. Over at hun ikke hadde f\u00e5tt lov til \u00e5 spille piano. Men det hadde vi jo ikke r\u00e5d til. S\u00e5 kanskje var det derfor de ble s\u00e5 ivrige p\u00e5 at jeg skulle f\u00e5 et instrument.<\/p>\n

\u2013 Jeg f\u00f8lte likevel aldri noe press. Jeg tror faren min, som var sj\u00e5f\u00f8r, ogs\u00e5 var en god psykolog. Da jeg p\u00e5 et tidspunkt sa at jeg ikke lenger ville spille fiolin, sa han bare: \u00abFint, da leverer vi tilbake \u00adfiolinen i morgen.\u00bb Men da protesterte jeg og sa: \u00abVi kan jo vente litt.\u00bb Og s\u00e5nn holdt han det g\u00e5ende.<\/p>\n

\u2013 Hva skjedde med din \u00ads\u00f8ster?<\/p>\n

\u2013 Jo, hun fikk en betennelse i hjerteposen, og siden dette var under krigen, fikk hun ikke den behandlingen som kanskje kunne ha reddet livet hennes.<\/p>\n

Han blir tankefull.<\/p>\n

\u2013 Det som er litt merkelig, er at jeg har mange minner fra barndommen, men s\u00f8steren min husker jeg ikke. Opplev\u00adelsen \u2013 og sjokket \u2013 m\u00e5 ha v\u00e6rt s\u00e5 sterkt at jeg har blokkert henne. Til tross for at vi var veldig tette. Vi sov til og med andf\u00f8ttes i samme seng. Det er merkelig. Jeg har fotografier av henne, men innvendig klarer jeg ikke \u00e5 fremkalle noen minner.<\/p>\n

Kanskje ligger noe av n\u00f8kkelen til Tellefsens s\u00e5rbare formidling nettopp her. Han har rykte p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 dvele ved de melankolske \u00adpartiene i musikken \u2013 og i sitt repertoar s\u00f8ker han ofte verk som rommer b\u00e5de lengsel og s\u00e5rhet.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Familieterapeutens hjertesukk: Ber foreldre om \u00e5 stille seg selv ett sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a> <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EN TRAGEDIE:<\/b> Stores\u00f8ster Kari d\u00f8de sommeren 1943, bare ni \u00e5r gammel. Sjokket f\u00f8rte til at Tellefsen n\u00e6rmest har utradert henne fra minnet, og m\u00e5 st\u00f8tte seg til fotografier for \u00e5 huske henne.
\n Privat\n <\/p>\n

Dedikert<\/p>\n

Fremdeles \u00f8ver Tellefsen hver bidige dag, men forteller at han var mer disiplinert da han var yngre og hele tiden skulle l\u00e6re seg nye stykker. Etter fem \u00e5rs studier ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i K\u00f8benhavn, bar det til New York hvor han gikk i l\u00e6re hos Ivan Galamian.<\/p>\n

\u2013 Han var fantastisk. Jeg hadde jo en id\u00e9 om at jeg skulle sl\u00e5 alle amerikanerne \u2013 og bli verdens beste. Men p\u00e5 et tidspunkt merket Galamian at jeg ikke spilte s\u00e5 godt lenger. Han ble aldri sur eller sint, og han kjeftet aldri. Men hvis jeg spilte d\u00e5rlig, begynte han \u00e5 gr\u00e5te. Han ble rett og slett lei seg.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Etter en s\u00e5nn time gikk jeg hjem og \u00f8vde \u2013 fast bestemt p\u00e5 at det ikke m\u00e5tte gjenta seg. Og n\u00e5r jeg s\u00e5 lyktes, satt han sannelig og gr\u00e5t da ogs\u00e5. Han var ekstremt f\u00f8lsom, og det \u00adinspirerte meg veldig. Men en dag spurte han hvor mye jeg egentlig \u00f8vde, og jeg svarte som sant var: tolv timer \u2013 uten pause.<\/p>\n

\u2013 Det h\u00f8res jo nesten umenneskelig ut.<\/p>\n

\u2013 Ja, l\u00e6reren min mente at seks timer var tilstrekkelig.<\/p>\n

\u2013 F\u00f8ler du at du \u2013 p\u00e5 grunn av yrket ditt \u2013 har m\u00e5ttet forsake mye opp gjennom \u00e5rene?<\/p>\n

\u2013 Nei. Men jeg reiste jo veldig mye, og med hundre konserter i \u00e5ret var jeg alltid i ferd med \u00e5 planlegge den neste. Da blir man ogs\u00e5 veldig selvopptatt, s\u00e5 jeg var ikke mye sammen med folk.<\/p>\n

Han tar en liten pause.<\/p>\n

\u2013 Man oppdager jo etter hvert at det kanskje ikke var s\u00e5 lurt, men s\u00e5nn holdt jeg p\u00e5. Hotell\u00adrommet ble mitt andre hjem. Og der \u00f8vde jeg.<\/p>\n

\u2013 Det h\u00f8res ut som et ganske ensomt liv \u2026<\/p>\n

\u2013 Ja, men det var ogs\u00e5 \u00adspennende. Jeg hadde alltid noe jeg gledet meg til \u2013 eller gruet meg til.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GLIMT I \u00d8YET:<\/b> Arve Tellefsen er kjent for sin lavm\u00e6lte \u2013 og ofte selvironiske \u2013 humor. Han gleder seg over livet, men gruer seg til \u00e5 bli nitti.
\n Agnete Brun\n <\/p>\n

Late bloomer<\/p>\n

Arve Tellefsen var godt over 60 da han stiftet familie og fikk barn. I dag er han skilt, og de to d\u00f8trene hans er for lengst ute av redet.<\/p>\n

\u2013 Har noen av dem valgt samme vei som deg?<\/p>\n

\u2013 Nei. Begge begynte med musikk, b\u00e5de fiolin og trompet, men etter hvert fant de sitt uttrykk i kunstl\u00f8p.\u00a0<\/p>\n

\u2013 I en alder av 89 \u2013 hva \u00adgleder du deg til, og hva gruer du deg til i dag?<\/p>\n

\u2013 Det kan v\u00e6re s\u00e5 mangt, men jeg gleder meg ikke til \u00e5 bli nitti. Jeg vet at det plan\u00adlegges ett og annet, men jeg synes virkelig ikke det er noe \u00e5 feire. Da Wenche Foss p\u00e5 sine eldre dager ble spurt om \u00e5 komme og opptre, begynte hun etter hvert \u00e5 svare: \u00abJa, jeg \u00adkommer gjerne. Hvis jeg lever.\u00bb Det har jeg ogs\u00e5 begynt \u00e5 si.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n AVSKJED:<\/b> Arve Tellefsen spiller i Wenche Foss\u2019 bisettelse i Oslo Domkirke 28. mars 2011. Hun ble 93. Som henne \u2013 p\u00e5 sine eldre dager \u2013 har Tellefsen n\u00e5 begynt \u00e5 takke ja til opptredener, s\u00e5 sant han lever.
\n NTB\n <\/p>\n

Han tenker seg om et \u00f8yeblikk.<\/p>\n

\u2013 Og nylig ble jeg m\u00f8tt med f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abJa vel \u2013 men hvis du ikke lever, kan du anbefale noen andre?\u00bb<\/p>\n

Tellefsen ler godt.<\/p>\n

\u2013 Ja, hvem skulle kunne steppe inn for deg?<\/p>\n

\u2013 \u00c5h! Det er fantastisk mange gode, unge norske fiolinister i dag, b\u00e5de gutter og jenter. Jeg kan anbefale dem alle sammen. S\u00e5 akkurat det bekymrer meg virkelig ikke.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Fiolinen \u2013 og buen \u2013 blir bare bedre og bedre og mer og mer verdt jo eldre…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":202090,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-202089","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116324798716965804","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/202089","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=202089"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/202089\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/202090"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=202089"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=202089"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=202089"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}