{"id":20399,"date":"2025-08-28T12:55:43","date_gmt":"2025-08-28T12:55:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/20399\/"},"modified":"2025-08-28T12:55:43","modified_gmt":"2025-08-28T12:55:43","slug":"mat-og-drikke-politikk-ellevilt-regnestykke-som-verdens-mest-lonnsomme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/20399\/","title":{"rendered":"Mat og drikke, Politikk | Ellevilt regnestykke: \u2013 Som verdens mest l\u00f8nnsomme"},"content":{"rendered":"\n

(Nettavisen<\/a>): Dagligvarekjedene snakker ofte om hvor lav margin de har n\u00e5r de blir konfrontert med milliardoverskuddene de tjener inn til sine eiere.<\/p>\n

Denne marginen gir ikke et godt bilde av hvor l\u00f8nnsomt det er \u00e5 drive butikk i Norge, mener Nordeas investeringsdirekt\u00f8r.<\/p>\n

P\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Nettavisen har Robert N\u00e6ss sett p\u00e5 l\u00f8nnsomheten til Kiwi-eier Norgesgruppen, Rema 1000 og deres eier Reitan Retail, og dessuten Coop.<\/p>\n

\u2013 Dette er sv\u00e6rt l\u00f8nnsomme selskaper, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

\u2013 Sammenlignet med selskapene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs er disse mer l\u00f8nnsomme enn de fleste, sier han.<\/p>\n

\"Portrettbilde<\/p>\n

L\u00d8NNSOMT: If\u00f8lge ivesteringsdirekt\u00f8r Robert N\u00e6ss i Nordea er den gjennomsnittlige \u00e5rlige avkastningen for eierne p\u00e5 solide 20 prosent.
\n Foto: Nina Lorvik (Nettavisen)\n <\/p>\n

H\u00f8y avkastning<\/p>\n

N\u00e6ss har sett p\u00e5 Norgesgruppens resultater gjennom de siste 20 \u00e5rene. De har hatt en gjennomsnittlig avkastning p\u00e5 egenkapitalen p\u00e5 rundt 20 prosent per \u00e5r. Det er p\u00e5 niv\u00e5 med en av verdens aller mest l\u00f8nnsomme dagligvarekjeder, amerikanske Walmart.<\/p>\n

En av landets aller rikeste, Johan Johannson, eier over 70 prosent av Norgesgruppen. Hadde han satt pengene sine i banken i stedet for \u00e5 ha dem investert i Norgesgruppen, ville kanskje f\u00e5tt en avkastning p\u00e5 fem prosent.<\/p>\n

Det betyr at Johanson f\u00e5r igjen 200 kroner for hver tusenlapp han har investert i Norgesgruppen. Hvert \u00e5r. I banken hadde han bare f\u00e5tt en femtilapp.<\/p>\n

Avkastning han f\u00e5r p\u00e5 pengene han har skutt inn i Norgesgruppen er alts\u00e5 fire ganger s\u00e5 god. Og risikoen for \u00e5 tape penger er veldig lav.<\/p>\n

Se nederst: Rober N\u00e6ss gir deg tips for \u00e5 spare penger i butikken<\/b><\/p>\n

\u2013 Hadde v\u00e6rt en dr\u00f8m<\/p>\n

\u2013 Norgesgruppen hadde v\u00e6rt en dr\u00f8m \u00e5 ha p\u00e5 b\u00f8rs. Du ville f\u00e5tt en pris som ville v\u00e6rt det dobbelte av egenkapitalen fordi de har s\u00e5 god l\u00f8nnsomhet, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

\u2013 Hvis noen av disse hadde kommet p\u00e5 b\u00f8rs. Ville du hatt lyst til \u00e5 kj\u00f8pe?<\/p>\n

\u2013 I utgangspunktet er svaret ja. De har en grei vekst, de har h\u00f8y l\u00f8nnsomhet. Det er sjelden de taper penger. Lav risiko. I utgangspunktet ville det ha v\u00e6rt en aksje vi ville ha kastet oss over \u00e5 ha lyst til \u00e5 investere i, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

Norgesgruppen peker seg ut.<\/p>\n

\u2013 Det er klart Norgesgruppen er den vi ville ha likt aller best og deretter Reitan. Coop m\u00e5tte ha endret modellen sin. Men det kan de jo gj\u00f8re. Det har for eksempel sparebankene gjort, sier han.<\/p>\n

Lav risiko<\/p>\n

N\u00e6ss p\u00e5peker at det er lav risiko \u00e5 eie dagligvarekjeder. Melk og br\u00f8d skal folk ha uansett om det er gode eller d\u00e5rlige tider.<\/p>\n

\u2013 NorgesGruppen har sjelden svake \u00e5r. I l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5rene har avkastningen aldri v\u00e6rt under 13 prosent. Denne typen stabilitet verdsettes sv\u00e6rt h\u00f8yt i finansmarkedet, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

Rema 1000 er mer krevende \u00e5 analysere, if\u00f8lge N\u00e6ss. Her fordeles avkastningen p\u00e5 kj\u00f8pmennene som eier hver enkelt butikk, p\u00e5 Rema 1000 sentralt og p\u00e5 deres eget distribusjonsselskap.<\/p>\n

For \u00e5 vurdere l\u00f8nnsomheten har N\u00e6ss sett p\u00e5 hvor mye selskapene sitter igjen med av det de selger varer for.<\/p>\n

Norgesgruppen sitter igjen med 26 kroner av hver hundrelapp. Reitan 22 kroner og Coop 20 kroner.<\/p>\n

N\u00e6ss p\u00e5peker at Coop utbetaler et kundeutbytte, og hvis man justerer for dette sitter de igjen med 18 kroner for hver hundrelapp.<\/p>\n

Litt billigere mat<\/p>\n

Dagligvarekjedene snakker ofte om at marginene deres er sv\u00e6rt lave, alts\u00e5 overskudd i prosent av omsetningen. Disse ligger p\u00e5 tre til fire prosent, stort sett.<\/p>\n

Men N\u00e6ss understreker at det gir et ufullstendig bilde.<\/p>\n

\u2013 Marginene kan se lave ut, men avkastningen er sv\u00e6rt god, sier han.<\/p>\n

\u2013 Hvis avkastningen var d\u00e5rligere, hvordan ville det sl\u00e5tt ut for kundene?<\/p>\n

\u2013 Det ville gitt oss en til to prosent billigere mat dersom det var t\u00f8ff konkurranse. Hvis de hadde gitt fra seg en til to prosent av prisniv\u00e5et ville de hatt en medioker avkastning p\u00e5 kapitalen, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

Vi snakker ikke om noen betydelig kutt i matprisene, med andre ord.<\/p>\n

\u2013 Ikke supergod konkurranse<\/p>\n

\u2013 Hvis de hadde m\u00e5tte kutte prisene med tre prosent tror jeg de ville ha lagt ned. Da hadde det ikke v\u00e6rt noen vits \u00e5 drive, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

Konkurransemyndighetene har flere ganger hevdet at konkurransen blant dagligvarekjedene er for d\u00e5rlig. De har p\u00e5pekt at avkastningen er s\u00e5 god at det ikke er forenlig med god konkurranse.<\/p>\n

\u2013 Er det god konkurranse?<\/p>\n

\u2013 Det er ikke supergod konkurranse. De er bare tre store spillere. Men p\u00e5 den annen side s\u00e5 vi at Lidl pr\u00f8vde seg. De har lykkes de fleste steder, men de lyktes ikke i Norge, sier N\u00e6ss.<\/p>\n

Norgesgruppen: \u2013 Ville ikke hatt overskudd<\/p>\n

Nettavisen har presentert Robert N\u00e6ss sin analyse for Norgesgruppen, og bedt dem om en kommentar. Vi har ogs\u00e5 stilt f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r dere snakker om l\u00f8nnsomhet: Hvorfor snakker dere s\u00e5 ofte om lave marginer, og ikke om h\u00f8y avkastning?<\/p>\n

Dette sp\u00f8rsm\u00e5let svarer ikke Norgesgruppen p\u00e5.<\/p>\n

I stedet minner de om at de driver med mye mer enn dagligvarer.<\/p>\n

\u2013 Det samlede regnskapet for konsernet er inkludert tallene for eiendom, servicehandel, investeringer, dagligvare og mye mer, skriver kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Norgesgruppen, Stein R\u00f8mmerud, i en e-post til Nettavisen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Foto: Lena-Christin Kalle (Mediehuset Nettavisen)\n <\/p>\n

Les hele svaret fra Norgesgruppen her:<\/p>\n

Kommunikasjonsdirekt\u00f8r har sendt Nettavisen dette skriftlige svaret:<\/p>\n

For det f\u00f8rste er det viktig \u00e5 huske at NorgesGruppen har mange forretningsomr\u00e5der, ikke bare dagligvare. Det samlede regnskapet for konsernet er inkludert tallene for alle v\u00e5re tilknyttede selskaper, eiendom, servicehandel, investeringer, dagligvare og mye mer.<\/p>\n

For det andre mener vi at det relevante tallet for \u00e5 se p\u00e5 v\u00e5r l\u00f8nnsomhet er avkastningen p\u00e5 konsernets totalkapital, den s\u00e5kalte \u00abROC\u00bb. Den ligger tilgjengelig i \u00e5rsrapporten v\u00e5r, og viser en gjennomsnittlig avkastning p\u00e5 8,1 % de siste fem \u00e5rene. Dette er p\u00e5 niv\u00e5 med sammenlignbare handelsakt\u00f8rer i landene rundt oss. Resultatmarginen v\u00e5r, som de siste tre \u00e5rene har ligget mellom 2,8 og 3,3 prosent, er ogs\u00e5 et relevant tall. Dette fordi den viser at vi ikke overpriser varene slik som enkelte akt\u00f8rer fors\u00f8ker \u00e5 fremstille det som. N\u00e5r en kunde bruker 100 kroner i en av v\u00e5re butikker, sitter vi igjen med kroner 2,40 i snitt p\u00e5 bunnlinjen. Eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te, dersom vi hadde priset ned denne handlekurven med rundt tre kroner ville vi ikke hatt overskudd p\u00e5 dagligvaredriften v\u00e5r.<\/p>\n

For \u00e5 m\u00e5le l\u00f8nnsomheten peker de p\u00e5 avkastningen p\u00e5 .<\/p>\n

\u2013 Den har i snitt v\u00e6rt 8,1 prosent de siste fem \u00e5rene, p\u00e5 niv\u00e5 med akt\u00f8rer i landene rundt oss, skriver R\u00f8mmerud.<\/p>\n

Selskapet trekker ogs\u00e5 fram , som de siste \u00e5rene har ligget p\u00e5 rundt tre prosent.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r en kunde bruker 100 kroner i en av v\u00e5re butikker, sitter vi igjen med kroner 2,40 i snitt, sier han.<\/p>\n

If\u00f8lge Norgesgruppen betyr det at det ikke er rom for store prisreduksjoner.<\/p>\n

\u2013 Dersom vi hadde priset ned handlekurven med rundt tre kroner, ville vi ikke hatt overskudd p\u00e5 dagligvaredriften v\u00e5r, sier R\u00f8mmerud.<\/p>\n

Forbrukertips fra farmor<\/p>\n

Robert N\u00e6ss i Nordea mener forbrukerne har st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 handlelappen enn mange tror. Han skj\u00f8nner ikke at s\u00e5 mange er opptatt av om Kiwi er billigere enn Rema eller motsatt.<\/p>\n

\u2013 Min farmor drev butikk og l\u00e6rte meg \u00e5 handle. Hun klippet ut tilbud fra avisen og kj\u00f8pte en vare i en butikk og en annen vare et annet sted. Er du pragmatisk og velger det som er p\u00e5 tilbud, kan du spare mye, sier han.<\/p>\n

Han peker p\u00e5 at fleksibilitet i matplanlegging kan gi lavere regninger.<\/p>\n

\u2013 M\u00e5 du ikke ha karbonader i dag, men kan vente til neste uke n\u00e5r de er p\u00e5 tilbud, kan du spare betydelig, sier han.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"(Nettavisen): Dagligvarekjedene snakker ofte om hvor lav margin de har n\u00e5r de blir konfrontert med milliardoverskuddene de tjener…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":20400,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[36,60,824,61,823,2036,62,30,28,29,41,1510],"class_list":{"0":"post-20399","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-art","9":"tag-business","10":"tag-dagligvare","11":"tag-economy","12":"tag-forbruker","13":"tag-mat-og-drikke","14":"tag-naeringsliv","15":"tag-no","16":"tag-norge","17":"tag-norway","18":"tag-politikk","19":"tag-story"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20399","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=20399"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20399\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/20400"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=20399"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=20399"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=20399"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}