{"id":204233,"date":"2026-04-03T08:28:39","date_gmt":"2026-04-03T08:28:39","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/204233\/"},"modified":"2026-04-03T08:28:39","modified_gmt":"2026-04-03T08:28:39","slug":"dramatisk-kometstup-kan-gi-spektakulaert-kometskue-eller-ingen-ting","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/204233\/","title":{"rendered":"Dramatisk kometstup kan gi spektakul\u00e6rt kometskue \u2013 eller ingen ting"},"content":{"rendered":"

Annonse<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Kometen tilh\u00f8rer en kometgruppe som de siste 2.000 \u00e5rene har gitt spektakul\u00e6re kometer som har satt dype spor i historieb\u00f8kene, og l\u00f8rdagens stup er derfor omgitt med usedvanlig stor interesse.<\/p>\n

Kometen er kalt C\/2026 A1 (MAPS) og ble oppdaget 13. januar i \u00e5r som et sv\u00e6rt lyssvakt objekt mens den var 308 millioner km fra Solen (utenfor banen til Mars). Det viste seg snart at kometen tilh\u00f8rer den ber\u00f8mte Kreutz-familien av solstrykende kometer. Dette er kometer som kommer ekstremt n\u00e6r Solen, og flere av kometene i familien har de siste 2.000 \u00e5rene blitt sv\u00e6rt lyssterke og spektakul\u00e6re. Ingen kometer i denne familien har tidligere blitt oppdaget s\u00e5 langt fra Solen som C\/2026 A1 (MAPS).<\/p>\n

Annonse<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Kometene stammer fra en kjempekomet som delte seg som f\u00f8lge av tidevannskreftene fra Solen under en halsbrekkende n\u00e6rpassasje som kan ha funnet sted allerede 371 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning (den ble i tilfelle observert og beskrevet av den greske filosofen Aristoteles).<\/p>\n

Kometer kalles gjerne skitne sn\u00f8baller, stammer fra iskalde omr\u00e5dene aller ytterst i Solsystemet og best\u00e5r av is, frosne gasser og st\u00f8v. N\u00e5r is og gasser fordamper i solvarmen og drar med seg st\u00f8v, oppst\u00e5r \u00e9n eller to haler som reflekterer sollyset. Jo st\u00f8rre og tettere halene er, jo mer sollys blir reflektert, og desto mer lyssterk blir kometen.<\/p>\n

\"\"I januar 2007 ble komet McNaught observert med SOHO mens den var relativt n\u00e6r Solen. Denne kometen er den mest lyssterke observert med SOHO, og p\u00e5 det tidspunktet den mest lyssterke p\u00e5 over 40 \u00e5r. Minste avstand til Solen var 25 millioner km \u2013 157 ganger minsteavstanden til C\/2026 A1 (MAPS). Fenomenet vi f\u00e5r oppleve l\u00f8rdag 4. april kan komme til \u00e5 ligne p\u00e5 McNaught. (Foto: SOHO\/ESA\/NASA)<\/p>\n

C\/2026 A1 (MAPS) vil komme s\u00e5 n\u00e6r soloverflaten som 162.000 km. Dette er ekstremt n\u00e6r \u2013 tilsvarende bare en tredjedel av avstanden fra Jorden til M\u00e5nen \u2013 og vil for\u00e5rsake eksepsjonelt intens fordampning og derfor usedvanlig kraftig \u00f8kning i lysstyrken dersom kometkjernen ikke g\u00e5r i oppl\u00f8sning. Maksimal banehastighet under passasjen blir 556 km\/s, alts\u00e5 2 millioner km\/t.<\/p>\n

Med det rombaserte solobservatoriet SOHO har over 5.000 kometer de siste 30 \u00e5rene blitt observert mens de har kommet sv\u00e6rt n\u00e6r eller falt inn i Solen. Bare noen ganske f\u00e5 av disse kometene har overlevd n\u00e6rm\u00f8tet, men de som klarer seg kan til gjengjeld utvikle seg til \u00e5 bli blant de flotteste kometene som er observert.<\/p>\n

Komet Lovejoy i 2011
<\/strong>I 2011 opplevde vi en komet som i st\u00f8rrelse ligner p\u00e5 \u00e5rets solstuper. Den ble oppdaget 27. november, ble kalt C\/2011 W3 (Lovejoy), og allerede 16. desember passerte den 140.000 kilometer over soloverflaten. Kometkjernen overlevde intakt og kometen utviklet en virkelig i\u00f8ynefallende hale.<\/p>\n

Kometen var imidlertid s\u00e5 n\u00e6r Solen at den i starten var vanskelig \u00e5 observere fra bakken, men den ble snart et oppsiktsvekkende skue fra den sydlige halvkule.<\/p>\n

Ti\u00e5rets komet eller en st\u00f8vsky?
<\/strong>Da C\/2026 A1 (MAPS) ble oppdaget, var lysstyrken s\u00e5 lav at det var n\u00f8dvendig med ganske store teleskop for \u00e5 kunne observere kometen. De siste ukene har lysstyrken tiltatt jevnt og raskt, og beregningene antyder usedvanlig stor lysstyrke like etter at kometen er n\u00e6rmest Solen, men da vil kometen v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 observere fra Jorden. SOHO-observatoriet vil derimot kunne gi spektakul\u00e6re bilder av kometen mens den er sv\u00e6rt n\u00e6r Solen.<\/p>\n

Ved hjelp av Webb-teleskopet er st\u00f8rrelsen p\u00e5 kometkjernen estimert \u00e5 v\u00e6re 400 meter, omtrent som kjernen til Lovejoy i 2011.<\/p>\n

\"\"Komet Lovejoy fotografert fra romstasjonen ISS 22. desember 2011. (Foto: NASA\/Dan Burbank)<\/p>\n

Dersom kometen oppf\u00f8rer seg som store solstrykende kometer som har blitt observert tidligere, kan den til og med bli synlig i dagslys, noe som forekommer sv\u00e6rt sjelden. Fra Norge gjelder dette spesielt 5. og 6. april, og kometen vil i s\u00e5 fall v\u00e6re aller lettest \u00e5 se noen f\u00e5 minutter etter solnedgang, og litt oppe til venstre for punktet der Solen gikk ned. De p\u00e5f\u00f8lgende kveldene vil kometen komme noe lenger unna Solen og kan bli synlig p\u00e5 litt mindre lys himmel en stund etter solnedgang.<\/p>\n

Dette er h\u00f8yst usikkert og forutsetter at kometkjernen overlever n\u00e6rpassasjen og at lysstyrkeutviklingen f\u00f8lger lignende kometer fra tidligere. SOHO-bildene under og like etter passasjen vil vise om kometen vil bli et slikt ekstraordin\u00e6rt objekt. De ferskeste SOHO-bildene finnes her.<\/p>\n

Men kometkjernen kan ogs\u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning f\u00f8r, under eller like etter n\u00e6rpasseringen av Solen. Da vil lysstyrken raskt avta, og fenomenet vil fisle ut som en sky av st\u00f8v som gradvis l\u00f8ser seg opp. Svaret f\u00e5r vi ikke f\u00f8r kometen passerer Solen l\u00f8rdag 4. april. Den er aller n\u00e6rmest Solen kl. 16.23 norsk tid.<\/p>\n

Annonse<\/p>\n

\"\"<\/a> <\/p>\n

\t\tContinue Reading<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Annonse Kometen tilh\u00f8rer en kometgruppe som de siste 2.000 \u00e5rene har gitt spektakul\u00e6re kometer som har satt dype…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":204234,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[57],"tags":[4065,9324,9325,30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":["post-204233","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-vitenskap-og-teknologi","tag-astrologi","tag-knut-jorgen-roed-odegaard","tag-komet","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-science","tag-science-and-technology","tag-scienceandtechnology","tag-technology","tag-teknologi","tag-vitenskap","tag-vitenskap-og-teknologi","tag-vitenskapteknologi"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116339835330931879","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/204233","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=204233"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/204233\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/204234"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=204233"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=204233"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=204233"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}