V\u00e5r familie p\u00e5 fem <\/strong>skulle feire p\u00e5ske p\u00e5 R\u00f8ros hotell. Samboeren min, Jon og datteren v\u00e5r kj\u00f8rte bil med bagasje og skiutstyr, mens jeg tok toget med guttene, siden minstemann lett blir bilsyk. Samtidig som vi n\u00e6rmet oss R\u00f8ros merket jeg hoste, s\u00e5r hals og en sykdomsf\u00f8lelse som s\u00e9g inn. Jeg latet som ingenting. Barna gledet seg s\u00e5nn til ski, basseng og lekeland at jeg ikke ville \u00f8delegge stemningen.<\/p>\n P\u00e5 kvelden da vi kom frem ville barna se film og valget falt p\u00e5 Madagaskar 2. I filmen var det flere sjiraffer, og p\u00e5 et tidspunkt ble en av sjiraffene forkj\u00f8let og isolerte seg for \u00e5 ikke smitte de andre. Vi lo av det, men snakket om at det var synd p\u00e5 sjiraffen som ble overlatt til seg selv. Det jeg ikke visste, var at hjernen min tydeligvis lagret denne scenen et sted. Som forkj\u00f8let og med s\u00e5r hals kjente jeg medlidenhet med sjiraffen.<\/p>\n 45 \u00e5r, trebarnsmor med doktorgrad i medisin som jobber som forsker. Forholder seg vanligvis rasjonelt til kropp, sykdom og virkeligheten. Nettopp derfor synes hun denne hendelsen b\u00e5de er pinlig, fascinerende og desto morsommere \u00e5 fortelle.<\/p>\n Da jeg v\u00e5knet<\/strong> dagen etter kjente jeg meg elendig og m\u00e5tte legge meg tilbake under dyna mens de andre dro p\u00e5 skitur. Jeg hostet voldsomt, halsen var vondt, og jeg fr\u00f8s. Jeg tok p\u00e5 meg ull, og enda mer ull. Til slutt l\u00e5 jeg i sengen med flere lag ullkl\u00e6r og to dyner, og fr\u00f8s fortsatt s\u00e5 mye at jeg ristet. Frostriene kom i b\u00f8lger, og jeg husker at kroppen ristet ukontrollert og det kjentes ut som piggtr\u00e5d i halsen. Det var da ting begynte \u00e5 bli rart. Rommet begynte \u00e5 oppf\u00f8re seg merkelig. Avstandene f\u00f8ltes feil, veggene skeive og de beveget seg. Taket var langt unna. Jeg fikk en merkelig f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re litt utenfor meg selv. Og s\u00e5 kom innsikten. Plutselig skj\u00f8nte jeg hva som egentlig foregikk. Midt i halsondet, hostingen og frostriene, mens kroppen verket og hodet dunket, slo det meg plutselig: En krystallklar konklusjon for mitt hode: \u00abJeg var blitt en sjiraff, med vond hals, Og de andre hadde g\u00e5tt for \u00e5 la meg v\u00e6re syk alene\u00bb.<\/p>\n Feberfantasien min<\/strong> s\u00f8rget for at alt ga perfekt mening. Samtidig hadde jeg sm\u00e5 \u00f8yeblikk hvor jeg nesten kom tilbake til meg selv og tenkte: \u00abDette er jo helt tullete.\u00bb Men s\u00e5 var jeg plutselig ikke helt sikker igjen. \u00abVar jeg meg? Eller var jeg en sjiraff?\u00bb Og plutselig kjentes det helt virkelig. Jeg h\u00f8rte meg selv rope ut i hotellrommet: \u00abHvor er de andre sjiraffene? Har de forlatt meg?!\u00bb<\/p>\n Jon og ungene<\/strong> hadde kommet tilbake fra skituren og han kom inn p\u00e5 rommet og stoppet opp i det jeg ropte. \u00abDette g\u00e5r ikke, du er visst skikkelig syk\u00bb, sa han. \u00abJeg g\u00e5r i resepsjonen og sp\u00f8r om vi b\u00f8r dra til lege eller p\u00e5 sykehuset\u00bb. Men feberhjernen min fant raskt et nytt problem. Jeg ville absolutt ikke at han skulle gj\u00f8re det og avsl\u00f8re meg. Jeg kunne jo ikke g\u00e5 gjennom resepsjonen. Hvis jeg gjorde det, ville alle se at jeg var en sjiraff. Og enda verre: Jeg visste at jeg hadde kollegaer som jobbet p\u00e5 R\u00f8ros sykehus. Hva skulle jeg si da? \u00abHei, jeg har bare blitt en sjiraff.\u00bb Da Jon min kom tilbake og sa at vi m\u00e5tte dra til sykehuset, svarte jeg helt alvorlig: \u00abDa m\u00e5 du hente meg, jeg tror ikke jeg klarer \u00e5 g\u00e5 og dessuten m\u00e5 du kj\u00f8re bak hotellet. Jeg m\u00e5 snike meg ut\u00bb. Han s\u00e5 litt forvirret p\u00e5 meg. \u00abHvorfor det?\u00bb \u00abS\u00e5 jeg kan g\u00e5 ut bakveien\u00bb, sa jeg. \u00abS\u00e5 ingen ser at jeg er en sjiraff\u00bb.<\/p>\n Jeg s\u00e5 han <\/strong>bare ristet oppgitt p\u00e5 hodet og jeg ble litt irritert. Han hjalp meg og fant noen ytterkl\u00e6r f\u00f8r vi dro. Jeg husker fortsatt antrekket: rosa jakke, rosa bukse, gule sko, og en knallgul lue.<\/p>\n Da jeg kom p\u00e5 sykehuset, slo det meg plutselig noe annet. Jeg burde jo ikke til lege. Jeg burde v\u00e6rt hos veterin\u00e6r. En mann i gr\u00f8nne kl\u00e6r tok blodpr\u00f8ver \u00abdyrepasser her da\u00bb, tenkte jeg, f\u00f8r jeg ble tatt inn til lege. Jon sa lavt: \u00abHun sier veldig mye rart.\u00bb Legen m\u00e5lte feberen min. 41,7. \u00abMan kan f\u00e5 hallusinasjoner av s\u00e5 h\u00f8y feber\u00bb, sa han. Jeg fikk Paracet og Ibux, som jeg, til min egen overraskelse, tygget som en dr\u00f8vtyggende sjiraff. Det smakte vondt i hele munnen.<\/p>\n Gradvis sank feberen utover natten, og sjiraffen forsvant. Resten av familien ble ogs\u00e5 syke etter hvert, og helt sl\u00e5tt ut med feber, men ingen flere ble eksotiske dyr.<\/p>\n
\n Screenshot
\n Ingrid S\u00f8rdal F\u00f8lling <\/p>\n
\n Slik s\u00e5 hun ut da hun kom inn p\u00e5 R\u00f8ros sykehus og p\u00e5sto at hun var en sjiraff.<\/p>\n
\n Historien har skapt mye latter og under en jobbreise til Malaga m\u00e5tte hun og kollegene nesten spise p\u00e5 World Giraffe Kitchen.<\/p>\n
\n Denne teen fikk Ingrid S\u00f8rdal F\u00f8lling av kolleger etter \u00e5 ha fortalt historien om da hun trodde hun var blitt en sjiraff.<\/p>\n