{"id":206195,"date":"2026-04-06T13:28:47","date_gmt":"2026-04-06T13:28:47","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/206195\/"},"modified":"2026-04-06T13:28:47","modified_gmt":"2026-04-06T13:28:47","slug":"nye-spekulasjoner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/206195\/","title":{"rendered":"Nye spekulasjoner"},"content":{"rendered":"

Mandag 2. mars 1998 tok den da ti \u00e5r gamle Natascha Kampusch farvel med sin mor Brigitta og forlot familiens hjem i Wien for \u00e5 g\u00e5 til skolen.<\/p>\n

Hun kom aldri fram. Forsvinningen ble utgangspunkt for en av de st\u00f8rste politijaktene i \u00d8sterrikes historie, og skulle f\u00e5 verdensomspennende mediedekning i \u00e5ra\u00a0som fulgte.<\/p>\n

Et vitne skulle seinere fortelle at hun s\u00e5 Kampusch bli dratt inn i en hvit varebil. Flere hundre slike kj\u00f8ret\u00f8y ble kontrollert den p\u00e5f\u00f8lgende tida.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BILEN: Det var med denne bilen Natascha Kampusch ble kidnappet som ti\u00e5ring. Foto: Herwig Prammer\/ Reuters\/ NTB\n <\/p>\n

Politiet var innforst\u00e5tt med at for hver time og hver dag som gikk, ville sjansene for \u00e5 finne ti\u00e5ringen i live svinne hen. Til tross for at det ble innledet en omfattende etterforskning, sto politiet uten spor.<\/p>\n

Natascha Kampusch<\/strong> var og ble borte.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– En kynisk morder<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ignorerte kvinnen<\/p>\n

Dagene, m\u00e5nedene og \u00e5ra gikk. Medieinteressen rundt saken falt i takt med tida, og selv uten svar p\u00e5 det enorme mysteriet gikk livet videre ogs\u00e5 for publikum.<\/p>\n

En helt ordin\u00e6r augustdag i 2006 skjedde det imidlertid noe som skulle sende sjokkb\u00f8lger gjennom \u00d8sterrike – og resten av verden.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SKJERMET: 23. august 2006 dukket en kvinne opp fra intet i Strasshof utenfor Wien og hevdet at hun var Natascha Kampusch, som \u00e5tte \u00e5r tidligere hadde blitt kidnappet. Pressen var raskt p\u00e5 stedet. Her blir kvinnen eskortert bort fra omr\u00e5det av politiet. Foto: Helmut Stamberg\/ AP\/ NTB\n <\/p>\n

En forvirret ung kvinne kom l\u00f8pende gjennom Wien-forstaden Strasshof. P\u00e5 sin vei fors\u00f8kte hun \u00e5 f\u00e5 forbipasserende til \u00e5 kontakte politiet. If\u00f8lge The Guardian<\/a> ignorerte flere hennes desperate b\u00f8nn om hjelp.<\/p>\n

Noen minutter seinere banket kvinnen p\u00e5 vinduet til en 71 \u00e5r gammel nabo. \u00c5tte \u00e5r etter forsvinningen kom hun med f\u00f8lgende sjokkp\u00e5stand:<\/p>\n

\u00abJeg er Natascha Kampusch.\u00bb<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg s\u00e5 blod renne nedover l\u00e5rene mine<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Naboen ringte politiet klokka 13.04. Synet som m\u00f8tte dem, var alarmerende. Kvinnen, som var 18 \u00e5r gammel, var bleik, medtatt og veide i underkant av 41 kilo.\u00a0Dersom kvinnen faktisk var den hun hevdet \u00e5 v\u00e6re, var vekten under det hun veide da hun ble bortf\u00f8rt, if\u00f8lge\u00a0The Telegraph<\/a>.\u00a0<\/p>\n

If\u00f8lge The New York Times<\/a>\u00a0veide hun cirka 41,7 kilo da hun ble funnet, og dette skal ha v\u00e6rt n\u00f8yaktig det samme hun veide f\u00f8r den skjebnesvangre kidnappingen nesten \u00e5tte og et halvt \u00e5r tidligere.<\/p>\n

B\u00e5de helsepersonell og presse var raskt p\u00e5 stedet. 18-\u00e5ringen ble imidlertid fraktet bort, uten at offentligheten fikk et bilde av henne. Identiteten ble holdt skjult under et teppe som dekket b\u00e5de ansikt og kropp.<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 dette tidspunktet kunne ingen forestille seg hvilket mareritt kvinnen hadde r\u00f8mt fra. P\u00e5 politistasjonen skulle hun gjennom DNA-tester og et arr p\u00e5 kroppen bli identifisert nettopp som Natascha Kampusch.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Marerittet bak kulissene: – Enorme konsekvenser<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ingen dom <\/p>\n

Onsdag 23. august 2006 markerer dagen da 3096 dager i fangenskap var over. Hele ungdomstida hadde hun blitt holdt innesperret i en kjeller i huset til ingeni\u00f8ren Wolfgang Priklopil. I et \u00abhjemmelaget fangehull\u00bb under garasjen hans, beskriver The Guardian<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n CELLA: I dette rommet, i Wolfgang Prikopils kjeller i Strasshof utenfor Wien, tilbrakte Natascha Kampusch ungdomstida si. Foto: Politiet\/ Reuters\/ NTB\n <\/p>\n

If\u00f8lge den britiske storavisa var rommet utstyrt med ting de fleste ten\u00e5ringsrom inneholder, som\u00a0ei bokhylle, seng, TV, skrivepult og klesplagg i en haug.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PRIVAT: Natascha Kampusch har tidligere uttalt at hun ikke likte at bildene av rommet hennes ble offentliggjort. Foto: Politiet\/ Reuters\/ NTB\n <\/p>\n

Imidlertid var det flere ting som s\u00f8rget for at rommet hadde mer til felles med en fengselscelle eller et fangehull: Det l\u00e5 skjult bak blant annet en lem i garasjen, og rommet var s\u00e5 hemmelig og forsterket at det tok \u00e9n time \u00e5 komme seg inn dit. Det var nakent og upersonlig, lydisolert og uten vinduer, skriver The Guardian<\/a>.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GODT SKJULT: Bildet viser garasjen som l\u00e5 over Natascha Kampusch’ skjulested. Til venstre i bildet ser man lemmen som ledet ned til kjelleren. Foto: Politiet\/ AFP\/ NTB\n <\/p>\n

Her kommanderte og forn\u00e6rmet Priklopil henne via et h\u00f8yttaleranlegg. I en kjeller der dagslyset aldri slapp inn, ble hun bedt om \u00e5 omtale ham som \u00abmester\u00bb – noe hun nektet \u00e5 gj\u00f8re, if\u00f8lge avisa.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n INNGANGEN: Det var bak denne d\u00f8ra Natascha Kampusch ble holdt fanget. Foto: AFP\/ NTB\n <\/p>\n

Etter hvert som tida gikk, fikk Kampusch oppholde seg korte perioder i huset. En sjelden gang i hagen. Til og med ute blant folk.<\/p>\n

– Det var viktig at jeg var stille, s\u00e5 jeg hadde ikke lov til \u00e5 si noe. Jeg fikk ikke n\u00e6rme meg vinduene, og jeg fikk heller ikke lov til \u00e5 ta p\u00e5 noen gjenstander ettersom han var redd for fingeravtrykk. Jeg m\u00e5tte ogs\u00e5 ha p\u00e5 meg ei plasthette mens jeg var der oppe, sa hun p\u00e5 \u00abSkavlan\u00bb i 2011<\/a>, og fortsatte:<\/p>\n

– Det var en merkelig f\u00f8lelse \u00e5 se solstr\u00e5ler igjen. Jeg s\u00e5 ogs\u00e5 for f\u00f8rste gang en mulighet til \u00e5 komme meg vekk, s\u00e5 dette var det f\u00f8rste glimtet av h\u00e5p p\u00e5 lang tid. Jeg trodde jeg skulle finne andre personer i huset som jeg kunne f\u00e5 hjelp av.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HOLDT HENNE FANGET: I en kjeller i huset til ingeni\u00f8ren Wolfgang Priklopil ble Natascha Kampusch holdt fanget i over \u00e5tte \u00e5r. Foto: AP\/ NTB\n <\/p>\n

Det var da Kampusch st\u00f8vsuget bilen til kidnapperen, mens han snakket i telefonen, at hun klarte \u00e5 stikke av.<\/p>\n

Priklopil m\u00e5tte aldri m\u00f8te i retten for de grufulle handlingene han hadde beg\u00e5tt. Han ble aldri formelt d\u00f8mt. Da han inns\u00e5 at politiet jaktet p\u00e5 ham, gikk det bare noen timer f\u00f8r han tok sitt eget liv.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kannibalens siste offer – slik gikk det<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Sjokkerende avsl\u00f8ringer<\/p>\n

I mars 2018 var det 20 \u00e5r siden Kampusch f\u00f8rst forsvant, og i august i \u00e5r er det 20 \u00e5r siden hun unnslapp Priklopils vold. Det som skulle markere starten p\u00e5 hennes nyvunne frihet, ble i stedet til intense \u00e5r med mediesirkus, spekulasjoner og ryktespredning.<\/p>\n

– Da jeg r\u00f8mte fra overgriperen min, skulle alle ha en del av meg. Alle skulle tolke alt jeg sa, og vite bedre enn meg hva som hadde skjedd. Det var andre som skulle definere hvordan jeg f\u00f8lte meg. Hvordan familien min hadde det. S\u00e5nn har de holdt p\u00e5 i ti \u00e5r, men det er ikke mitt liv de snakker om, fortalte <\/strong>Kampusch<\/strong> til Dagbladet<\/a> i 2016 i forbindelse med lanseringen av sin egen bok <\/strong>\u00abTi \u00e5r i frihet\u00bb.<\/strong><\/p>\n

Hun har kommet med sjokkerende og grufulle avsl\u00f8ringer om livet i kjelleren. Om hvordan Priklopil nektet henne mat. At han utsatte henne for seksuelle overgrep, og at han slo.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MEDIESIRKUS: Natascha Kampusch avbildet i forbindelse med sitt f\u00f8rste tv-intervju etter at hun klarte \u00e5 r\u00f8mme. Intervjuet ble solgt til kanaler i 120 land. Foto: AP\/ NTB\n <\/p>\n

I et TV-intervju med \u00d8sterrikes ORF i 2021 fortalte Kampusch at Priklopil beundret Adolf Hitler og \u00f8nsket at hun skulle f\u00f8le seg som et av nazistenes ofre, if\u00f8lge Sky News.<\/a><\/p>\n

I intervjuet sa hun ogs\u00e5 at hun ikke passet inn i bildet folk hadde av et \u00abnormalt\u00bb offer, og at hun tror det har bidratt til noe av kritikken og netthetsen hun har opplevd etter flukten.<\/p>\n

– Folk trodde nok at jeg manglet et \u00f8ye eller noe, at jeg bare gr\u00e5t hele dagen og var p\u00e5virket av medisiner. Mange hadde nok foretrukket det som et bilde av et offer, uttalte hun.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Holdt fanget i 18 \u00e5r<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

S\u00f8rget over hans d\u00f8d<\/p>\n

Samtidig har Kampusch, som i dag er 38 \u00e5r gammel, beskrevet hvordan \u00e5ra i fangenskap og n\u00e6rheten til Priklopil skapte visse f\u00f8lelsesmessige b\u00e5nd mellom dem.<\/p>\n

I slutten av august 2006 refererte CBC<\/a>\u00a0fra et brev\u00a0<\/strong>som psykiateren hennes, Max Friedrich, leste opp for media. Her benektet Kampusch deriblant meldinger om at hun brast i gr\u00e5t da hun fikk vite at Priklopil var d\u00f8d, men hun innr\u00f8mmet at hun s\u00f8rget over ham.<\/p>\n

– I mine \u00f8yne var hans d\u00f8d un\u00f8dvendig. En straff ville ikke ha v\u00e6rt verdens undergang.\u00a0Han var en del av livet mitt og det er derfor jeg, p\u00e5 et vis, s\u00f8rger over ham, sa hun den gang.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n S\u00d8RGET: 38-\u00e5ringen har tidligere erkjent at hun s\u00f8rget da hun fikk vite at kidnapperen hennes var d\u00f8d. Her er hun avbildet i 2011. Foto: Heinz-Peter Bader\/ Reuters\/ NTB\n <\/p>\n

Uttalelsen skapte vantro og sinne hos mange. Flere mente at Kampusch trolig var rammet av det s\u00e5kalte Stockholmsyndromet<\/a>. 38-\u00e5ringen har selv forsvart uttalelsen ved \u00e5 forklare at Priklopil var den eneste hun hadde menneskelig kontakt med i l\u00f8pet av \u00e5ra hun ble holdt fanget. Han var, tross alt, den eneste som holdt henne i live.<\/p>\n

– Jeg synes det er veldig naturlig at du tilpasser deg til \u00e5 identifisere deg med kidnapperen din. Spesielt hvis du tilbringer mye tid med den personen. Det handler om empati, kommunikasjon. \u00c5 s\u00f8ke normalitet innenfor rammen av en forbrytelse er ikke et syndrom. Det er en overlevelsesstrategi, sa hun i et intervju med The Guardian<\/a> i 2010.<\/p>\n

Overtok huset<\/p>\n

Igjen fikk Kampusch hard medfart da det i 2007 ble kjent at\u00a0hun hadde valgt \u00e5 kj\u00f8pe skrekkhuset<\/a> hvor hun hadde blitt holdt fanget.<\/p>\n

– Natascha \u00f8nsker ikke selv \u00e5 bo i huset, men hun vil heller ikke at det skal bli et slags museum der. Hvis huset i Strasshofer Heinestra\u00dfe 60 utvikler seg til et pilegrimssted, eller at noen kj\u00f8per det for \u00e5 lage et Disneyland, ville det v\u00e6re sterkt imot min klients vilje, sa hennes advokat Gerald Ganzger til avisa Bild den gang.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KJ\u00d8PTE HUSET: Wolfgang Priklopils hus hadde v\u00e6rt i familiens eie i generasjoner. N\u00e5 er det Kampusch som st\u00e5r som eier av boligen. Foto: NTB\n <\/p>\n

Kampusch har tidligere fortalt at hun bes\u00f8ker huset innimellom for \u00e5 sjekke eiendommen, hagen og hekkene. \u00c5 eie huset har if\u00f8lge Kampusch hjulpet henne til \u00e5 f\u00f8le at hun har kontroll og gitt henne tilfredsstillelsen av \u00e5 overleve.<\/p>\n

– Jeg vet ikke hva jeg skal gj\u00f8re med det enn\u00e5. Tross alt vil jeg ikke at noen skal gj\u00f8re noe rart med det, har hun tidligere uttalt, if\u00f8lge The Mirror<\/a>.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I RAMPELYSET: Natascha Kampusch p\u00e5 premieren til filmen \u00ab3096 Days\u00bb, som er basert p\u00e5 hennes f\u00f8rste selvbiografi, i M\u00fcnchen i februar 2013. De seinere \u00e5ra har hun holdt en betydelig lavere profil. Foto: Willi Schneider\/ REX\/ NTB\n <\/p>\n

Deler oppdatering<\/strong><\/p>\n

Om noen f\u00e5 m\u00e5neder er det akkurat to ti\u00e5r siden Natascha Kampusch flyktet ut i friheten. I anledning 20-\u00e5rsmarkeringen har \u00d8sterrikes allmennkringkaster ORF laget en dokumentar i regi av journalist og programleder\u00a0Christoph Feurstein,\u00a0som gjorde det f\u00f8rste intervjuet med henne i 2006 og som har jobbet tett med Kampusch flere ganger siden.<\/strong><\/p>\n

I forbindelse med dokumentaren har s\u00f8steren hennes,\u00a0Claudia Nestelberger, kommet med en sjelden oppdatering om det tidligere kidnappingsofferet:<\/strong><\/p>\n

– Alle vet hvordan Natascha pleide \u00e5 snakke foran kameraet. Det er helt borte n\u00e5. Hun er stort sett i sin egen verden. Hun er i et slags fangenskap igjen. Det er hjerteskj\u00e6rende, og vi f\u00f8ler oss hjelpel\u00f8se, sier Nestelberger til ORF<\/a>.<\/strong><\/p>\n

I flere medier omtales Kampusch’ tilstand som et\u00a0\u00absammenbrudd\u00bb, og et par dager f\u00f8r dokumentaren skulle p\u00e5 lufta i midten av mars valgte kringkasteren<\/a> \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 sende den inntil videre. Dette som f\u00f8lge av negative reaksjoner fra blant annet 38-\u00e5ringens leger og en offerst\u00f8tteorganisasjon, if\u00f8lge avisa Der Standard<\/a>.<\/strong><\/p>\n

TRUE CRIME: Fengslende krimserie basert p\u00e5 en av Englands verste drapssaker. Video: NRK<\/p>\n

– Som en fysisk sykdom <\/p>\n

Den nylige oppdateringen om Kampusch’ tilstand er langt fra det f\u00f8rste offentlige innblikket i hvordan skrekkopplevelsene i oppveksten har preget henne.\u00a0<\/p>\n

I 2009, tre \u00e5r etter at hun r\u00f8mte, uttalte hun at hun f\u00f8lte seg rotl\u00f8s og misforst\u00e5tt.<\/p>\n

– Jeg lider av angstanfall og har blitt som en eremitt, sa hun til avisa S\u00fcddeutsche Zeitung den gang, if\u00f8lge The Guardian<\/a>.<\/p>\n

Hun har f\u00e5tt profesjonell hjelp i form av terapi, men har tidligere erkjent at det fortsatt ligger en sorg der som ikke forsvinner. I et intervju med The Telegraph<\/a> i 2017 forklarte 38-\u00e5ringen at hun hadde blitt diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD).\u00a0<\/p>\n

If\u00f8lge Store medisinske leksikon<\/a>\u00a0er\u00a0posttraumatisk stresslidelse en psykisk angstlidelse som kan oppst\u00e5 etter sv\u00e6rt redselsfulle opplevelser.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SLITER FORTSATT: Natascha Kampusch sliter fortsatt med vonde minner, som spesielt kommer til henne p\u00e5 dager hvor hun er alene. Det fortalte hun i et intervju med The Telegraph i 2017. Her avbildet i 2016. Foto: Joe Klamar\/ AFP\/ NTB\n <\/p>\n

– Det er som en fysisk sykdom. Det er tidvis utmattende. N\u00e5r det er stille rundt meg og jeg er helt alene, f\u00e5r jeg flashbacks. Jeg m\u00e5 alltid holde meg i aktivitet, fortalte hun i The Telegraph-intervjuet den gang.<\/p>\n

Foruten \u00e5 ha gitt ut flere selvbiografier, v\u00e6rt involvert i veldedig arbeid og f\u00e5tt bygget et sykehus p\u00e5 Sri Lanka har hun ogs\u00e5 brukt tid p\u00e5 \u00e5 bygge opp igjen relasjonen til sine foreldre.<\/strong><\/p>\n

– Da jeg r\u00f8mte forventet mine foreldre \u00e5 m\u00f8te jenta som var blitt tatt fra dem, men jeg var blitt voksen. De gikk ogs\u00e5 gjennom smerte, fortsatte hun.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Mandag 2. mars 1998 tok den da ti \u00e5r gamle Natascha Kampusch farvel med sin mor Brigitta og…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":206196,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[92,1242,30,28,29,2124,83,82],"class_list":{"0":"post-206195","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-fotball","9":"tag-italia","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-pep-guardiola","14":"tag-sport","15":"tag-sports"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116358002104950450","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/206195","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=206195"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/206195\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/206196"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=206195"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=206195"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=206195"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}