\u2013 Jeg er takknemlig for at jeg fikk det. Det er jo ikke alle som f\u00e5r hjelp f\u00f8r livet har raknet p\u00e5 alle omr\u00e5der. Jeg har alltid v\u00e6rt en som kan st\u00e5 p\u00e5 helt til jeg stuper, og sliter med \u00e5 kjenne egne begrensninger, sier hun.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/adhd.kvinner-3.jpg\")
<\/p>\n
Forskning viser at ADHD trolig er nesten like vanlig hos kvinner som hos menn, men mange kvinner lever lenge med det uten \u00e5 vite det. N\u00e5 \u00f8ker fokuset p\u00e5 \u00e5 oppdage diagnosen tidligere, og at flere skal f\u00e5 den hjelpen de trenger.
\n Foto: Kathinka K. Herbst\n <\/p>\n
Studien peker p\u00e5 klare kj\u00f8nnsforskjeller i diagnostiseringen, noe som kan ha f\u00f8rt til at mange kvinner enten har blitt oversett eller feildiagnostisert tidligere. Dette kan ogs\u00e5 forklare hvorfor stadig flere kvinner f\u00e5r vite at de har ADHD f\u00f8rst n\u00e5r de er blitt voksen, og noen etter \u00e5 ha blitt mamma, slik som Oda.<\/p>\n
\u2013 Det var som om mange brikker falt p\u00e5 plass. Det jeg har strevd med hele livet fikk plutselig en forklaring, men det er samtidig litt vondt \u00e5 tenke p\u00e5 at det kunne v\u00e6rt oppdaget tidligere. Jeg kjenner p\u00e5 bitterhet for at s\u00f8sken og venner uten ADHD fikk til ting mye lettere i oppveksten. Jeg har spekulert mye p\u00e5 hvordan jeg kunne ha hatt det i dag, hvis jeg fikk den rette hjelpen allerede som barn.<\/p>\n
ADHD hos kvinner<\/p>\n
ADHD hos jenter og kvinner blir ofte oversett, underkommunisert eller feildiagnostisert. Mange f\u00e5r ikke diagnose f\u00f8r i ungdoms- eller voksen alder, blant annet fordi symptomene ofte er mer indre og mindre synlige enn hos gutter.<\/p>\n
Kvinner er ofte flinke til \u00e5 maskere vanskene sine. I stedet for tydelig hyperaktivitet kan ADHD vise seg som uoppmerksomhet, tankekj\u00f8r, uorganisering og utfordringer med tidsstyring. Dette blir ofte tolket som personlighetstrekk heller enn en underliggende tilstand.<\/p>\n
Udiagnostisert ADHD kan over tid bidra til psykiske plager som angst og depresjon, ofte som f\u00f8lge av langvarig stress og f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke strekke til. Symptomer kan ogs\u00e5 p\u00e5virkes av hormonelle endringer gjennom livet, og utfordringene blir ofte tydeligere i voksenlivet n\u00e5r kravene \u00f8ker.<\/p>\n
Kilde: adhdnorge.no<\/p>\n
Tekst til faktaboks er laget med KI.<\/p>\n
\u2013 Jeg ble nok sett p\u00e5 som rar<\/p>\n
Oda forteller at hun hadde tydelige utfordringer som barn og mye indre uro, men at det ble forklart med noe annet.<\/p>\n
\u2013 Jeg mistet min biologiske pappa da jeg var to \u00e5r, og familien var overbevist om at det var derfor jeg slet. De mente at jeg trolig hadde f\u00e5tt et traume av det, men det stemte ikke for meg i det hele tatt, sier hun.<\/p>\n
Hun minnes spesielt at overgangen fra barnehage til skole var vanskelig.<\/p>\n
\u2013 Jeg var veldig sosial i barnehagen, men da jeg begynte p\u00e5 skolen klarte jeg ikke \u00e5 fungere helt s\u00e5nn som jeg \u00f8nsket og f\u00f8lte det var forventet av meg. Jeg ble nok sett p\u00e5 som rar av andre barn, og var i perioder mye alene, forklarer hun. <\/b><\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/515264682_10161032926141761_4377704705990995218_n.jpg\")
<\/p>\n
Det er ikke uvanlig at kvinner f\u00f8rst f\u00e5r ADHD-diagnosen etter at de selv blir m\u00f8dre, slik som Oda. Hun ble mamma da hun var 24 \u00e5r og har n\u00e5 to s\u00f8nner. <\/p>\n
Som en del av utredningen m\u00e5tte ogs\u00e5 moren hennes bidra med et f\u00f8lgebrev, selv om hun aldri hadde mistanke om at Oda kunne ha ADHD.<\/p>\n
\u2013 Det hadde hun aldri tenkt p\u00e5 f\u00f8r hun faktisk leste seg opp. F\u00f8rst da skj\u00f8nte hun at mange av symptomene stemte med meg, sier hun og legger til:<\/p>\n
\u2013 Det var ogs\u00e5 bra for v\u00e5r relasjon. Som ten\u00e5ring var jeg veldig mye sint p\u00e5 henne p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 forst\u00e5else, og det f\u00f8rte ofte til uro og konflikt. Men vi har funnet ut av mye siden den gang, og vi har det bra n\u00e5, sier hun.<\/p>\n
I dag er Oda mamma til to gutter, og f\u00f8r hun selv fikk diagnosen mistenkte hun at hennes eldste s\u00f8nn kunne ha ADHD. Det f\u00f8rte til at hun tilegnet seg mer kunnskap, og at hun skj\u00f8nte hva som kunne v\u00e6re \u00e5rsaken til egne utfordringer.<\/p>\n
\u2013 Jeg merket allerede da s\u00f8nnen min var rundt ett \u00e5r at noe ikke helt stemte, og jeg vil s\u00f8rge for at han f\u00e5r hjelp s\u00e5 tidlig som mulig. Han skal slippe \u00e5 vente til han er voksen slik jeg m\u00e5tte, sl\u00e5r hun fast.<\/p>\n
<\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Thea (15) lever livet med ADHD: \u2013 Det er synd at jenter blir diagonisert s\u00e5 mye seinere enn guttene\n <\/p>\n <\/a> Celina Leonore Andreassen fikk diagnosen da hun var ungdom, men det var nesten bare ved en tilfeldighet. Det var hun selv som m\u00e5tte ta intiativ for \u00e5 f\u00e5 utredning etter konflikt med en l\u00e6rer p\u00e5 ungdomsskolen.<\/p>\n \u2013 Av ulike grunner kunne jeg v\u00e6re s\u00e5 tr\u00f8tt i klasserommet at jeg nesten sovnet med hodet p\u00e5 pulten. En gang ble det krangling med en l\u00e6rer p\u00e5 grunn av det, og det endte med at han ropte til meg i sinne at jeg burde testes for ADHD. Det var litt brutalt \u00e5 h\u00f8re det p\u00e5 den m\u00e5ten. Han sa det nok for \u00e5 sette meg p\u00e5 plass, men jeg tok det veldig til meg, sier hun og legger til:<\/p>\n \u2013 Jeg gikk rett til helses\u00f8ster og sa at jeg trengte ADHD-utredning. Hun sa at p\u00e5 30 \u00e5r i yrket, s\u00e5 hadde hun aldri opplevd at en elev kom og ba om det selv, men hun tok meg p\u00e5 alvor og satte i gang prosessen.<\/p>\n Hun beskriver en skolehverdag der hun ofte ble tatt ut av klasserommet for \u00e5 ikke v\u00e6re til bry for de andre.<\/p>\n \u2013 Jeg ble ofte satt p\u00e5 grupperom alene for \u00e5 bare lese barneb\u00f8ker. Og n\u00e5r jeg f\u00f8rst fikk v\u00e6re sammen med de andre i klassen igjen, kunne jeg f\u00e5 fullstendig overtenning og slet med \u00e5 regulere f\u00f8lelsene mine. Jeg har alltid v\u00e6rt energisk og veldig utadvendt, men likevel slitt med \u00e5 passe inn. For de andre var jeg ofte \u00abfor mye\u00bb, men samtidig ikke ille nok til at noen skj\u00f8nte at det var mer som l\u00e5 bak. Jeg ble som regel bare stemplet som en \u00abdrittunge\u00bb.<\/p>\n Celina har alltid hatt et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 og p\u00e5gangsmot, men opplevde \u00e5 ikke f\u00e5 den st\u00f8tten hun trengte. <\/p>\n Hun mener at mye kunne v\u00e6rt annerledes i oppveksten, hvis l\u00e6rere og andre voksne faktisk s\u00e5 henne og involverte seg i hennes situasjon.<\/p>\n \u2013 Jeg hadde en t\u00f8ff oppvekst med mange bekymringer for foreldrene mine og hvordan vi hadde det hjemme. Jeg kjente p\u00e5 et stort ansvar allerede som liten. Og jeg f\u00f8lte meg ofte ikke sett eller ivaretatt, verken hjemme eller p\u00e5 skolen, sier hun og legger til:<\/p>\n \u2013 Hvis jeg hadde hatt en mer normal familiesituasjon, <\/b>s\u00e5 tror jeg at jeg hadde f\u00e5tt ADHD-diagnosen og hjelp tidligere.<\/b> Jeg gikk ogs\u00e5 i en stor klasse p\u00e5 en stor skole, og jeg mener vi var for mange elever og for f\u00e5 l\u00e6rere. I tillegg lav kunnskap om psykisk helse, s\u00e5 vi som trengte ekstra hjelp ble ikke fanget opp og fikk ikke den oppf\u00f8lgingen vi trengte. For meg var det en svikt som jeg fortsatt er veldig skuffet over.<\/b><\/p>\n Utredningen tok lang tid, og hun fikk ikke satt diagnosen f\u00f8r hun gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende. Men heller ikke der ble hun m\u00f8tt med den st\u00f8tten hun trengte.<\/p>\n \u2013 Jeg ble til slutt bedt av en l\u00e6rer om \u00e5 bare droppe ut, fordi hun mente at jeg lagde for mye styr for de andre i klassen, sier hun.<\/p>\n Redningen for henne og skolegangen var \u00e5 begynne p\u00e5 KVN videreg\u00e5ende skole p\u00e5 Nesna.<\/p>\n \u2013 Det var en helt annen opplevelse. En mindre skole hvor det var enklere \u00e5 bli sett og forst\u00e5tt av l\u00e6rerne. Der fikk jeg den st\u00f8tten jeg virkelig trengte for \u00e5 f\u00e5 gode karakterer og fullf\u00f8re p\u00e5bygg, sier hun.<\/p>\n Celina setter stor pris p\u00e5 samboeren Tilde Nikoline Griegel og s\u00f8nnen deres.<\/p>\n I dag er hun mamma til en gutt p\u00e5 ni m\u00e5neder, og erfaringene hennes fra oppveksten p\u00e5virker i stor grad valgene hun tar, og det hun \u00f8nsker for han.<\/p>\n \u2013 Jeg er veldig redd for at han skal oppleve det samme som meg hvis han f\u00e5r utfordringer. Jeg \u00f8nsker blant annet at han ikke skal g\u00e5 p\u00e5 en stor skole og i en stor klasse slik jeg gjorde. Det er faktisk en av mine st\u00f8rste frykter, sier hun.<\/p>\n \u2013 Jeg er ogs\u00e5 bestemt p\u00e5 at han skal f\u00e5 v\u00e6re et vanlig barn, og da m\u00e5 jeg l\u00e6re \u00e5 t\u00e5le st\u00f8y, mats\u00f8l, rot og mye av det som egentlig gj\u00f8r meg veldig overstimulert. Jeg vil m\u00f8te han p\u00e5 en bra nok m\u00e5te uansett hvilke behov han f\u00e5r, og ikke v\u00e6re en forelder som videref\u00f8rer generasjonstraumer, legger hun til.<\/p>\n <\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Jenta som falt mellom to stoler: \u2013 Hun var ikke syk nok til \u00e5 f\u00e5 hjelpen hun trengte, og ikke frisk nok til \u00e5 fungere i tilbudene hun fikk\n <\/p>\n <\/a> Lisa Hanssen fikk ADHD-diagnosen for to \u00e5r siden, og for henne ble det starten p\u00e5 en ny forst\u00e5else av seg selv, barna sine og sin egen oppvekst som hun har klart \u00e5 legge bak seg.<\/p>\n \u2013 Jeg gikk i traumebehandling i tre \u00e5r, og det var gjennom den behandlingen at jeg ble bedt om \u00e5 ogs\u00e5 ta ADHD-utredning. Det var f\u00f8rst da jeg diagnosen at en del falt p\u00e5 plass for meg, sier hun.<\/p>\n Traumer preget oppveksten til Lisa, men forklarte ikke alt. F\u00f8rst i voksen alder fikk hun vite at hun ogs\u00e5 har ADHD. Hun forteller om en oppvekst preget av mye utrygghet og vold, og om en skolehverdag der hun aldri helt fant seg tilrette.<\/p>\n \u2013 Jeg slet med \u00e5 tilpasse meg i skolen, og begynte \u00e5 henge med andre som ogs\u00e5 hadde utfordringer og f\u00f8lte seg utenfor. Vi skulket skolen mye sammen, og etter hvert ble rus en stor del av livet mitt, forklarer hun.<\/p>\n I ettertid har hun f\u00e5tt en ny forst\u00e5else av det hun gikk gjennom.<\/p>\n \u2013 Det var f\u00f8rst da jeg fikk satt diagnosen at jeg l\u00e6rte at det ofte er en sammenheng med ADHD. Vi har h\u00f8yere risiko for \u00e5 drive med \u00abselvmedisinering\u00bb og \u00e5 utvikle avhengighet for blant annet rusmidler, koffein, nikotin og pengespill. Alt som kan gi et rask \u00abdopaminkick\u00bb.<\/p>\n Hun beskriver ogs\u00e5 hvordan krav og forventninger fra voksne ofte f\u00f8rte til en f\u00f8lelse av nederlag, noe som gikk utover selvf\u00f8lelsen.<\/p>\n \u2013 Noe av det verste jeg kunne f\u00e5 beskjed om som barn var at jeg m\u00e5tte bare gj\u00f8re \u00abdet og det\u00bb, og s\u00e5 kjenne den st\u00f8rste skuffelsen over meg selv for at jeg ikke klarte det. Voksne kunne fremstille det som helt enkle oppgaver, men det var bare ikke enkelt for meg.<\/b><\/p>\n Hun droppet ut av ungdomsskolen, men opplevde \u00e5 f\u00e5 en ny start da hun senere flyttet til Nesna.<\/p>\n \u2013 I likhet med Celina, s\u00e5 var det KVN p\u00e5 Nesna som berget skolegangen min ogs\u00e5. Jeg ble virkelig sett og forst\u00e5tt p\u00e5 en mindre skole. Da jeg flyttet kom jeg meg ogs\u00e5 bort fra det d\u00e5rlige milj\u00f8et jeg var i p\u00e5 Mo, og de problemene jeg hadde av \u00e5 bo hjemme, sier hun og legger til:<\/p>\n \u2013 Jeg ble ogs\u00e5 mamma da jeg var bare 20 \u00e5r, og det var virkelig det beste som kunne skje for meg.<\/p>\n Lisa ble ung mor da hun var bare 19 \u00e5r, noe hun er veldig glad for i dag. I dag har hun to barn p\u00e5 12 og 16 \u00e5r, som begge er under utredning for ADHD. Diagnosen er i stor grad arvelig, og hun er opptatt av at de skal l\u00e6re seg \u00e5 leve godt med den.<\/p>\n \u2013 Barna mine er lik meg p\u00e5 mye og har mange av de samme symptomene. Jeg hater egentlig rutiner, planlegging og \u00e5 knytte meg til avtaler. Samtidig er jeg helt avhengig av det for \u00e5 kunne fungere i hverdagen. Men det er ogs\u00e5 en del andre ting jeg ikke er s\u00e5 n\u00f8ye og streng p\u00e5 som mamma, som kanskje andre foreldre hadde brydd seg mer om.<\/p>\n Hun beskriver hjemmet som en trygg sone hvor de kan v\u00e6re seg selv. Utenfor er det ofte fokus p\u00e5 \u00e5 maskere og passe inn.<\/p>\n \u2013 Vi har det s\u00e5 godt hjemme og der kan vi v\u00e6re rare sammen. Jeg er opptatt av at de skal ha det mye bedre enn det jeg selv opplevde som barn og ungdom, sier hun.<\/p>\n Behandlinger og forst\u00e5else<\/p>\n Det som startet som gruppetimer ved VOP (voksenpsykiatrisk poliklinikk), utviklet seg raskt til et sosialt fellesskap for de tre kvinnene. Selv om behandlingen er ferdig, holder de fortsatt kontakten med hverandre og resten av gjengen gjennom en Snapchat-gruppe.<\/p>\n Selv om historiene deres er ulike, deler de mange av de samme erfaringene. F\u00f8lelsen av \u00e5 ha v\u00e6rt utenfor, og tanken p\u00e5 om livet kunne sett annerledes ut dersom noen hadde sett dem tidligere, g\u00e5r igjen hos alle deltakerne.<\/p>\n Samtidig speiler historiene deres en st\u00f8rre samfunnsutfordring: ADHD oppdages ofte senere hos kvinner enn hos menn, og mange bruker \u00e5r p\u00e5 \u00e5 ikke forst\u00e5 hvorfor hverdagen oppleves vanskeligere enn for andre.<\/p>\n \u2013 Jeg trengte virkelig de gruppetimene. Det har hjulpet mye \u00e5 h\u00f8re andre sine ulike erfaringer, og det \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re at man ikke er s\u00e5 alene og \u00abg\u00e6ren\u00bb.<\/p>\n \u2013 I timene har vi blant annet hatt mindfulness og atferdsanalyse, og vi har l\u00e6rt mye av hverandre gjennom \u00f8velsene. Det skulle absolutt ha v\u00e6rt et tilbud for alle med ADHD, men den type behandlingsopplegg var aldri et tema da jeg fikk diagnosen som ungdom, sier Celina.<\/p>\n \u2013 Jeg har pr\u00f8vd ulike behandlinger i l\u00f8pet av flere \u00e5r for \u00e5 forbedre psyken min, og jeg g\u00e5r jevnlig til psykolog. Men gruppetimene er absolutt det jeg f\u00f8ler har hjulpet meg mest, sier Lisa.<\/p>\n Celina, Oda Marie og Lisa m\u00f8ttes og ble kjent gjennom gruppetimer for voksne med ADHD hos VOP. En behandling som de f\u00f8ler har hjulpet dem mye. Alle tre er tydelige om at de ikke \u00f8nsker \u00e5 innta offerrolle. De vil dele sine opplevelser for \u00e5 bekjempe myter og fordommer om ADHD.<\/p>\n \u2013 Jeg merker at noen kan bli litt sjokkerte og synes synd p\u00e5 meg n\u00e5r jeg forteller om oppveksten min og utfordringene jeg har hatt. Men det er ikke synd i meg. Jeg har det jo veldig bra i dag, sier Lisa.<\/p>\n B\u00e5de Celina og Lisa forteller at medisinering er viktig for dem, men understreker at hver enkelt m\u00e5 finne det som passer for seg i samr\u00e5d med lege.<\/p>\n If\u00f8lge ADHD Norge vil mange voksne ha behov for medikamentell behandling over tid, ofte i kombinasjon med tilrettelegging og andre tiltak.<\/p>\n \u2013 Medisin er ingen \u00abquick fix\u00bb. Det krever tid og tilvenning for \u00e5 finne ut hva som fungerer. Det ble feil dosering for meg de f\u00f8rste \u00e5rene etter at jeg fikk diagnosen, og da bare sluttet jeg. Jeg begynte igjen ti \u00e5r senere da jeg var i en slags livskrise, og da merket jeg stor forbedring. N\u00e5 vet jeg n\u00f8yaktig hva jeg trenger og hvor ofte, sier Celina.<\/p>\n Samtidig har hun opplevd at medisinering ogs\u00e5 kan hindre valg av utdanning og yrke.<\/p>\n \u2013 Dr\u00f8mmen min var \u00e5 bli politi, og jeg scoret h\u00f8yt p\u00e5 alt av fysiske tester. Men jeg fikk streng beskjed om at man ikke kan komme inn i Forsvaret eller p\u00e5 Politih\u00f8gskolen hvis man bruker ADHD-medisin. Da m\u00e5tte jeg velge mellom den dr\u00f8mmen, eller \u00e5 miste resepten til det som faktisk gj\u00f8r at jeg fungerer i hverdagen. Jeg visste at jeg uansett ikke ville klare \u00e5 fullf\u00f8re utdanningen uten medisinen uansett, s\u00e5 da ble valget egentlig tatt for meg.<\/p>\n <\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Feilbehandling av ADHD: Ni av ti f\u00e5r avslag p\u00e5 erstatningskrav\n <\/p>\n <\/a> En studie om voksne med ADHD<\/a> viser at de som er bevisst p\u00e5 sine egne styrker og hvordan de skal bruke dem, vil f\u00e5 bedre livskvalitet og f\u00e6rre psykiske vansker.<\/p>\n Deltakerne i studien rapporterte blant annet at de har h\u00f8yere grad av kreativitet, nysgjerrighet og evne til \u00e5 tenke annerledes enn de som ikke har diagnosen.<\/p>\n Celina mener det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 styrkene som mange opplever med ADHD opplever \u00e5 ha.<\/p>\n \u2013 Jeg opplever ADHD som en kraft og noe som er ogs\u00e5 positivt for meg. <\/b>Jeg har alltid gitt mye av meg selv, v\u00e6rt veldig sosial og hatt mye energi. I tillegg kan jeg ofte<\/b> f\u00e5 hyperfokus, og da er det alt eller ingenting. Og flere ganger gjennom livet har det v\u00e6rt en fordel for meg ogs\u00e5, forklarer Celina.<\/b><\/p>\n Samtidig understreker hun hvor store individuelle forskjeller det er.<\/p>\n \u2013 Hvis du har m\u00f8tt \u00e9n person med ADHD, s\u00e5 har du bare m\u00f8tt \u00e9n. Vi tre har den samme diagnosen, men det er ogs\u00e5 spr\u00f8tt hvor forskjellig vi er. Vi har ulike grader av den og ulike symptomer. Jeg og Lisa har den typen med hyperaktivitet som flest gutter har, og Oda har den som mange jenter har med uoppmerksomhet og mest indre uro.<\/p>\n Arkivfoto: Lisa Hanssen driver for seg selv som vippetekniker i virksomheten sin Lashes By Lisa Hanssen. En jobb hvor hun f\u00e5r gj\u00f8re noe hun interesserer seg for, og i stor grad kan styre sin egen arbeidstid. Hun mener mange med ADHD ogs\u00e5 har egenskaper som kan v\u00e6re en styrke i arbeidslivet.<\/p>\n \u2013 Det mange med ADHD kjenner seg igjen i, er at vi ofte fungerer veldig godt under press og i krisesituasjoner. Det finnes mange aktive yrker vi kunne passet godt til og blomstret i, s\u00e5 lenge vi f\u00e5r muligheten til \u00e5 vise det, sier hun.<\/b><\/p>\n I dag jobber Celina som BPA, og Lisa driver for seg selv som vippetekniker. Oda pr\u00f8ver \u00e5 finne sin vei tilbake til arbeidslivet, og har samtidig startet nettbutikken Hverdagskos.no hvor hun selger strikketilbeh\u00f8r.<\/p>\n \u2013 Jeg m\u00e5 finne noe som passer for meg, og som ikke f\u00f8rer til at jeg bruker opp all energien p\u00e5 jobb og har ingen overskudd n\u00e5r jeg kommer hjem. Akkurat n\u00e5 trives jeg i arbeidstrening hos Mo Ull, og det passer ogs\u00e5 med interessen min for strikking. Jeg vet i hvert fall at jeg ikke passer til \u00e5 sitte stille p\u00e5 et kontor en hel arbeidsdag, sier Oda.<\/p>\n <\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n N\u00e5 f\u00e5r du med ADHD, eller som er p\u00e5r\u00f8rende til noen med ADHD et nytt tilbud: \u2013 Mange f\u00f8ler seg misforst\u00e5tt\n <\/p>\n <\/a> Da muligheten kom til \u00e5 starte et lokallag for ADHD Norge i Rana og omegn, var valget enkelt for Oda og Celina. Der har de et tydelig m\u00e5l om \u00e5 bidra til mer kunnskap og forst\u00e5else for ADHD, slik at f\u00e6rre m\u00e5 g\u00e5 like lenge uten svar som de selv gjorde. Med et lokallag vil de blant annet skape en m\u00f8teplass og dele informasjon.<\/p>\n ADHD Norge <\/p>\n ADHD Norge er landets st\u00f8rste frivillige interesseorganisasjon innen psykisk helse p\u00e5 feltet ADHD. ADHD Norge ble stiftet i 1979 og har over 19 000 medlemmer. Med visjonen om et godt liv for alle med ADHD arbeider organisasjonen for \u00e5 spre kunnskap og forst\u00e5else, styrke rettigheter og likestilling, utvikle aktiviteter i tr\u00e5d med medlemmenes behov og bidra til \u00f8kt kompetanse i hjelpeapparatet, samfunnet og politiske milj\u00f8er.<\/p>\n Kilde: adhdnorge.no<\/p>\n \u2013 Jeg er med i styret fordi \u00f8nsker bedre tilbud for barna v\u00e5re og de andre som vokser opp i dag. I tillegg vil vi hjelpe de som f\u00e5r diagnosen som voksen og kanskje f\u00f8ler at de st\u00e5r alene, sier Celina og legger til:<\/p>\n \u2013 Vi har forel\u00f8pig bare hatt ett m\u00f8te, og det er viktig for meg at vi f\u00e5r til flere. Vi planlegger ogs\u00e5 \u00e5 arrangere fagdager hvor man blant annet kan f\u00e5 vite hvilke rettigheter man har, og hva man har krav p\u00e5 av ulike st\u00f8tteordninger. Det var aldri et tema da jeg selv fikk diagnosen, og jeg har allerede l\u00e6rt en del nytt av ADHD Norge.<\/p>\n Lokallaget skal arbeide for \u00e5 skape m\u00f8teplasser, aktivitet og st\u00f8tte for barn, ungdom og voksne med ADHD, samt p\u00e5r\u00f8rende og andre interesserte i regionen. Lokallaget dekker kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Lur\u00f8y, R\u00f8d\u00f8y og Tr\u00e6na,<\/p>\n Oda p\u00e5peker at foreningen ogs\u00e5 er for p\u00e5r\u00f8rende.<\/p>\n \u2013 Det er veldig viktig med mer kunnskap gjennom alle ledd. Kunnskap er makt. Det er mange som trenger \u00e5 sette seg inn i hva det inneb\u00e6rer \u00e5 leve med ADHD. Det er vanskeligere \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringene hvis ikke foreldre og andre p\u00e5r\u00f8rende forst\u00e5r det, og de bare opplever at de blir oversett og misforst\u00e5tt, sier Oda.<\/p>\n \u2013 S\u00e6rlig mange jenter med ADHD \u00abfaller mellom to stoler\u00bb. De blir ikke oppdaget fordi symptomene deres ofte ikke passer med det folk alltid har forbundet med diagnosen. Men n\u00e5 kan vi klare \u00e5 snu utfordringer til fordeler for flere. Med rett st\u00f8tte har folk med ADHD uante krefter, legger Celina til med et smil.<\/p>\n LES OGS\u00c5: <\/b><\/p>\n <\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n \u00abIngen\u00bb hadde troen p\u00e5 lille Ludvik \u2013 n\u00e5 har han \u00e9n klar beskjed til de voksne\n <\/p>\n <\/a><\/p>\n <\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n \u00abFrida\u00bb ba aldri om ADHD-medisin. Likevel fikk hun resept\n <\/p>\n <\/a><\/p>\n <\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Natalie (27) har en av verdens mest sjeldne sykdommer og 3800 journalf\u00f8ringer p\u00e5 UNN: \u2013 Jeg sitter mye hjemme og gr\u00e5ter\n <\/p>\n <\/a><\/p>\n <\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Johanna (31) er frivillig barnl\u00f8s: \u2013 \u00c5 oppdra barn er den viktigste jobben som finnes, men samfunnet behandler det som et sideoppdrag\n <\/p>\n <\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/MSUM05101123.jpg\")
<\/p>\n
\n \u2013 Jeg ble bare stemplet som en \u00abdrittunge\u00bb<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/468806676_10160395252305952_3284419080696574576_n.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/IMG_5840.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/illustrasjonsbilde.jpg\")
<\/p>\n
\n \u2013 Det var f\u00f8rst da mye falt p\u00e5 plass<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/IMG_77641.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Privat\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/IMG_77501.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Privat\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/adhd.kvinner-2_3.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Kathinka K. Herbst\n <\/p>\n
\n \u2013 Noe som ogs\u00e5 er positivt for meg<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/08fealash_bar_6.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Beate Nyg\u00e5rd Johansson\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/51b4ba82-2903-4df9-8ed8-e7b0e4f261a3.jpg\")
<\/p>\n
\n Nytt lokallag for Rana og omegn<\/p>\n
Organisasjonen er en landsdekkende medlems- og interesseorganisasjon for mennesker med ADHD, deres p\u00e5r\u00f8rende, fagpersoner og andre interesserte. <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1775502685_596_51b4ba82-2903-4df9-8ed8-e7b0e4f261a3.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1000002609.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/Anonym+2.jpeg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/Natalie_Haugstad-6.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/unnamed+%286%29.jpg\")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/_DSC1601.JPG\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/07kulronja-4.jpg\")
<\/p>\n