{"id":206891,"date":"2026-04-07T09:53:38","date_gmt":"2026-04-07T09:53:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/206891\/"},"modified":"2026-04-07T09:53:38","modified_gmt":"2026-04-07T09:53:38","slug":"ann-cleeves-jeg-har-mott-mordere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/206891\/","title":{"rendered":"Ann Cleeves: – Jeg har m\u00f8tt mordere"},"content":{"rendered":"

Hun hater pistoler, men har tatt livet av mange titalls mennesker – p\u00e5 papiret.<\/p>\n

Ann Cleeves er krimdronninga bak \u00abVera\u00bb og \u00abShetland\u00bb, og hun har gang p\u00e5 gang vist at de dypeste hemmelighetene ofte finnes skjult i de fredeligste omgivelsene.\u00a0<\/p>\n

Begge de to nevnte krimseriene kan du se p\u00e5 str\u00f8mmetjenesten BritBox.\u00a0<\/p>\n

– Vi lever i en ganske m\u00f8rk verden med stor ulikhet og fattigdom, sier hun til Dagbladet.<\/p>\n

P\u00e5 Zoom-skjermen lyser det vennlige ansiktet hennes opp med et avv\u00e6pnende smil. H\u00e5ret er kort, s\u00f8lvgr\u00e5tt, og blikket klart som havet utenfor Whitley Bay, kystbyen nord\u00f8st i England der Cleeves bor.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KRIM-IKON: \u00abVera\u00bb er blitt en kj\u00e6r krimfavoritt for mange nordmenn, ikke minst takket v\u00e6re Brenda Blethyn i rollen som den uj\u00e5lete surpompen Vera Stanhope. Foto: ITV\/NTB\n <\/p>\n

Hun ser like mild ut som Vera Stanhope er brysk. Men under overflaten av britisk h\u00f8flighet, ligger et gl\u00f8dende temperament.<\/p>\n

– Jeg vil ikke skrive om monstre. Men jeg vil skrive om ting som gj\u00f8r meg sint.<\/p>\n

Ensom barndom\t<\/p>\n

Hun vokste opp i sm\u00e5 engelske landsbyer. Faren hennes jobbet b\u00e5de som l\u00e6rer og rektor.<\/p>\n

– Jeg var ganske ensom. Det var kanskje 30 barn p\u00e5 skolen, og det var ganske vanskelig \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rerens datter, forteller hun.<\/p>\n

– Jeg befant meg alltid litt p\u00e5 utsida og kikket inn. S\u00e5 jeg fant p\u00e5 historier for \u00e5 underholde meg selv. I tillegg elsket jeg \u00e5 lese.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BESTSELGENDE: Ann Cleeves er kjent som dronningen av \u00abvillage noir\u00bb. Krimlitteratur er hennes fag, og hun er like vellykket som hun er produktiv. Foto: BBC\n <\/p>\n

Cleeves mener trygghet utgj\u00f8r kjernen i god krim.<\/p>\n

– Krimlitteratur er s\u00e6rlig popul\u00e6rt i tider hvor verden er i kaos. P\u00e5 1930-tallet sto verden mellom to verdenskriger, i tillegg til den store depresjonen, innleder hun.<\/p>\n

– Samtidig leste folk om mord i presteg\u00e5rder og herskapshus. De fikk en slags trygghet i at verden ville g\u00e5 videre og bli normal igjen.<\/p>\n

Svaret ligger if\u00f8lge Cleeves i at klassiske krimg\u00e5ter ofte rommer en form for l\u00f8sning og en f\u00f8lelse av rettferdighet.<\/p>\n

– I dag er det kanskje ikke alltid slik at morderen blir tatt og f\u00f8rt bort av politiet – det kan v\u00e6re mer tvetydig. Men det finnes fortsatt et svar, og et h\u00e5p. Jeg tror det er det vi s\u00f8ker n\u00e5.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Stor guide til \u00e5rets p\u00e5skekrim<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Patetiske menn\t<\/p>\n

F\u00f8r boksuksessen slo til, hadde Cleeves flere ulike jobber: Fra kokk p\u00e5 fugleobservatorium til barnevernsarbeider og friomsorgsbetjent. Sistnevnte brakte henne tett p\u00e5 mennesker hun ellers aldri ville truffet.<\/p>\n

– Jeg har m\u00f8tt mordere, sier hun t\u00f8rt.<\/p>\n

– De fleste var kjedelige menn. Patetiske, utilstrekkelige og usikre, med lav selvtillit og rusavhengighet. Ofte var volden de begikk helt uten plan. Kanskje hadde en kvinne ledd av dem, og s\u00e5 slo de tilbake.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MORD I DET GR\u00d8NNE: \u00abShetland\u00bb hadde premiere i 2013 og har blitt en av BBCs mest popul\u00e6re krimserier. Foto: Neil Davidson\/REX\/NTB\n <\/p>\n

Det er en innsikt som preger fortellingene hennes. Gjennom disse m\u00f8tene fikk hun samtidig en forst\u00e5else for hva som kan drive mennesker til vold.<\/p>\n

– Det kreves ikke alltid et stort motiv for at folk skal bli voldelige. Det kan v\u00e6re noe de fleste av oss ville anse som relativt trivielt.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Brutal seriemorderjakt: Harry Hole leverer<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Krim-ikon skapt av skrivesperre\t<\/p>\n

I 1999 satt Cleeves bom fast i skrivinga uten id\u00e9 om hvordan hun skulle komme videre i historien. Hun husket r\u00e5det fra den amerikanske forfatteren Raymond Chandler:<\/p>\n

\u00abN\u00e5r du st\u00e5r fast, la noen sparke opp d\u00f8ra og komme inn med en pistol.\u00bb<\/p>\n

Cleeves hater \u00e5 skrive om v\u00e5pen fordi det krever for mye research. I stedet \u00e5pnet hun d\u00f8ra i en begravelsesscene og var spent p\u00e5 hvem som skulle komme inn.<\/p>\n

– S\u00e5 kom Vera, sier hun.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TOK FARVEL: I 2025 var det duket for den 14. \u00abVera\u00bb-sesongen i rekka. Samtidig kom den triste meldingen om at Brenda Blethyn takket for seg. Foto: ITV\/NTB\n <\/p>\n

Ikledd hatt og frakk kunne Vera Stanhope minne mer om en hjeml\u00f8s, med notatene stappet ned i plastposer fra super\u2019n.<\/p>\n

– Jeg ville skrive om en sterk, uavhengig kvinne som ikke var avhengig av en familie, eller dro hjem for \u00e5 lage middag til mannen sin. En kvinne som hadde friheten til \u00e5 v\u00e6re den hun \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re, men som ogs\u00e5 hadde en trist bakgrunn.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ikke en krimdronning verdig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fuglekikkeren med whiskeyflaska\t<\/p>\n

Landskapet i Cleeves\u2019 b\u00f8ker er like levende som menneskene. Orkn\u00f8yene, Shetland, North Devon – steder der v\u00e6r, vind og ensomhet kiler under huden p\u00e5 leseren.<\/p>\n

– Vi formes av stedene vi bor p\u00e5. Av utsikten fra vinduet, av vennene p\u00e5 gata. P\u00e5 \u00f8yene kjenner alle hverandre, men ikke alt sies h\u00f8yt. I byene er det annerledes, du har en helt annen m\u00e5te \u00e5 se verden p\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00c5 DEN SIKRE SIDA: F\u00f8r hver \u00abShetland\u00bb-utgivelse, ble boka gjennomlest av en \u00f8yboer. – Jeg ville ikke gj\u00f8re noen feil, forteller krimdronninga. Foto: David Empson\/REX\/NTB\n <\/p>\n

Selv kjenner hun \u00f8ylivet bedre enn de fleste. Hun droppet ut av universitetet og tok jobb som assistentkokk p\u00e5 fugleobservatoriet p\u00e5 Fair Isle – en av de mest avsidesliggende \u00f8yene i Storbritannia.<\/p>\n

En kald h\u00f8stdag kom en ung fuglekikker p\u00e5 bes\u00f8k. Han het Tim Cleeves.<\/p>\n

– Han hadde ei flaske veldig god maltwhisky stukket ned i toppen av ryggsekken. S\u00e5 jeg tenkte det kunne v\u00e6re verdt \u00e5 bli kjent med ham, sier hun med et smil.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hun ER v\u00e5r nye krimdronning<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Skreiv seg ut av sorgen\t<\/p>\n

De b\u00e5de forlovet og giftet seg p\u00e5 \u00f8ya. Tim ble ornitolog og naturverner, mens hun begynte \u00e5 skrive b\u00f8ker. De fikk to d\u00f8tre, og seinere kom barnebarna.<\/p>\n

S\u00e5, like f\u00f8r julaften i 2017, d\u00f8de Tim br\u00e5tt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n POPUL\u00c6R: David Henshall spilte politietterforsker Jimmy P\u00e9rez i de f\u00f8rste sju sesongene av TV-serien \u00abShetland\u00bb, som opprinnelig var basert p\u00e5 Cleeves b\u00f8ker. Foto: Mark Harrison\/REX\/NTB\n <\/p>\n

Cleeves opplevde en periode med sorg og stillhet. Skrivingen, som vanligvis hadde v\u00e6rt hennes faste rytme, ble vanskelig. Hun reiste hjem til North Devon, til landskapet hun kom fra.<\/p>\n

– Jeg m\u00e5tte begynne \u00e5 skrive igjen. Ikke for \u00e5 r\u00f8mme fra sorgen, men for \u00e5 finne et sted \u00e5 legge den.<\/p>\n

Tapet av ektemannen skulle samtidig markere avslutningen for en popul\u00e6r bokserie, og begynnelsen p\u00e5 en ny – \u00abTwo Rivers\u00bb – som kretser rundt politietterforskeren Matthew Venn.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n NY KRIMHELT: Ben Aldridge spiller politietterforsker Matthew Venn i \u00abThe Long Call\u00bb, basert p\u00e5 f\u00f8rste bok i serien \u00abTwo Rivers\u00bb. Foto: ITV\/NTB\n <\/p>\n

Det \u00e5 skape nye karakterer og et nytt univers hjalp Cleeves \u00e5 \u00abg\u00e5 videre\u00bb etter tapet.<\/p>\n

– Jeg klarte ikke lenger \u00e5 skrive om Shetland. Tim var for ul\u00f8selig knyttet til det stedet. I stedet begynte jeg p\u00e5 en ny serie som utspiller seg der jeg selv vokste opp.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Har totalforbud<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I seng med en fremmed\t<\/p>\n

I \u00e5ra etter ektemannens d\u00f8d har Cleeves snakket \u00e5pent om at han sleit med depresjon og hadde bipolar lidelse.<\/p>\n

Hun har fortalt at hun tidvis ikke kjente ham igjen – at hun kunne ligge ved siden av ham i senga og f\u00f8le at mannen hun elsket var blitt en fremmed.<\/p>\n

– Han var ikke definert av bipolar lidelse. Han var definert av latteren, av lidenskapen for fugler og av nysgjerrigheten p\u00e5 livet, sier hun til Dagbladet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VEIEN VIDERE: Etter ektemannen Tims d\u00f8d fant Cleeves veien tilbake til pennen – og til en ny bokserie. Foto: David Empson\/REX\/NTB\n <\/p>\n

Livet ble lettere da han endelig fikk en diagnose.<\/p>\n

– Da han f\u00f8rst fikk diagnosen, var det fint, fordi han fikk behandling. Han var fantastisk. Han ble fortsatt begeistret og trist over ting, men han var mye mer stabil.<\/p>\n

Det tyngste var tida f\u00f8r de forsto hva som skjedde.<\/p>\n

– Han fikk disse depresjonene og besettelsene. Likevel var han fortsatt Tim. Han var fortsatt herlig. Og det var det som gjorde det s\u00e5 vanskelig. Da s\u00f8kte jeg tilflukt i lesing og skriving.<\/p>\n

Etter Tims d\u00f8d startet hun Reading for Wellbeing. Det er et helse- og leseprosjekt som bruker b\u00f8ker og historier for \u00e5 styrke psykisk helse, redusere ensomhet og gi folk et pusterom fra hverdagen.<\/p>\n

– \u00c5 lese er en form for flukt, men ogs\u00e5 fellesskap. Du f\u00e5r v\u00e6re inni et annet hode en stund. Det kan v\u00e6re redningen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Mistet ektemannen: – Et enormt tap<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Det som betyr noe\t<\/p>\n

Det store internasjonale gjennombruddet kom i 2006 med \u00abRaven Black\u00bb, den f\u00f8rste boka i \u00abShetland\u00bb-serien. Da hadde hun allerede skrevet b\u00f8ker i over to ti\u00e5r.<\/p>\n

– Det gjorde at jeg kunne slutte i dagjobben s\u00e5 jeg fikk litt mer tid til \u00e5 skrive. Men jeg bor fortsatt i det samme huset som vi kj\u00f8pte da vi ikke hadde penger, og jeg har de samme hyggelige naboene, ler hun mildt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00c5 R\u00d8D L\u00d8PER: Ann Cleeves fotografert sammen med \u00abVera\u00bb-skuespiller Brenda Blethyn under en festival i London i 2019. Foto: Kirsty O’Connor\/NTB\n <\/p>\n

P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva hun h\u00e5per leserne sitter igjen med etter et dykk ned i krimuniverset hennes, trekker Ann Cleeves fram \u00e9n ting: at vennlighet har verdi.<\/p>\n

– Det som ligger i hjertet av b\u00f8kene, er en tro p\u00e5 at vennlighet betyr noe. Kanskje er det derfor \u00abVera\u00bb og \u00abShetland\u00bb har truffet s\u00e5 mange ogs\u00e5 p\u00e5 TV, svarer hun.<\/p>\n

– Verden snakker s\u00e5 mye om suksess og rikdom. Men det er de sm\u00e5 handlingene av godhet som teller.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Hun hater pistoler, men har tatt livet av mange titalls mennesker – p\u00e5 papiret. Ann Cleeves er krimdronninga…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":206892,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[150,8110,20007,71,4130,30,28,29,12741,72],"class_list":["post-206891","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-bok","tag-boknyhet","tag-brenda-blethyn","tag-entertainment","tag-krimlitteratur","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-shetland","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116362819012507520","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/206891","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=206891"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/206891\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/206892"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=206891"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=206891"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=206891"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}