Kan rocken fortsatt overraske, s\u00e5nn egentlig \u2013 og samtidig gi deg et skikkelig kick i sentralnervesystemet?<\/p>\n
Svaret f\u00e5r vi ett minutt inn i \u00abEidolon\u00bb, fjerdesporet p\u00e5 Poison Ru\u00efns nye album. Det er som \u00e5 bli sl\u00e5tt i trynet n\u00e5r adrenalin- og endorfinrusen er s\u00e5 sterk at smerten konverteres til nytelse. Rocksjokket er \u00abtil \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5\u00bb. Som hun sa, brura. <\/strong><\/p>\n \u00abJust a shadow looming down. But I can feel the malice seething. Eidolon! Eidolon!\u00bb <\/p>\n Det er noe helt feil med stemmen til frontmann Mac Kennedy, men de desperate br\u00f8lene hans blir helt rett midt oppi dette musikalske uv\u00e6ret. Ah, faen s\u00e5 deilig. Dette er rock som er svart i sinnet, svart i hjertet og svart i r\u00e6va. H\u00f8r bare den h\u00f8yenergiske dommedagsbluesen \u00abPilgrimage\u00bb. <\/p>\n Om verkt\u00f8yene er gitar, bass og trommer skal det \u2013 i 2026 \u2013 godt gj\u00f8res \u00e5 bygge en helt egen stil. Poison Ru\u00efn moser sammen goth-rock, post-punk, hardcore og heavy metal, med en ny type krutt som resultat. <\/strong><\/p>\n Men, vent! Det er ogs\u00e5 masse fin musikk p\u00e5 dette albumet. Bruken av synth gj\u00f8r at vi i enkelte partier glir inn i et sv\u00e6rt behagelig dr\u00f8mmeland. Dette er velkomne pauser fra marerittkj\u00f8ret Philadelphia-bandet pumper ut, med n\u00e5del\u00f8s overbevisning. \u00abHowls From the Citadel\u00bb er en psykedelisk folkballade hvor sollyset svir i panna, mens den milde brisen stryker deg varsomt over nakken. <\/p>\n Lysglimt til tross \u2013 alt sammen passer fint inn i den okkulte estetikken, og \u00e5penbare fetisjen for middelalderen, som preger albumet. Tekstene, og den grimme auraen som omfavner hele opplegget, hvisker ut grensene mellom virkelighet og fantasi. <\/p>\n Denne miksen: Fra m\u00f8rke til lys, og fra sinne til \u00f8mhet, gj\u00f8r \u00abHymns From the Hills\u00bb til et makel\u00f8st album. Bandets tre forrige skiver har hatt sine \u00f8yeblikk, men her har kvartetten funnet et nytt og h\u00f8yere niv\u00e5. <\/strong><\/p>\n Lo-fi-entusiaster blir kanskje skuffa, men Poison Ru\u00efn har denne gangen ofret kjellerlyden for \u00e5 litt mer muskler og finesse fram i lydbildet. Det m\u00e5 jo ikke l\u00e5te som en gammel kassett som har blitt piratkopiert 666 ganger, for \u00e5 f\u00e5 formidlet faenskapet i musikken.<\/p>\n Dette er nemlig ogs\u00e5 melodisk musikk, hvor gitarspillet er alt annet enn plankekj\u00f8ring. Som med mye annen godlyd, vokser disse 13 l\u00e5tene for hver gjennomlytting. Til slutt er du avhengig. <\/p>\n Andre halvdel av denne skiva er litt mindre metal, og hakket n\u00e6rmere punkrock, enn p\u00e5 kvartettens tidligere utgivelser. Flere l\u00e5ter fremst\u00e5r som basketak mellom Ramones og Discharge, med Crime & the City Solution som krigshissere. Jepp, tenk for et syn det ville ha v\u00e6rt! I \u00abSerpent Curse\u00bb stjeler Poison Ru\u00efn flere riff, deriblant ett fra Radio Birdmans klassiker \u00abNew Race\u00bb. <\/strong><\/p>\n P\u00e5 metalfronten er tidlig Celtic Frost den gjennomg\u00e5ende vibben Poison Ru\u00efn kanaliserer. P\u00e5 albumets avslutningsl\u00e5t, \u00abThe Standoff\u00bb, tar g\u00e5r bandet f\u00f8rst helt black metal-bananas, gjennom en haglskur av blastbeats, f\u00f8r de tar farvel gjennom \u00e5 dra oss ned i en bekm\u00f8rkt punkrock-bunker. <\/p>\n Jeg vet ikke hva slags prestasjonsfremmende urter Poison Ru\u00efn har kasta p\u00e5 leirb\u00e5let der oppe i fjellsida, under innspilling av \u00abHymns From the Hills\u00bb, men jeg sp\u00f8r meg selv: Er \u00e5rets album allerede levert?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kan rocken fortsatt overraske, s\u00e5nn egentlig \u2013 og samtidig gi deg et skikkelig kick i sentralnervesystemet? Svaret f\u00e5r…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":209221,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-209220","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116379782204405944","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209220","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=209220"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209220\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/209221"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=209220"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=209220"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=209220"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}