{"id":209568,"date":"2026-04-10T17:17:31","date_gmt":"2026-04-10T17:17:31","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/209568\/"},"modified":"2026-04-10T17:17:31","modified_gmt":"2026-04-10T17:17:31","slug":"et-hjerteskjaerende-vakkert-sterkt-og-storslagent-album","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/209568\/","title":{"rendered":"Et hjerteskj\u00e6rende, vakkert, sterkt og storslagent album"},"content":{"rendered":"

Duoen hadde i f\u00f8rste<\/strong> halvdel av 2024 begynt p\u00e5 et nytt album, f\u00f8r en tragedie p\u00e5 sommeren skulle ramme familien med en voldsom kraft hinsides de flestes fatteevne. Barnebarnet Bebe King var ett av flere ofre som ble drept i en meningsl\u00f8s voldshendelse i Stockport, som havnet i overskrifter i medier verden rundt. <\/p>\n

Om naturen oppf\u00f8rer seg,<\/strong> skal man slippe \u00e5 oppleve sine egne barns d\u00f8d, og sine egne barnebarn i s\u00e6rdeleshet. Det er slikt man aldri vil komme over, og der hver og en selv m\u00e5 lete etter egne m\u00e5ter \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 deale med det p\u00e5, om noe slikt i det hele tatt g\u00e5r. <\/p>\n

Selv for et godt <\/strong>etablert ektepar dealer man forskjellig med sorgen, savnet og synet p\u00e5 livet p\u00e5 hvert sitt individuelle vis etter noe s\u00e5nt. Michael og Lou la derfor duoplata p\u00e5 vent og begynte heller \u00e5 skrive p\u00e5 hvert sitt soloalbum. <\/p>\n

Michaels skive er f\u00f8rst<\/strong> ut, og det har blitt ei plate som er vekselvis vond og fin \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Fin, fordi l\u00e5tene er noen av de sterkeste han har laget, fordi han synger helt suverent, fordi produksjonen er uts\u00f8kt og fordi plata oppleves b\u00e5de n\u00e6r og personlig, uten at det tar bort alle plass til det musikalske. <\/p>\n

Coveret, med tittelen <\/strong>\u00abNothing Can Hurt Me Anymore\u00bb, og et bilde av bestefar Michael tatt bakfra, som med b\u00f8yd hode g\u00e5r langsmed ei elv, mens han holder en stor teddybj\u00f8rn under armen, er alene nok til \u00e5 gispe etter luft her. S\u00e5 er det da ogs\u00e5 ei sterk plate i andre enden her, som bugner over finfine og fjonge referanser.<\/p>\n

\u00c5pningssporet \u00abThe Golden Hour\u00bb<\/strong> har noe springsteensk og \u00abRacing in the Streets\u00bb-aktig over seg, bare et knepp opp tempomessig, men der pianoet introduserer l\u00e5ten og sj\u00f8setter plata. Den har noe livskraftig, viljesterkt og styrkende over seg. Og det trenger vi, for tematikken er beinhard og, vil jeg anta, bearbeidende for fortellerstemmen. <\/p>\n

L\u00e5ten b\u00e5de letter p\u00e5<\/strong> hjertet over sorgen de p\u00e5r\u00f8rende fra drapsofrene opplevde, og hvordan kyniske krefter i Englands ytre h\u00f8yre fors\u00f8kte \u00e5 sl\u00e5 politisk mynt p\u00e5 tragedien. \u00abWe took our sorrow home \u2013 some took it to the street\u00bb. Tematikken er dessverre allmenngyldig, global og gjenkjennelig.<\/p>\n

Han sveiper innom <\/strong>det samme i den eminente \u00abLa Bamba in the Rain\u00bb, en l\u00e5t som h\u00f8res ut som Tom Russell har co.-skrevet The Clash\u2019 \u00abLover\u2019s Rock\u00bb, og der han r\u00f8sker tak i den litt plumpe flaggpatriotismen vi har sett utspille seg i England siste \u00e5ret. Den r\u00e5sterke og lett crooneraktige \u00abDie of Shame\u00bb tar for seg mediedekningen av Stockport-tragedien, der han synger med masse kraft og patos i refrenget.<\/p>\n

Dette er ikke lyden <\/strong>av en slagen mann, men heller en bestefar, far og medborger som midt i sitt livs verste krise ogs\u00e5 evner \u00e5 sl\u00e5 fra seg og klaske neven i bordet og sette skap p\u00e5 plass. <\/p>\n

Tittelsporet f\u00f8lger p\u00e5,<\/strong> en l\u00e5t med en megetsigende tittel, og som man skal v\u00e6re bra emosjonelt avstumpet for ikke \u00e5 bli rent i senk av. Melodisk minner den stundom om Townes Van Zandts \u00abWaiting Around to Die\u00bb (Michael har da ogs\u00e5 b\u00e5de covret og spilt inn Townes, og s\u00e5gar spilt inn en duett med ham), og m\u00e5ten han synger om deres for evig mistede og tapte barnebarn er bare hjerteskj\u00e6rende. Og helt usigelig vakkert. <\/p>\n

S\u00e5 er det noe her<\/strong> som bare er veldig pent. Duetten \u00abJust a Girl in the Summertime\u00bb (som har samme lyriske anslag som i Grant Lee Buffalos \u00abJupiter and Teardrop\u00bb), med amerikanske Erin Moran, er som en britisk og sl\u00f8y analogi til Velvet Undergrounds \u00abThere She Goes\u00bb, bare at det er synges \u00abWhere She Goes\u00bb. <\/p>\n

Platas kanskje aller fineste<\/strong> spor er mollstemte \u00abIn the West\u00bb. Her synger han alts\u00e5 s\u00e5 bra og inderlig, og med det s\u00f8rgmodige munnspillet til Clive Mellor (som b\u00e5de Richard Hawley og Liam Gallagher har l\u00e5nt tjenestene til, og som ogs\u00e5 er medprodusent p\u00e5 skiva), er det nesten til \u00e5 besvime av.<\/p>\n

Midt i all sorgen, <\/strong>i raseriet og frustrasjonen, er det ogs\u00e5 plass til pur kj\u00e6rlighet og vakre, lyriske broderier. \u00abGrow Old with Me\u00bb, som kunne v\u00e6rt noe vintage Van Morrison og T Bone Burnett kunne gjort sammen, er av det virkelig oppl\u00f8ftende slaget. <\/p>\n

Dette er etter all sannsynlighet <\/strong>den mest personlige, poetisk sterke og imponerende plata du f\u00e5r h\u00f8re i \u00e5r. Sorgbearbeidelse er noe man aldri blir ferdig med, men det er utrolig fint at det finnes noe f\u00e5 a oss der ute, som evner \u00e5 lage kunst av det, sette ord p\u00e5 det og lage nydelige melodier for \u00e5 gi det hele st\u00f8rre armslag og felles tr\u00f8st. <\/p>\n

Plata ble sluppet 4. april,<\/strong> p\u00e5 Bebes bursdag. Hun ville v\u00e6rt s\u00e5 kry. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Duoen hadde i f\u00f8rste halvdel av 2024 begynt p\u00e5 et nytt album, f\u00f8r en tragedie p\u00e5 sommeren skulle…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":209569,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-209568","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116381551546790500","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209568","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=209568"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209568\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/209569"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=209568"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=209568"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=209568"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}