P\u00e5 papiret ser det pent ut. N\u00e5r prisveksten er ansl\u00e5tt til 3,2 prosent, ligger det an til reall\u00f8nnsvekst. <\/p>\n
Men folks \u00f8konomi avgj\u00f8res ikke bare av forskjellen mellom l\u00f8nn og inflasjon. Den avgj\u00f8res ogs\u00e5 av renta, str\u00f8mregninga, matprisene, transportkostnadene og hvor mye usikkerhet hver enkelt husholdning lever med.<\/p>\n
Derfor er det for tidlig \u00e5 sl\u00e5 fast at kj\u00f8pekraften n\u00e5 skal opp over hele linja. Mange vil fortsatt oppleve at det meste av l\u00f8nnstillegget blir spist opp andre steder.<\/p>\n
Det viktigste usikkerhetsmomentet er renta. Norges Bank har allerede varslet at renta kan bli satt opp igjen. Det skjer fordi prisveksten fortsatt er for h\u00f8y. Da hjelper det lite at l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret isolert sett er godt. <\/p>\n
For mange familier er det ikke f\u00f8rst og fremst prisveksten som er det store problemet lenger, men at boligl\u00e5net fortsatt koster for mye.<\/b><\/p>\n
Her ligger ogs\u00e5 den ubehagelige sannheten i norsk \u00f8konomi akkurat n\u00e5. Et godt l\u00f8nnsoppgj\u00f8r kan v\u00e6re fullt fortjent, men samtidig bidra til at renta holdes h\u00f8y lenger.<\/p>\n
Det betyr ikke at oppgj\u00f8ret er feil. Ingen av partene virker \u00e5 ha opptr\u00e5dt urimelig. Arbeidstakerne krevde fortsatt \u00f8kt kj\u00f8pekraft etter flere tunge \u00e5r. Arbeidsgiverne hadde gode grunner til \u00e5 holde fast ved ansvarlighet og konkurranseevne. At de likevel kom til enighet uten konflikt, er et styrketegn for den norske modellen.<\/p>\n
Men forventningene b\u00f8r ikke skrus i v\u00e6ret.<\/p>\n
Vi m\u00e5 huske at husholdningene allerede f\u00e5r hjelp andre steder. Norgespris p\u00e5 str\u00f8m og avgiftslettelser p\u00e5 drivstoff demper presset for mange, men det er alts\u00e5 ikke hele bildet.<\/p>\n
Dessuten lever vi i en tid med langt st\u00f8rre uro enn det vanlige l\u00f8nnsforhandlinger klarer \u00e5 fange opp. Internasjonal handelsuro, krig, energiusikkerhet og uforutsigbare markeder gj\u00f8r at ogs\u00e5 norske husholdninger b\u00f8r v\u00e6re varsomme. <\/p>\n
Mange norske familier har i dag ikke f\u00f8rst og fremst et prisproblem, men et rentebyrdeproblem. <\/b><\/p>\n
De siste \u00e5rene har store deler av l\u00f8nnsoppgangen blitt spist opp av \u00f8kte boutgifter. Derfor er det heller ikke sikkert at l\u00f8nnstillegg oppleves som velstands\u00f8kning. For mange vil det snarere oppleves som et n\u00f8dvendig plaster p\u00e5 et s\u00e5r som fortsatt bl\u00f8r. <\/p>\n
Det som p\u00e5 makroniv\u00e5 kan beskrives som \u00absolid reall\u00f8nnsvekst\u00bb, kan p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet p\u00e5 Hedmarken fort se ut som et budsjett som fortsatt er stramt.<\/b><\/p>\n
Norges Bank kommer n\u00e5 mest sannsynlig til \u00e5 sette opp renten. Banken ser p\u00e5 om inflasjonen er p\u00e5 vei ned mot m\u00e5let p\u00e5 2 prosent. N\u00e5r den underliggende prisveksten fortsatt ligger rundt 3 prosent, og n\u00e5r sentralbanken allerede i mars varslet at renteheving trolig blir n\u00f8dvendig, er det et tydelig signal om hva vi har i vente.<\/p>\n
For mange vil 2026 derfor fortsatt bli et \u00e5r der det gjelder \u00e5 holde igjen litt, bygge buffer og v\u00e6re n\u00f8ktern.<\/p>\n
Lista er uansett lagt med 4,4 prosent i frontfaget, men det er ingen garanti for bedre r\u00e5d. Rentehevingene vil fort spise opp l\u00f8nns\u00f8kningen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"P\u00e5 papiret ser det pent ut. N\u00e5r prisveksten er ansl\u00e5tt til 3,2 prosent, ligger det an til reall\u00f8nnsvekst.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":210987,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[36,20,21,24,25,10669,1552,15,22,23,246,1272,13,30,28,29,14,1533,16,572,41,1435,1551,26,27],"class_list":["post-210986","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-art","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-ha-mener","tag-hamar","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-leder","tag-loten","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-opinion","tag-overskrifter","tag-okonomi","tag-politikk","tag-ringsaker","tag-stange","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116393623264627222","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/210986","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=210986"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/210986\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/210987"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=210986"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=210986"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=210986"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}