{"id":212659,"date":"2026-04-14T22:23:11","date_gmt":"2026-04-14T22:23:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/212659\/"},"modified":"2026-04-14T22:23:11","modified_gmt":"2026-04-14T22:23:11","slug":"ja-siden-bor-kaste-eos-avtalen-under-bussen-e24","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/212659\/","title":{"rendered":"Ja-siden b\u00f8r kaste E\u00d8S-avtalen under bussen \u2013 E24"},"content":{"rendered":"\n

Kanskje vil vi i 2026 se St\u00f8re og S\u00f8reide trash talke E\u00d8S i TV-debatter, mens Listhaug og Vedum kraftfullt forsvarer gr\u00e5 Brussel-byr\u00e5krater?<\/p>\n

Eirik Friberg Ekrann og Lars Erik Lie <\/a> <\/strong> <\/p>\n

Administrerende direkt\u00f8r og prosjektleder Norsk Monitor <\/p>\n

\"FOR.FOR. Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re er for E\u00d8S-avtalen og EU. Foto: Annika Byrde \/ NTBVis mer <\/p>\n

E-U. To bokstaver som f\u00e5r norske politikere til \u00e5 vri seg ukomfortabelt i stolen. Selv partier som nominelt er for EU, er mot \u00e5 debattere medlemskap n\u00e5. Debatten kan presse frem en folkeavstemning som ja-siden frykter den vil tape.<\/p>\n

Meningsm\u00e5linger viser at flere er mot EU-medlemskap enn for. Slik har det v\u00e6rt i mange \u00e5r. Underliggende endringer i befolkningen nyanserer imidlertid bildet. <\/p>\n

EU-st\u00f8tten har vokst raskere de siste \u00e5rene enn man umiddelbart kan f\u00e5 inntrykk av.<\/strong><\/p>\n

Ipsos Norsk Monitor (se faktaramme) viser at befolkningens holdning til EU-medlemskap har g\u00e5tt i ulike faser siden 1990-tallet.<\/p>\n

\"\" <\/p>\n

Ved inngangen til 1994 var tids\u00e5nden mot medlemskap (42% mot, 25% for, 33% usikre). Valgresultatet ved folkeavstemningen var jevnere (52,2% mot, 47,8% for), noe som viser at ja-siden evnet \u00e5 mobilisere betydelig EU-st\u00f8tte p\u00e5 kort tid, selv i et land i lykkerus etter Lillehammer OL.<\/p>\n

Etter folkeavstemningen fortsatte motstanden mot EU \u00e5 \u00f8ke frem til \u00e5rtusenskiftet. I l\u00f8pet av 2000-tallet ble ja- og nei-siden mer jevnbyrdige, med toppunkt for ja-siden i 2004, hvor marginalt flere var for medlemskap enn mot.<\/p>\n

Eurokrisen p\u00e5 2010-tallet satte ja-siden klart tilbake. I 2012 var 2 av 3 mot EU. Etter det har motstanden gradvis blitt svekket. Ved inngangen til 2026 er fremdeles flere mot EU (44%) enn for (28%). Gapet er om lag p\u00e5 samme niv\u00e5 som i 1994.<\/p>\n

\"MOT.MOT. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er mot b\u00e5de E\u00d8S og EU. Foto: Ole Berg-Rusten \/ NTBVis mer \"\"<\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/p>\n

Kommer krypto-apokalypsen n\u00e5?<\/a> <\/p>\n

I lys av denne historien fremst\u00e5r det logisk at ja-siden ikke \u00f8nsker \u00e5 presse frem EU-debatt n\u00e5. De \u00f8nsker ikke \u00e5 gjenta bommerten fra 1994, siden et nei i folkeavstemning effektivt vil legge EU-debatten p\u00e5 is i mange \u00e5r.<\/p>\n

Det er imidlertid strategisk risiko ved ikke \u00e5 fremme EU-debatten. En framskrivning av trendlinjene indikerer at det en gang vil v\u00e6re flertall for medlemskap. Det vil imidlertid ta flere \u00e5r f\u00f8r linjene krysser hverandre, og enda flere f\u00f8r gapet mellom ja- og nei-siden er stort nok til \u00e5 garantere valgseier.<\/p>\n

Kanskje det aldri vil bli tydelig flertall for EU uten eksplisitt debatt og meningsbryting i befolkningen?<\/p>\n

Ja-siden har ogs\u00e5 et overraskende strategisk trumfkort: Hvis de kaster E\u00d8S-avtalen under bussen, kan det endre bildet totalt.<\/p>\n

Siden 2010 har samfunsstudien Norsk Monitor Ipsos Norsk Monitor er den st\u00f8rste og lengstlevende samfunnstudien i sitt slag. Monitor har blitt gjennomf\u00f8rt hvert andre \u00e5r siden 1985 og kartlegger befolkningens holdninger til en lang rekke samfunnstema. Om lag 3500 nordmenn blir intervjuet ved hver runde og gjennomf\u00f8ringen er underlagt strenge metodekrav for \u00e5 sikre et balansert og representativt utvalg.
\nstilt det hypotetiske sp\u00f8rsm\u00e5let om man ville v\u00e6rt for eller imot EU-medlemskap om E\u00d8S-avtalen bortfalt.<\/p>\n

\"\" <\/p>\n

Ved inngangen til 2026 er det flertall (53%) som er helt eller delvis enige i at de ville \u00f8nsket EU-medlemskap hvis E\u00d8S bortfalt. Dette var ogs\u00e5 tilfellet f\u00f8r Eurokrisen.<\/strong><\/p>\n

Det indikerer at EU-motstanden for mange handler mer om at man er komfortabel med E\u00d8S-avtalen enn direkte motstand mot EU som s\u00e5dan. E\u00d8S modererer inntrykket av en befolkning av hardbarka EU-motstandere.<\/p>\n

Ser man p\u00e5 disse to sp\u00f8rsm\u00e5lene samlet tegner det seg et interessant bilde:<\/p>\n

\"\" <\/p>\n

Tilbake i 2012, da Eurokrisen raste, var 58% kategorisk mot EU selv om E\u00d8S bortfalt. 7% var i utgangspunktet mot EU, men usikre hvis E\u00d8S forsvant. 12% var mot EU, men ville v\u00e6rt for om E\u00d8S bortfalt, mens 16% var kategorisk for EU.<\/p>\n

Frem mot 2026 har tre grupper endret seg markant: Andelen kategoriske EU-motstandere har sunket fra 58 til 32%. Andelen kategorisk for EU har \u00f8kt fra 16 til 29%. Andelen som i utgangspunktet er mot medlemskap, men ville v\u00e6rt for hvis E\u00d8S bortfalt, har mer enn fordoblet seg fra 12 til 25%.<\/p>\n

Konklusjonen: En klar majoritet av befolkningen er for EU om E\u00d8S-avtalen skulle bortfalle.<\/strong><\/p>\n

Det kan virke fornuftsstridig, men i lys av dette b\u00f8r det v\u00e6re i ja-sidens interesse \u00e5 problematisere E\u00d8S-avtalen ved hver korsvei. Hegner man om E\u00d8S, vil det bare styrke nei-siden. Man m\u00e5 paradoksalt nok evne \u00e5 kritisere Brussel for \u00e5 knytte seg n\u00e6rmere til Brussel.<\/p>\n

Hvem er denne mystiske 25-prosenten som er mot EU, men skifter side om E\u00d8S forsvinner?<\/p>\n

Den kategoriske ja-siden er overrepresentert i Oslo og andre storbyer. Den kategoriske nei-siden er overrepresentert i rurale omr\u00e5der. Den p\u00e5virkbare 25-prosenten er noks\u00e5 jevnt fordelt utover landet. Det er noe flere yngre i denne kategorien (31% i aldersgruppen 15-24 \u00e5r), men man finner gruppen i alle aldere. Partipolitisk er 25-prosenten f\u00f8rst og fremst \u00e5 finne blant Arbeiderpartiet og H\u00f8yres velgere.<\/p>\n

Dette er ogs\u00e5 partiene som har sendt miksede signaler til sine velgergrupper. Arbeiderpartiet er for tettere tilknytning til Europa, hva n\u00e5 enn det betyr. H\u00f8yre er for EU, men Solberg var enig med St\u00f8re om at det ikke var \u00f8nskelig med EU-debatt i valgkampen, fordi det kunne polarisere befolkningen \u2013 et merkelig argument n\u00e5r politisk opplysning og polarisering m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re hovedform\u00e5let med en valgkamp.<\/p>\n

S\u00e5: Kanskje vil vi i 2026 se Jonas Gahr St\u00f8re og Ine Eriksen S\u00f8reide trash talkeEngelsk slang for \u00e5 snakke nedsettende eller spydig til noen. E\u00d8S i TV-debatter, mens Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum kommer gr\u00e5 Brussel-byr\u00e5krater kraftfullt i forsvar?<\/p>\n

Dette er en kronikk<\/strong><\/p>\n

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kanskje vil vi i 2026 se St\u00f8re og S\u00f8reide trash talke E\u00d8S i TV-debatter, mens Listhaug og Vedum…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":212660,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,8265,279,24,25,15,2218,22,23,157,13,30,28,29,14,16,568,200,26,27,280,42,43,44,45],"class_list":["post-212659","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-eos","tag-eu","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-ine-eriksen-soreide","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-leserinnlegg","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-store-regjeringen","tag-sylvi-listhaug","tag-top-stories","tag-topstories","tag-trygve-slagsvold-vedum","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116405404409326461","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/212659","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=212659"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/212659\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/212660"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=212659"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=212659"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=212659"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}