{"id":213902,"date":"2026-04-16T11:20:00","date_gmt":"2026-04-16T11:20:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/213902\/"},"modified":"2026-04-16T11:20:00","modified_gmt":"2026-04-16T11:20:00","slug":"forsker-spis-deg-slank","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/213902\/","title":{"rendered":"Forsker: Spis deg slank"},"content":{"rendered":"<p>De siste \u00e5rene er det blitt solgt slankemedisin for milliarder av kroner her i Norge &#8211; og flere av dem kommer fra danske Novo Nordisk. Bokaktuelle Anette Sams var i flere \u00e5r forskningssjef i dette legemiddel-konsernet og jobbet spesifikt med metthetshormonet GLP-1 &#8211; som b\u00e5de slankepiller- og spr\u00f8yter etterligner.<\/p>\n<p>Lege Fedon Lindberg har tidligere forklart Dagbladets lesere om hvordan <a href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/tema\/legens-slankeomelett-ellevilt-vektras\/83275038\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">GLP-1 b\u00e5de stimulere insulinutskillelse og demper appetitt<\/a>.<\/p>\n<p>I sin nye bok Kroppen klarer det selv gir Anette Sams oppskriften p\u00e5 hvordan du kan bruke en handlerunde i n\u00e6rbutikken til \u00e5 skaffe deg matvarer som stimulerer det samme hormonet som slankemedisinen &#8211; og som effektivt hjelper deg ned i vekt p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84107051.webp.webp\" width=\"980\" height=\"1382\" title=\"TARMEKSPERT: Anette Sams er lidenskapelig opptatt av god tarmhelse. N\u00e5 er hun aktuell med sin \u00e5ttende bok. FOTO: Sara Galbiati\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.71; \"\/><\/p>\n<p>\n        TARMEKSPERT: Anette Sams er lidenskapelig opptatt av god tarmhelse. N\u00e5 er hun aktuell med sin \u00e5ttende bok. FOTO: Sara Galbiati\n    <\/p>\n<p>If\u00f8lge Anette Sams er hemmeligheten \u00e5 bruke<br \/>\nhele tarmsystemet. Hun beskriver de \u00e5tte meterne med tarm som en lang rekke sm\u00e5<br \/>\n\u00abkontakter\u00bb som aktiveres n\u00e5r maten passerer.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211;\u00a0N\u00e5r maten f\u00e5r reise hele veien ned gjennom tarmen,<br \/>\ndannes mange slankehormoner. Men hvis n\u00e6ringen tas opp allerede i den \u00f8verste<br \/>\ndelen, g\u00e5r vi glipp av de fleste av dem.<\/p>\n<p>For \u00e5 illustrere det, bruker Sams et bilde mange kan kjenne<br \/>\nseg igjen i:<\/p>\n<p>&#8211;\u00a0Tenk p\u00e5 ford\u00f8yelsen som et tog. M\u00e5let er \u00e5 bli med<br \/>\nhele veien \u2013 ikke hoppe av p\u00e5 f\u00f8rste stasjon.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Gr\u00f8nnsaker, og s\u00e6rlig k\u00e5l, er if\u00f8lge Sams de beste<br \/>\nbillettene for denne reisen. De beveger seg sakte gjennom tarmen og aktiverer<br \/>\nhormonene underveis.<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84107837.webp.webp\" width=\"667\" height=\"774\" title=\"Foto: Shutterstock \/ NTB\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.86; \"\/><\/p>\n<p>\n        Foto: Shutterstock \/ NTB\n    <\/p>\n<p>Ikke tell kalorier \t<\/p>\n<p>I mange \u00e5r har vi snakket om\u00a0hvor mange kalorier\u00a0vi<br \/>\nspiser, og hvor mye fett, sukker, karbohydrater og proteiner det er i ulike<br \/>\nting. Men if\u00f8lge Sams er det\u00a0helt feil sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n<p>&#8211;\u00a0Det viktigste er ikke hvor mange kalorier du f\u00e5r i<br \/>\ndeg, men om maten er ultraprosessert eller ikke, sier Sams.<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.kk.no\/livet\/tidlig-pensjonist-ekspertene-avslorer-sju-potensielle-fallgruver\/84089201\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84103421.webp.webp\" width=\"980\" height=\"441\" title=\"Tidlig pensjonist? Ekspertene avsl\u00f8rer sju potensielle fallgruver\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        Tidlig pensjonist? Ekspertene avsl\u00f8rer sju potensielle fallgruver<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>&#8211; Jeg er helt enig i at varig vektnedgang ikke handler om \u00e5 kutte kalorier. Styrker du tarmen med maten du spiser, s\u00e5 demper du inflammasjon og helseplager i tillegg til at du blir slank,\u00a0sier lege og forfatter av boka \u00abP\u00e5 lag med magen\u00bb, Berit Nordstrand.\u00a0<\/p>\n<p>Fiber m\u00f8ter melkesyrebakterier\t<\/p>\n<p>Sams forklarer at planteceller er pakket inn i et lite skall,<br \/>\nen slags\u00a0fiberkonvolutt\u00a0som beskytter n\u00e6ringsstoffene. N\u00e5r vi spiser<br \/>\nhele planter, f\u00f8lger konvolutten med nedover i tarmen.<\/p>\n<p>&#8211;\u00a0Bakteriene i tarmen spiser konvolutten, og da<br \/>\nfrigj\u00f8res n\u00e6ringsstoffene gradvis, akkurat der nede hvor vi har flest<br \/>\nbakterier,\u00a0sier Sams.<\/p>\n<p>Resultatet? Maten bruker lengre tid p\u00e5 reisen gjennom<br \/>\nkroppen, og vi f\u00e5r mer ut av den.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211;\u00a0Du kan se for deg n\u00e6ringsstoffene som passasjerer p\u00e5<br \/>\net tog. Ultraprosessert mat g\u00e5r av p\u00e5 f\u00f8rste stasjon, mens gr\u00f8nnsaker og s\u00e6rlig<br \/>\nulike typer k\u00e5l blir med hele veien og aktiverer slankehormonene underveis. Det er biologiske mirakler!<\/p>\n<p>    NI MATVARER MED SAMME EFFEKT SOM SLANKEMEDISIN:<\/p>\n<p>Forsker Anette Sams beskriver et godt m\u00e5ltid med tanke p\u00e5 stabilt blodsukker og h\u00f8y GLP-1-effekt som f\u00f8lgende tallerken-modell: Det best\u00e5r av 25 prosent k\u00e5l og andre grove gr\u00f8nnsaker, 50 prosent gr\u00f8nnsaker og 25 prosent gode kilder til fett og protein. <\/p>\n<p>&#8211; K\u00e5l (for eksempel spissk\u00e5l, blomk\u00e5l, gr\u00f8nnk\u00e5l, rosenk\u00e5l)<\/p>\n<p>&#8211; Gr\u00f8nnsaker (for eksempel agurk, tomat, squash, sopp, erter)<\/p>\n<p>&#8211; Urter<\/p>\n<p>&#8211; Belgfrukter og linser<\/p>\n<p>&#8211; Ost, melk, sm\u00f8r, yoghurt, fl\u00f8te<\/p>\n<p>&#8211; N\u00f8tter, mandler, fr\u00f8<\/p>\n<p>&#8211; Egg, fisk, skalldyr<\/p>\n<p>&#8211; Oljer, avokado<\/p>\n<p>&#8211; Tempeh, tofu, n\u00e6ringsgj\u00e6r<\/p>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>&#8211; Effekten av \u00e5 \u00f8ke inntaket av fiber fra k\u00e5l, l\u00f8k, b\u00f8nner, linser og havre, krever at du har et rikt utvalg gode melkesyrebakterier i tarmen som kan omdanne fiber til \u00abslankemedisin&raquo;, sier Nordstrand.\u00a0<\/p>\n<p>Nordstrand mener at fiber f\u00e5r full effekt f\u00f8rst n\u00e5r du har ett rikt utvalg av gode bakterier i tarmen.<\/p>\n<p>&#8211; Hvis du har f\u00e5 melkesyrebakterier i tarmen s\u00e5 kan du f\u00e5\u00a0 luftplager og ubehag av fiber. Jeg anbefaler derfor \u00e5 sikre seg melkesyrebakterier i fra noe modnet, syrnet og fermentert, i samme m\u00e5ltid.\u00a0<\/p>\n<p>    Nordstrands anbefaling for melkesyrebakterier<\/p>\n<p>&#8211; En r\u00f8mmedipp<\/p>\n<p>&#8211; Litt r\u00e5 eplesidereddik i en vinaigrette<\/p>\n<p>&#8211; En ss kimchi<\/p>\n<p>&#8211; Litt moden spekemat eller pickles.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Man kan ogs\u00e5 ta et lite glass vann med 1 ss r\u00e5 eplesidereddik i drikkevannet 15 min f\u00f8r m\u00e5ltidet for samme effekt.\u00a0<\/p>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>Super knekkebr\u00f8d\t<\/p>\n<p>Sams har gitt Dagbladet tilgang p\u00e5 sin knekkebr\u00f8doppskrift.\u00a0<\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">&#8211; Hvorfor anbefaler du denne oppskriften?<\/p>\n<p>&#8211; Fordi mange elsker br\u00f8d og savner et alternativ til alminnelig br\u00f8d med hvetemel. Alternativet her smaker fantastisk, det er uprosessert og fylt med hele korn og dermed gode fettstoffer.<\/p>\n<p>    Ekspertens knekkebr\u00f8doppskrift!<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84107015.webp.webp\" width=\"530\" height=\"578\" title=\"Ekspertens knekkebr\u00f8doppskrift!\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.92; \"\/><\/p>\n<p class=\"font-weight-light m-font-weight-light\" data-lab-font_weight=\"font-weight-light\">Foto: Line Falck<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Ingredienser:<\/p>\n<p>&#8211; 1 dl sesamfr\u00f8<\/p>\n<p>&#8211; 2 dl linfr\u00f8<\/p>\n<p>&#8211; 1 dl solsikkekjerner<\/p>\n<p>&#8211; 1 dl gresskarkjerner<\/p>\n<p>&#8211; 1 dl chiafr\u00f8<\/p>\n<p>&#8211; 1 ts flaksalt<\/p>\n<p>&#8211; 3 dl vann<\/p>\n<p>&#8211; flaksalt til dryss<\/p>\n<p>&#8211; eventuelt urter til \u00e5 blande i deigen<\/p>\n<p>Fremgangsm\u00e5te:<\/p>\n<p>&#8211; Forvarm ovnen til 150 \u00b0C.<\/p>\n<p>&#8211; Ha alle fr\u00f8ene i en stor bolle sammen med saltet. Hell i vannet og r\u00f8r rundt.<\/p>\n<p>&#8211; La fr\u00f8ene trekke til seg v\u00e6sken i 5\u201310 minutter, mens du r\u00f8rer rolig med en deigskrape av og til.<\/p>\n<p>&#8211; Hell deigen ut p\u00e5 et stekebrett dekket med bakepapir, og glatt den ut med en deigskrape eller en v\u00e5t h\u00e5nd slik at deigen dekker hele brettet.<\/p>\n<p>&#8211; Du kan skj\u00e6re firkanter i deigen med en pizzaskj\u00e6rer, slik at det blir lettere \u00e5 brekke opp i biter etter steking og avkj\u00f8ling.<\/p>\n<p>&#8211; Du kan ogs\u00e5 velge \u00e5 bare brekke rustikke biter av platen n\u00e5r den er stekt og avkj\u00f8lt.<\/p>\n<p>&#8211; Stek knekkebr\u00f8det midt i ovnen i 1\u20131\u00bd time.<\/p>\n<p>&#8211; Ta brettet ut, la det avkj\u00f8les, og l\u00f8sne knekkebr\u00f8det fra bakepapiret.<\/p>\n<p>&#8211; Brekk det store knekkebr\u00f8det i biter, og oppbevar dem i et tett glass.<\/p>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">&#8211; Hvordan vil knekkebr\u00f8det p\u00e5virke tarmen?<\/p>\n<p>&#8211; Alle fr\u00f8ene og kjernene n\u00e5r langt ned i tarmen og skaper god samspill med tarmbakteriene. Du f\u00e5r mange positive helseeffekter og mange naturlige tarmhormoner.<\/p>\n<p>Naturlig Wegovy\t<\/p>\n<p>Sams har tidligere jobbet 15 \u00e5r som forsker og leder i\u00a0Novo<br \/>\nNordisk, selskapet bak det popul\u00e6re vekttapsmiddelet Wegovy.<\/p>\n<p>N\u00e5 er hun aktuell med boka\u00a0\u00abKroppen klarer det selv\u00bb,<br \/>\nder hun forklarer hvordan tarmen, bakteriene og hormonene samarbeider for \u00e5<br \/>\nregulere b\u00e5de vekt, blodsukker og betennelser.<\/p>\n<p>Sams forteller at det er en spesifikk grunn til at boken ble<br \/>\nutgitt n\u00e5. <\/p>\n<p>&#8211; F\u00f8r alle begynner p\u00e5 dyre slankemedisiner, vil jeg l\u00e6re folk<br \/>\nhvordan de kan aktivere sine egne slankehormoner naturlig. <\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/tema\/advarer-mot-framtidsfullmakt-fella-ikke-godkjent\/84499052\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/83523234.webp.webp\" width=\"980\" height=\"441\" title=\"Advarer mot framtidsfullmakt-fella: Ikke godkjent\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        Advarer mot framtidsfullmakt-fella: Ikke godkjent<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">&#8211; Har du ett eksempel p\u00e5 ett slikt hormon?<\/p>\n<p class=\"no_italic m-no_italic font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-italic=\"\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Det vi kjenner best er GLP-1, som stoffet semaglutide i Wegovy og Ozympic etterligner.<\/p>\n<p class=\"no_italic m-no_italic\" data-lab-italic=\"\">&#8211; Ett annet av disse hormonene skilles ut n\u00e5r magesekken er tom. Dette<br \/>\nhormonet beskytter ogs\u00e5 hjerte mot blodpropp. Problemet er at folk flest aldri<br \/>\ner sulten, fordi vi spiser hele tiden, og ofte ultraprosessert mat.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Sams forteller at derfor f\u00e5r disse hormonene aldri sjansen<br \/>\ntil \u00e5 lage dette selv, og derfor er det laget medisiner som etterligner disse<br \/>\nhormonene. For eksempel Wegovy.<\/p>\n<p>&#8211;\u00a0Jeg har jobbet med GLP-1og andre tarmhormoner i mange \u00e5r, og det er<br \/>\nabsolutt noen som trenger slike hjelpemidler, men jeg vil vise folk at kroppen<br \/>\nfaktisk kan lage mange av de samme hormonene selv, helt gratis,\u00a0hvis vi<br \/>\nbare spiser riktig.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Nordstrand understreker at samspillet mellom fermenterbar fiber og levende bakterier er det som gj\u00f8r at kroppen begynner \u00e5 regulere seg selv.<\/p>\n<p>&#8211; Melkesyrebakterier er vesentlig for at fiberen fermenteres til kortkjedede fett, som s\u00e5 stimulerer metthetshormoner som GLP-1 og PYY. Resultatet er mindre sult og lavere kaloriinntak \u2013 uten kamp. Fiber alene er ikke nok, forklarer Nordstrand.\u00a0<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84128051.webp.webp\" width=\"667\" height=\"788\" title=\"MELKESYREBAKTERIER: Er vesentlig for at tarmen skal 'slanke' seg selv forklarer lege Berit Nordstrand. Foto: Morten Haugen Warholm, Studio BERRE\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.85; \"\/><\/p>\n<p>\n        MELKESYREBAKTERIER: Er vesentlig for at tarmen skal &laquo;slanke&raquo; seg selv forklarer lege Berit Nordstrand. Foto: Morten Haugen Warholm, Studio BERRE\n    <\/p>\n<p>Tarmhelse i overgangsalder<\/p>\n<p>Sams understreker at \u00e5 spise riktig er spesielt viktig for kvinner i<br \/>\novergangsalderen.<\/p>\n<p>&#8211; Etter hvert som vi blir eldre, blir kroppen tregere til \u00e5<br \/>\nfjerne overskuddssukker fra blodet. Her hjelper GLP-1. Og n\u00e5r vi spiser slik at vi forer bakteriene, hjelper kroppen GLP-1 oss med \u00e5 holde blodsukkeret stabilt. Da blir det lettere \u00e5 holde vekten.<\/p>\n<p>Den store sabot\u00f8ren<\/p>\n<p>Feilen mange gj\u00f8r, er \u00e5 spise ultraprosessert mat.<\/p>\n<p>&#8211;\u00a0Den ultraprosesserte maten blir tatt opp med en gang,<br \/>\nden g\u00e5r av toget p\u00e5 f\u00f8rste stasjon,\u00a0sier Sams.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Dermed f\u00e5r ikke tarmen gjort jobben sin, og kroppen mister<br \/>\nmuligheten til \u00e5 produsere de hormonene som hjelper oss \u00e5 holde vekten stabil.<\/p>\n<p>Sams mener vi m\u00e5 slutte \u00e5 telle kalorier og heller se<br \/>\np\u00e5\u00a0hva slags kalorier\u00a0vi spiser.<\/p>\n<p>&#8211;\u00a0Noen kalorier deler vi med bakteriene i tarmen. Bakteriene<br \/>\ni tarmen spiser en del av dem f\u00f8r vi gj\u00f8r det. Da f\u00e5r vi f\u00e6rre kalorier selv,<br \/>\nmen blir likevel mette.<\/p>\n<p>-Hvor mange kilo vil man miste p\u00e5 ett \u00e5r?\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Det er veldig individuelt, selvf\u00f8lgelig. Alt fra 5-50 kg p\u00e5 et \u00e5r. Jeg har ikke forskningsresultater p\u00e5 dette.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">N\u00e5r tarmen f\u00e5r riktig mat, skjer det mer enn bare vekttap,<br \/>\nforklarer Sams.<\/p>\n<p>&#8211;\u00a0Tarmen gir oss slankehormoner, ett sterkere immunforsvar<br \/>\nog vitaminer. Bakteriene i tarmen lager antioksidanter og viktige fettsyrer for<br \/>\noss. Vi m\u00e5 samarbeide med dem,\u00a0sier Sams.<\/p>\n<p>Tre enkle r\u00e5d fra Anette Sams<\/p>\n<ol class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">\n<li>Spis hele planter.\u00a0Gr\u00f8nnsaker, k\u00e5l, spinat og salat gir tarmen arbeid og aktiverer slankehormonene.<\/li>\n<li>Unng\u00e5 ultraprosessert mat.\u00a0Den tas opp for raskt og hindrer hormonproduksjonen lengre ned i tarmen.<\/li>\n<li data-lab-font_weight=\"font-weight-normal\" class=\"font-weight-normal m-font-weight-normal\">Gi kroppen pauser.\u00a0Tre m\u00e5ltider om dagen er nok \u2013 la kroppen f\u00e5 tid til \u00e5 produsere hormonene som virker n\u00e5r du ikke spiser.<\/li>\n<\/ol>\n<p>Kunnskap er den beste medisinen<\/p>\n<p>Etter \u00e5tte b\u00f8ker om kosthold og helse er Sams tydelig p\u00e5<br \/>\nsitt budskap:<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Det m\u00e5 ikke v\u00e6re lettere \u00e5 f\u00e5 resept p\u00e5 et dyrt legemiddel<br \/>\nenn \u00e5 f\u00e5 kunnskap om hvordan man kan leve sunnere og hvordan v\u00e5re egne hormoner virker.<\/p>\n<p>Hun h\u00e5per boken vil inspirere flere til \u00e5 stole p\u00e5 kroppens<br \/>\negen biologi. <\/p>\n<p>\u00a0<\/p>\n<p>\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"De siste \u00e5rene er det blitt solgt slankemedisin for milliarder av kroner her i Norge &#8211; og flere&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":213903,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,8350,15,22,23,13,30,28,29,14,16,218,6241,20522,4408,26,27],"class_list":["post-213902","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-forsker","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-pluss","tag-slanking","tag-tarm","tag-tema","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116414121622919304","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/213902","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=213902"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/213902\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/213903"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=213902"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=213902"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=213902"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}